Redigerer Apollon (avsnitt)

== Apollons «liv og gjerninger» ==
Da [[Hera]] oppdaget at [[Leto]] var blitt gravid og at hennes ektemann [[Zevs]] var faren, forbannet hun Leta fra å kunne føde på «terra firma» (fast land) eller en hvilken som helst øy. På sine vandringer fant Leto den nydannede flytende øya [[Dilos|Delos]] som verken var fastland eller en riktig øy, og hun fødte der. Øya var omgitt av [[svaner]]. Etterpå festet Zevs Delos til bunnen av havet og gjorde den til en riktig øy. Denne øya ble senere et helligsted for Apollon.

Det er også sagt at Hera kidnappet [[Ilithyia]], gudinnen for barnefødsler, for å forhindre Leto fra å kunne føde. Andre guder lurte Hera til å la Ilithyia gå ved å tilby henne et halsbånd, åtte meter langt og av [[rav]].

Mytologiene er samstemte om at Artemis ble født først og deretter støttet sin mor i å føde Apollon, eller at Artemis ble født en dag før Apollon på øya [[Ortygia]] og at hun hjalp Leto over sjøen til Delos den neste dagen for at Apollon skulle bli forløst. Apollon ble født på den syvende dag (ἡβδομαγενης) i måneden ''Thargelion'' — i henhold til tradisjonen på Delos — eller av måneden ''Bysios'' — i henhold til tradisjonen i Delfi. Den syvende og tolvte, dager som har ny- og fullmåne, ble senere også holdt hellig til Apollons ære.

=== Fire dager gammel dragedreper ===
[[Fil:Apollo Tityos Leto Louvre G375.jpg|thumb|Apollon dreper Tityos.<br />Urne fra ca. 450 f.Kr.]]
Hera sendte den [[Ktoniske guder|ktoniske]] [[drage]]n [[Python (mytologi)|Python]] som levde i Delfi ved siden av en kilde for å jage Leto til døde over hele verden. For å kunne beskytte sin mor ba Apollon smedguden [[Hefaistos]] om bue og piler. Etter å ha fått disse fikk Apollon slangen innstengt i hulen i Delfi.<ref>McLeish, Kenneth: ''Children of the Gods'', side 32.</ref> Apollon var fire dager gammel da han drepte Python i hulen. Dette var den kilden som ga fra seg damp som førte til at orakelet i Delfi kunne gi profetier. Apollon drepte Python, men ble straffet for det, ettersom slangen var et av [[Gaia]]s barn.

Hera sendte da kjempen [[Tityos]] for å få Leta drept. Denne gangen gikk Apollon sammen med sin søster Artemis for å beskytte moren. I løpet av slaget kom Zevs endelig til hjelp og kastet Tityos nedover til underverdenen [[Tartaros]]. Der ble han festet til steingulvet, dekket et område som utgjorde 36&nbsp;km, og hvor to [[gribb]]er hver dag spiste av leveren hans.

=== Admetos ===
Zevs felte Apollons sønn [[Asklepios]] med et lynnedslag for å ha vekket [[Hippolytos]] til livet fra døden (og med det overskredet [[Themis]] (les, orden) ved å stjele fra [[Hades]] det som var hans). Deretter drepte Apollon som hevn [[Kyklop]] som hadde smidd Zevs' lyn. Apollon ville ha blitt forvist til Tartaros for alltid, men ble isteden dømt til et års hardt arbeid som straff, takket være at hans mor Leto grep inn. I løpet av denne tiden tjenestegjorde han som gjeter for kong [[Admetos]] av Ferai i [[Thessalia]]. Admetos behandlet Apollon godt og ble som gjenytelse gitt store fordeler av guden.

Apollon hjalp Admetos med å vinne [[Alkestis]], datter av kong [[Pelias]] og lyktes senere med å overbevise Skjebnen om å la Admetos leve ut over sin tid. Vilkåret var at en annen måtte ta Admetos' plass, men da det ble tid for Admetos å dø nektet hans foreldre, som han hadde antatt ville være glade for å dø i hans sted, å samarbeide. Isteden tok Alkestis hans plass, men [[Herakles]] greide å «overtale» [[Thanatos]], dødsguden, å sende henne tilbake til de levendes verden.

