Redigerer Arbeidernes kommunistparti (avsnitt)

=== 1990-årene til 2007 ===
Fra begynnelsen av 1990-årene sluttet partiet å bruke paroler som «proletariatets diktatur» og «væpna revolusjon». Selv om teorien om «proletariatets diktatur» ifølge Lenin var et «nøkkelspørsmål», mente AKP selv at de fortsatt stod fundamentert på revolusjonær marxistisk teori, samtidig som aspekter ved leninismen har vært under kritikk. De hentet momenter fra feministisk, økologisk og anti-eurosentrisk kritikk av marxismen, og integrerte disse elementene i partiets analyse. Endringene var omstridte, men det herskende synet i AKP var at dette er en positiv revidering og «nyvinning» av marxismen.

Landsmøtet i 1990 fjernet (m-l) fra navnet, noe som medførte at utbrytere dannet den partiforberedende organisasjonen [[(marxist-leninistene)]]. Landsmøtet vedtok også den såkalte [[Obrestad-passasjen]] som sa at marxisme, når overført til den politiske virkelighet, nødvendigvis ender i [[despoti]]. Da Rød Valgallianse ble fristilt fra AKP, gikk store deler av høyrefløyen ut av AKP, og ved landsmøtet i 1992 ble denne formuleringen fjernet. I 1991 ble også Klassekampen formelt fristilt fra partiet, ved at en formålsparagraf i avisas vedtekter erstatta det at avisa var "Organ for Arbeidernes Kommunistparti". AKP beholdt likevel aksjemajoriteten i avisa gjennom hele 1990-tallet.

[[Kjersti Ericsson]]s bøker ''Søstre! Kamerater'' (1987) og ''Den flerstemmige revolusjonen'' (1991) har vært blant de viktigste ideologiske bidragene i nittitallets «nyvinningsprosess». Dette har ikke vært ukontroversielt innad i partiet. I [[Terje Valen]]s bok ''Marxistisk renessanse – kommunistisk offensiv'' (1992)<ref>{{Kilde www|url=http://home.online.no/~tervalen/marxbok.htm|tittel=Marxistisk renessanse - kommunistisk offensiv av Terje Valen (arkivert)|besøksdato=2024-01-28|dato=2015-10-30|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2015-10-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151030203701/http://home.online.no/~tervalen/marxbok.htm|url-status=yes}}</ref> skiller Valen mellom to hovedretninger innen feminismen: den borgerlige (som går inn for likestilling innenfor det eksisterende økonomiske systemet) og den som er knyttet til arbeiderklassen og Marx' analyser (og som går inn for kvinnenes frigjøring). Valen tar til orde for en ny analyse av kvinneundertrykkingen ut fra Marx sin fremmedgjøringsteori. Han diskuterer hverdagslivsperspektivet i "Den flerstemmige revolusjonen" og sier at det er resultat av den fremmedgjorte bevissthet og vil føre til utvikling av reformistisk politikk dersom det ikke blir utfylt av en helhetlig forståelse av det kapitalistiske systemet.

Organisatorisk har AKP i større grad forsøkt å rette seg inn mot nye generasjoner av revolusjonære. Etter at en omfattende rekrutteringskampanje ble satt i verk har partiet fra 1997, etter egne utsagn stoppet den entydig nedadgående tendensen som gjorde seg gjeldende siden slutten av 1970-årene.

AKP stilte aldri til valg, men valgte i stedet å samarbeide med RV. I 2005 startet en prosess med mål å slå sammen AKP og RV. Ifølge Klassekampen ble det på ekstraordinært landsmøte i mars 2007 vedtatt sammenslåing med RV og dannelsen av et nytt sosialistisk parti.

Det ekstraordinære landsmøtet i AKP ble som vanlig holdt på hemmelig sted, men dette ble det slutt på etter dannelsen av det nye partiet [[Rødt]]. Når RV og AKP slo seg sammen betydde det også et farvel med såkalt [[demokratisk sentralisme]] og organisering som kommunistisk parti med streng sikkerhetspolitikk. Prinsippet kjennetegnes av hemmelige landsmøter og fravær av sentrale medlemsregistre. Den formelle nedleggelsen av AKP skjedde på landsmøtet 21. april 2007.