Redigerer Apple Corps (avsnitt)

==Underavdelinger==
Apple Corps opererte innenfor ulike felter, gjennom en rekke underavdelinger, som for det meste var relatert til ulike grener av musikkindustrien.

===Apple Electronics===
'''Apple Electronics''' var en elektronisk avdeling av Apple Corps, grunnlagt som Fiftyshapes Ltd. og styrt av [[freak|duppedingsfreaken]] [[Magic Alex]], alias Yanni Alexis Mardas.

Med intensjoner om å revolusjonere det eleltroniske konsummarkedet, for det meste tuftet på Magic Alex' unike (og, slik det viste seg, kommersielt umulig) design, gjorde den elektroniske avdelingen ingen nytte for seg. Selv en epleformet radio viste seg ikke mulig å produsere innenfor en konkurransedyktig pris, og ble slått ut av [[Panasonic]]s Ball and Chain Radio.

[[Allen Klein]]s opprydding i Apple Corps i 1969 førte til at Magic Alex ble avskjediget. Apple Electronics var offer for de samme idealistiske og upraktiske kreftene som skapte vanskeligheter for selskapet som helhet, inkludert den forestående oppløsning av The Beatles.

Uten noen som helst virksomhet i elektronikkavdelingen etter nedleggelsen ble likevel Apple Electronics et viktig argument i navnetvisten med datagiganten [[Apple Computer]] (Apple Inc.).

===Apple Films===
'''Apple Films''' var Apple Corps’ filmdivisjon. De utga blant annet [[Ringo Starr]]s ''[[Born To Boogie (film)|Born To Boogie]]'' (1972), som er dokumentar om [[Matc Bolan]] og [[T. Rex (band)|T. Rex]]; [[The Beatles]]' [[Yellow Submarine (film)|Yellow Submarine]]; [[George Harrison]]s ''[[The Concert for Bangladesh]]'' (1972); og [[Harry Nilsson]]s ''[[Son of Dracula (1974 film)|Son of Dracula]]'' (1974), en horror-musical hvor også Ringo Starr figurerer på rollelisten. George Harrison produserte Apple-filmen "Little Malcolm and His Struggle Against the Eunuchs", som også inkluderte The Splinters sang Lonely Man, som var sunget inn på Dark Horse Records.

===Apple Publishing===
Apples Music Publisher foregrep selv virksomheten til plateselskapet. En av de første artistene på publiserings agenda var gruppa Grapefruit. Apple utga bandets selvkomponerte sanger fra tidlig på året i 1968, selv om Grapefruits plater ble lansert på RCA.

Apple Publishing Ltd ble også benyttet av [[George Harrison]] og [[Ringo Starr]] i et forsøk på å gjenvinne kontrollen over komposisjonene sine overfor [[Northern Songs]], som ikke honorerte dem stort bedre enn vanlige tekstforfattere. Senere etablerte George Harrison sitt eget [[Harrisongs]], og Ringo Starr [[Startling Music]].

Apples største publiseringssuksesser var trolig The [[Badfinger]] med sangene "No Matter What", "Day After Day" og "Baby Blue", samtlige skrevet av [[Peter Ham|Pete Ham]], og deres "Without You", skrevet av Ham og Tom Evans. "Without You" ble en #1 hit flere steder i verden, først med [[Harry Nilsson]] (1972) og senere med [[Mariah Carey]] (1993). I 2005 mistet imidlertid Apple rettighetene i USA til Ham og Evans’ kompossisjoner .<ref>Dan Matovina, ([[Badfinger]]-biograf and talsmann for Ham and Evans’ etterlatte): ([http://www.mindspring.com/~crimson3/BugDealAnnounce05.html link] {{Wayback|url=http://www.mindspring.com/~crimson3/BugDealAnnounce05.html |date=20080724150438 }})</ref>

Apple tok også vare på publiseringsrettighetene til ulike andre Apple artister, f.eks. [[Yoko Ono]], [[Billy Preston]], Doris Troy og [[Radha Krsna Temple]]. Apple mottok en sto mengde demotaper; noen sanger ble publisert, andre ble utgitt hos andre plateselskaper. Gallagher & Lyle var de eneste som ble engasjert som husdiktere, før de ble medlemmer av bandet [[McGuinness Flint]]. Flere av disse demoinnspillingene har senere blitt samlet på et par Cherry Red-CD-er titulert ''94 Baker Street'' og ''An Apple For The Day''.