=== Trojakrigen ===
Apollon skjøt piler infisert med pest mot den greske leirplassen i løpet av [[den trojanske krig|trojakrigen]] som gjengjeldelse for [[Agamemnon]]s fornærmelser mot [[Khryses]]. Apollons krevde at Khryses' datter [[Khryseis]] måtte settes fri. Grekerne føyde seg, noe som indirekte førte til [[Akilles]]' raseri, noe som er kjernen i ''[[Iliaden]]''.

Da [[Diomedes]] skadet [[Aineias|Æneas]] (''Iliaden'') kom Apollon til hans redning. Først forsøkte [[Afrodite]] å redde ham, men Diomedes skadet også henne. Æneas ble deretter skjult i en sky av Apollon som tok fraktet ham til [[Pergamos]], et hellig sted i [[Troja]].

Apollon hjalp også [[Paris (mytologi)|Paris]] med å drepe Akilles ved å lede pilen fra hans bue inn i Akilles' hæl. En tolkning av hans motiv er at det var i hevn for Akilles' helligbrøde. Akilles hadde drept [[Troilos]], Apollons sønn med [[Hekabe]], på selve alteret i Apollons eget tempel.

=== Niobe ===
Niobe, en dronning av [[Theben (Hellas)|Theben]] og hustru av en av Zevs' sønner, [[Amphion]], skrøt av at hun var bedre enn Leto ettersom hun hadde fjorten barn (niobidene), syv sønner og syv døtre, mens Leto kun hadde én av hver.

Apollon drepte hennes sønner mens de øvde seg i idretter, inntil den siste ba for sitt liv. Hans søster Artemis drepte Niobes døtre. Apollon og Artemis brukte forgiftede piler for å drepe dem. I noen versjoner av myten ble et antall niobider spart, vanlisvis [[Kloris]]. Amphion skal, ved synet av sine døde sønner, enten ha drept seg selv og blitt drept av Apollon etter å ha sverget hevn. En knust Niobe flyktet til fjellet [[Sipylos]] i [[Lilleasia]] og ble forvandlet til stein mens hun gråt. Hennes tårer dannet elven [[Achelos]]. Zevs gjorde menneskene i Theben til stein slik at ingen begravde niobidene før den niende dagen etter deres død, da gudene selv gravla dem.

=== Elskere og barn ===
[[Fil:Jakob Auer 001.jpg|thumb|''Apollon og Dafne'', statuett av [[Jakob Auer]] i elfenbein fra 1688/1690. Den skildrer det øyeblikk hvor Apollon fanger Dafne; til hans sorg blir hun forvandlet til et tre.]]
[[Fil:Piero del Pollaiolo (attr.) Apollo and Daphne.jpg|thumb|[[Apollon og Dafne]].<br /> [[Piero del Pollaiuolo]], sent 1400-tall]]
[[Fil:Hyacinthus.jpg|thumb|''Apollo og Hyakinthos''<br />Jacopo Caraglio; italiensk gravering fra 1500-tallet.]]

Kjærlighetsaffærene som tilskrives Apollon tilhører en sen fase i utviklingen av den greske mytologien.<ref>Kerenyi, Karl: ''The Gods of the Greeks''. 1951. Side 140: «Kjærlighetshistoriene i seg selv ble ikke fortalt før senere».</ref> Deres fargerike, [[Anekdote|anekdotiske]] kvaliteter har gjort dem til favoritter blant malere siden [[renessansen]] slik at de står fram som mer prominente i den moderne forestilling. Svært få av de [[Erotikk|erotiske]] forbindelsene fører noe godt med seg, men ofte død og elendighet til de involverte.

