Redigerer Araberoppstanden (avsnitt)

=== Juni-september 1916: Innledning ===
[[Fil:Hedschasbahn Uebersichtskarte.png|mini|Osmanene investerte mye på å bygge [[Hijaz-jernbanen]] på begynnelsen av det [[20. århundre]], men den forfalt fort etter araberopprøret i 1916]]
Det osmanske rike kjempet i Midtøstenfelttoget under første verdenskrig på grunn av deres allianse med [[Tysklands historie (1871–1918)|Keiserriket Tyskland]]. Mange arabiske nasjonalistledere i [[Beirut]] og [[Damaskus]] hadde blitt arrestert og deretter henrettet. På grunn av tyrkerne og deres allierte [[sentralmaktene]]s undertrykkelse av araberne inngikk sharif Husayn som leder for de arabiske nasjonalistene rundt 8. juni 1916, den faktiske datoen er ukjent, en allianse med [[Storbritannia]] og [[Frankrike]]. En mystisk, ung arabisk løytnant i den tyrkiske hæren, [[Muhammed Sharif al-Faruqi]], hjalp til med å gjøre alliansedanningen lettere.

Britene forsøkte under første verdenskrig å alliere seg med sa'udiyyah-staten [[Saudi-Arabia|Najd]] under kong [[Ibn Saud av Saudi-Arabia|Abdul Aziz As-Sa'ud]], som var hashemitenes senere kongerike (som de opprettet med Husayn som konge etter å ha [[slaget om Mekka]] i 1916) Hejaz' fiende og lå i nesten kontinuerlig krig med disse for å samle [[Den arabiske halvøy|Arabia]]. Likevel inngikk britene Darin-traktaten med Najd i 1915, hvor sa'udienes land ble et britisk protektorat mot at Najd skulle gå til krig mot omanernes allierte [[Ar-Rashid]] og fikk derfor stor støtte av britene, men As-Sa'ud gjorde ikke dette før i 1920, og to år senere erobret han Rashid-riket.

Husayn hadde omtrent {{formatnum:50000}} væpnede soldater, men under {{formatnum:10000}} av disse hadde rifler. Tegn som tydet på at osmanene ville avsette Husayn ved krigens slutt gjorde at han utvekslet brev med den britiske høykommissæren [[Henry McMahon]], som overtalte ham til å tro at hans støtte til [[trippelententen]] ville bli belønnet med et arabisk rike som inkluderte hele området mellom Egypt og [[Persia]] med unntak av britiske besetninger og interesseområder i [[Kuwait]], [[Aden]] og Syriakysten. De franske-britiske marinestyrkene hadde ryddet [[Rødehavet]] for osmanske kanonbåter tidlig i krigen. 10. juni 1916 angrep 3500 arabere havnebyen [[Jidda]] støttet av britiske krigsskip og sjøfly, og seks dager senere overga den osmanske garnisonen seg. I slutten av september 1916 hadde de arabiske styrkene inntatt kystbyene Rabegh, Yanbu og Qunfida og med støtte fra [[Royal Navy]] tatt 6000 osmanske soldater til fange. 15.000 godt utstyrte osmanske soldater befant seg nå i Hejaz-regionen. I oktober ble de arabiske styrkene slått tilbake med store tap i et direkte angrep mot [[Medina]].