===Apple Records og underbruket Zapple Records===
Fra 1968 og videre kom nyutgivelser av The Beatles også på [[Apple Records]], selv om copyrighten forble hos EMI, mens [[Parlophone]]s og [[Capitol Records]]' katalognumre fortsatt hang ved disse. Apple-utgaver av andre artister enn The Beatles, benyttet derimot Apples nummersystem, og copirettighetene ble for det meste ivaretatt av Apple Corps Ltd. Ulikt de ordinære plateselskapene utviklet [[Apple Records]] et eklektisk utvalg av artister fra den indiske sitar guruen [[Ravi Shankar]], den walisiske visesangeren [[Mary Hopkin]], de kommersielle hitmakerne [[Badfinger]], den klassiske komponisten [[John Tavener]], soulartistene Doris Troy og [[Billy Preston]], det avantgardistiske [[Modern Jazz Quartet]], og de religiøse forkynnerne Londons [[Radha Krsna Temple]]. Det ble til og med utgitt en singelplate med de verdenskjente messingblåserne i John Foster & Sons Ltd. [[Black Dyke Mills Band]], med en instrumental, "[[Thingumybob]]", originalkomponert for hornorkesteret, som kjenningsmelodi til en fjernsynskomedie, av [[Paul McCartney]]. Platen ble spilt inn i Victoria Hall i [[Bradford]] 30. juni 1968, med Paul som dirigent, og var den første singelen som utkom på [[Apple Records]]. I tråd med vanlig praksis var platen forsynt med komponistmerket «Lennon-McCartney».

En kortlevd underavdeling, [[Apple Records#Zapple Records|Zapple Records]], ble opprettet for å ta seg av utgivelser av taleplater og avantgard musikk, men ga seg med bare to utgivelser, John Lennon og Yoko Onos ''[[Unfinished Music No.2: Life with the Lions|Life with the Lions]]'', og George Harrisons ''[[Electronic Sound]]''.

===Apple Retail===
[[Fil:Bakerresize.jpg|thumb|350px|left|Applebutikken lå i nr. 94 Baker Street i London.]]
'''Apple Boutique''' var en eksotisk raritetshandel og [[psykedelia|psykedelisk]] motebutikk i [[Baker Street]] 94 i [[London]], og var en av de første forretningsvågestykkene til det nyetablerte Apple Corps. Høsten 1967 sendte John Lennon bud på sin barndomsvenn Pete Shotten, som bestyrte et supermarked i [[Liverpool]] for å få ham til å komme til London som bestyrer av ''Apple Boutique''.<ref>Tom Schultheiss 1980, s. 193.</ref> De åpnet 7. desember 1967 med Jenny Boyd, George Harrisons svigerinne, som en av ekspeditrisene, men butikken stengte dørene for godt allerede 30. juli 1968, på grunn av butikktyverier som påførte forretningen store tap.<ref>Søstrene Patti Harrison og Jenny Boyd startet samtidig en salgsbod kalt Juniper i Antique Market i [[Chelsea]], men ga opp driften av denne bare et halvt år senere, i februar 1969. Tom Schultheiss 1980, s. 215 og 237.</ref> Da ''Apple Boutique'' ikke viste seg profitabel ble det bestemt at de skulle oppgi driften, og hele lagerbeholdningen med kleskolleksjonen ble gitt bort til tilfeldige forbipasserende.

===Apple Studio===
'''Apple Studio''' var bedriftens platestudio, lokalisert til kjelleten i Apple Corps’ hovedkvarter i [[Savile Row]] 3.

Den originale installasjonen, kreert av [[Magic Alex]] i Apple Electronics var bare et eneste ledningsurr, hvor ingenting virket. Den ble gjort istand til innspillingen av [[Let It Be (album)|Let It Be]] i januar 1969 med det resultat at gruppa matte flytte innspillingene til [[Twickenham Studios]] til det var ryddet opp i rotet. Vanlig standard studioutstyr som «patch bay» og «talkback»-system mellom innspillingsrommet og kontrollrommet manglet også. Mot slutten av plate- og filminnspillingen flyttet The Beatles tilbake til Apple Studios med innlånt opptaksutstyr fra [[EMI]]. Forholdene var likevel ikke ideelle. Under opptakene matte de slå av bygningens sentralvarme, som også var anlagt i kjelleren, fordi det ellers ville virke forstyrrende inn på opptakene.

Å rive og gjenskape studiofasilitetene i kjelleren tok 18 måneder, og nødvendiggjorde oppbygging av ‘svevende’ rom; en vanskelig ingeniøroppgave. Arbeidene ble fullført i to trinn, 1970 og 1971. Det gjenoppbygde studioet (inkludert naturlig ekkoværelse) kunne tilby en rekke innspillings- og styringsfasiliter både for mono, stereo og [[quadrofoni]]. I 1971 kostet det £37 pr. time å spille inn plater på 16-spors båndopptaker, £29 pr. time å mikse til stereo, og £12 å lage en 12” masterkopi.

Studioet ble som et hjem for [[Apple Records]]’ stab av artister (selv om også [[Abbey Road Studios]] og andre studioer ble brukt). Også artister som ikke hadde kontrakt med Apple arbeidet med sine innspillinger her, blant disse [[Harry Nilsson]], [[Wishbone Ash]], [[Vivian Stanshall]], [[Lou Reizner]], [[Clodagh Rodgers]], [[Ian Dury|Kilburn and the High Roads]], [[The Sensational Alex Harvey Band]] og [[Marc Bolan]], slik en scene i filmen ''[[Born To Boogie (film)|Born To Boogie]]'' gir vitnesbyrd om.

Da det oppløste The Beatles omsider flyttet kontorene bort fra Savile Row midt på 1970-tallet ble også platestudioet permanent stengt.