Fortellingen om [[Apollon og Dafne]] fortelles i flere varianter. Apollon jagde [[nymfe (mytologi)|nymfe]]n [[Dafne]], datter av elveguden [[Peneios (guddom)|Peneios]], som hadde hånet ham. I [[Publius Ovidius Naso|Ovids]] versjon, beregnet på et romersk publikum, erter ''Phoebus Apollon'' [[Eros|Cupido]] for å leke med en voksen manns våpen. Cupido hevner seg ved å skyte en gullpil i Apollon, og samtidig skyte en blypil i Dafne. De to ulike pilene gjorde at Apollon ble forelsket i Dafne, mens hun ble frastøtt av Apollon. Når Dafne blir jaget av den kåte Apollon ber hun til jordmoderen, eller alternativt til sin far, elveguden, om hjelp, og han forandrer henne til et laurbærtre som siden ble hellig for Apollon.

Apollon hadde en affære med en menneskelig prinsesse ved navn [[Leukothea]], datter av [[Okeanos]] og søster av [[Klytia]]. Leukothea elsket Apollon som forkledde seg som Leukotheas mor for å få tilgang til hennes soverom. Klytia, sjalu på sin søster da hun ville ha Apollon for seg selv, fortalte Okeanos sannheten, og forrådte således sin søsters tillit. Rasende ga Okeanos ordre om at Leukothea skulle begraves levende. Apollon nektet å tilgi Klytia for å ha forrådt hans elskede, og den sørgende Klytia visnet og døde langsomt. Apollon forvandlet henne til [[solsikke]] som hver dag følger solen.

[[Marpessa av Aitolia|Marpessa]] ble kidnappet av [[Idas]], men ble også begjært av Apollon. Zevs fikk henne til å velge mellom dem, og hun valgte da Idas av den grunn at Apollon, som udødelig, ville gå trett av henne når hun ble gammel.

[[Kastalia]] var en nymfe som Apollon elsket. Hun flyktet fra ham og stupte ut i en kilden ved Delfi ved foten av fjellet [[Parnassos]] som er navngitt etter henne. Vann fra denne kilden var hellig og ble benyttet til å rense templene i Delfi og inspirere poeter.

Med [[Kyrene (mytologi)|Kyrene]] hadde Apollon en sønn ved navn [[Aristaios]] som ble en hyrdegud og beskytter av krøtter, frukttrær, jakt, jordbruk og bihold. Han var en [[kulturhelt]] (mytologisk helt som ble dyrket av en spesiell gruppe) som lærte menneskeheten kunnskapen om [[meieri]] og bruken av nett og feller i jakt, foruten å kultivere [[oliven]]. Kyrene hadde kommet i nærkamp med en løve og Apollon ble da forelsket i henne. Han tok henne med seg til [[Nord-Afrika]] og grunnla byen [[Kyrene (by)|Kyrene]] i [[Libya]] etter henne.

Med [[Hekabe]], hustru til kong [[Priamos]] av Troja, fikk Apollon en sønn kalt for [[Troilos]]. Et orakel spådde at Troja ville ikke bli beseiret så lenge Troilos nådde alderen av tyve år levende. Han ble da tatt i bakhold av [[Akilles]] og drept.

Apollon ble også forelsket i [[Kassandra]], datter av kong [[Priamos]] og dronning [[Hekabe]] av Troja, og halvsøster av Troilos. For å forføre henne lovte han Kassandra spådomskunsten, men hun avviste ham etterpå. Rasende ga Apollon henne likevel evnen til å kjenne framtiden, men med den forbannelse at hun bare kunne se framtidige tragedier og at ingen ville tro henne.

[[Koronis]], datter av [[Phlegyas]], konge av [[Lapithere|lapithene]], var en annen av Apollons erotiske forbindelser. Mens hun var gravid med Apollons sønn [[Asklepios]] ble Koronis forelsket i [[Ischys]], sønn av [[Elatos]]. En [[kråke]] informerte Apollon om hva som var på gang, men han trodde ikke på fuglen og gjorde alle kråker svarte (hvor de tidligere hadde vært hvite) som straff for å spre falske rykter. Da han fant ut den rette sammenhengen sendte han sin søster Artemis for å drepe Koronis (i andre versjoner dreper han henne selv). Som et resultat gjorde han kråkene hellige og da dem oppgaven med å kunngjøre viktige dødsfall. Apollon reddet barnet og ga ham til [[kentaur]]en [[Kheiron]] for fostring. Phlegyas var rasende over sin datters død og brente Apollontempelet i Delfi og da drepte Apollon ham for ugjerningen.

I [[Evripides]]' drama ''[[Ion (Evripides)|Ion]]'' blir Apollon far til [[Ion (gresk mytologi)|Ion]] med [[Kreusa]], hustru til [[Xuthos]]. Kreusa forlot Ion i villmarken, men Apollon ba Hermes berge barnet og føre ham til orakelet i Delfi hvor han ble oppfostret av en prestinne.

En annen av hans forbindelser var med [[Akanta]], ånden til [[akanthus]]treet. Da hun døde forvandlet Apollon henne til en solelskende plante.

=== Mannlige elskere ===
Apollon, som fremsto som personifiseringen av den evige skjeggløse ynglingen ([[kouros]]), var den mest aktive av alle de greske gudene når det gjaldt kjærlighetsforhold til andre menn. De homoerotiske historiene kan ha sin forklaring i at Apollon var gud for ''[[palaestra]]'', det atletiske samlingsstedet for unge menn, hvor de kom sammen for å konkurrere nakne. Mange av Apollons mannlige elskere led tragiske død som resultat av uhell.

[[Hyakinthos]] var en av Apollons mannlige elskere. Han var en prins fra [[Sparta]], vakker og atletisk. Paret kastet [[diskos]] da en av disse kastet av Apollon ble blåst ut av kurs av en sjalu [[Zephyros]]. Den traff Hyakinthos i hodet og drepte ham øyeblikkelig. Da Hyakinthos døde ble Apollon etter sigende fylt med sorg og i raseri omdannet han Zephyros til en vind slik at han aldri kunne berøre eller snakke med noen igjen. Av Hyakinthos' blod skapte Apollon en blomst som ble navngitt etter ham som et minne om hans død, og hans tårer flekker blomsterbladene med άί άί, det vil si «akk og ve», et utrop for å uttrykke bedrøvelse og sorg. Hyakinthos' festival var en feiring i Sparta.

En annen mannlige elsker var [[Kyparissos]], en etterkommer av [[Herakles]]. Apollon ga ham en tam [[dåhjort]] som følge, men Kyparissos drepte dyret ved et uhell med et kastespyd da det lå og sov. Kyparissos ba Apollon om å la hans tårer falle til evig tid og Apollon innvilget ønsket ved å forhandle ham til et tre navngitt etter ham. Treets [[sevje]] skal i sitt vemod ha formet tåredråper på trestammen.

[[Fil:Hermes Maia Staatliche Antikensammlungen 2304.jpg|thumb|left|Hermes og hans mor Maia. Amfora fra ca. 500 f.Kr.]]
=== Hermes skaper lyren ===
Fortellingen om Hermes finnes i [[den homeriske hymne]]n til Hermes. [[Hermes]] ble født på fjellet [[Kyllini]] i [[Arkadia]]. Hans mor, [[Maia (gudinne)|Maia]], hadde i all hemmelighet blitt gjort gravid av Zevs.

Maia tullet den nyfødte inn i klede, men Hermes slapp unna da hun sov. Hermes løp til [[Thessalia]] hvor Apollon hadde sine krøtter på beiting. Den nyfødte Hermes stjal flere av hans kuer og tok dem med til en hule i skogen i nærheten av [[Pylos]] og dekket deres spor. I hulen fant han en [[skilpadder|skilpadde]] som han drepte, fjernet det som var på innsiden og av kyrenes innvoller og skilpaddens skall konstruerte han den første [[lyre]]. Apollon klagde til Maia at hennes sønn hadde stjålet hans kyr, men Hermes hadde allerede hadde kommet tilbake til morens kleder og Maia nektet å tro på Apollons anklager. Zevs blandet seg inn, hevdet at han hadde sett hendelsene, og tok Apollon i forsvar. Hermes begynte da å spille musikk på lyren han hadde oppfunnet. Apollon, guden for musikk, ble forelsket i instrumentet og tilbød å bytte lyren mot kyr. Således ble Apollon en mester med lyren.
[[Fil:Apollon & Marsyas.jpg|thumb|left|Apollon og Marsyas. <br />Relieff, 4. årh f.Kr.]]

=== Musikalsk kappestrid mot Pan og Marsyas ===
'''Pan''' var dristig nok til å sammenligne sin musikk med Apollons, og utfordret ham til en konkurranse om hvem som var best. Fjellguden [[Tmolos]] ble valgt som oppmann. Pan blåste på sine piper, og med hans rustikke melodi ga han stor tilfredsstillelse til seg selv og sin trofaste følgesvenn [[Midas]] som var til stede. Deretter strøk Apollon strengene på sin lyre. Tmolos erklærte straks seieren til Apollon, og alle, unntatt Midas, var enig i dommen. Midas protesterte og stilte spørsmål ved rettferdigheten i avgjørelsen. Forarget over klagene skapte Apollon [[villesel|esel]]ører på samtlige.
[[Fil:Titian - The Flaying of Marsyas.jpg|thumb|''Flåingen av Marsyas''. <br />[[Titian]], ca. 1570-1576.]]
[[Marsyas]] var en [[satyr]] som utfordret Apollon i musikk. Han hadde funnet en [[aulos]], dobbeltfløyte, som var blitt lagt til side etter at den var blitt oppfunnet av Atene, ettersom den hadde fått kinnene til å bli oppblåste. Konkurransen ble bedømte av [[muse]]ne. Etter at de begge hadde opptrådt ble de begge erklært likestilte i dyktighet inntil Apollon besluttet at de begge skulle spille og synge på samme tid. Da Apollon spilte lyre var det ganske lett for ham å gjøre, men det var umulig for Marsyas å spille og synge samtidig. Apollon ble erklært som vinner på grunn av dette. Deretter flådde Apollon Marsyas levende i en hule i nærheten av [[Kelainai]] (Celaenæ) i [[Frygia]] for hans [[hybris]] ved å utfordre en gud. Han naglet deretter Marsyas’ lodne skinn til et furutre i nærheten. Marsyas' blod ble forvandlet til elven [[Marsyas (Frygia)|Marsyas]]. I en annen versjon av historien vant  Apollon fordi han kunne spille sitt instrument, lyren, opp ned. Marsyas kunne ikke gjøre dette med sitt instrument, dobbeltfløyten, og Apollon hengte ham deretter opp i et tre og flådde ham levende.<ref>Cavendish, Richard: ''Man Myth and Magic: An Illustrated Encyclopedia of the Supernatural''. 1970</ref>

Apollon hadde også en lyrekonkurranse med sønnen [[Kinyras]]. Kinyras tok sitt eget liv da han tapte.

=== Andre bragder ===
Apollon ga ordre via orakelet i Delfi at [[Orestes (mytologi)|Orestes]] skulle drepe sin mor [[Klytaimnestra]] og hennes elsker [[Aigisthos]]. Orestes ble straffet voldsomt av [[Erinyere|erinyerne]] ([[furie]]r, de kvinnelige personfiseringene av [[hevn]]) for denne forbrytelsen. Nådeløst forfulgt av furinene ba Orestes om hjelp fra [[Athene]] som besluttet at han skulle bli dømt av en jury av sine egne og med Apollon som hans forsvarer.

I ''[[Odysseen|Odysséen]]'' lander [[Odyssevs]] og hans overlevende mannskap på en øy hellig for [[Helios]], solguden, hvor han holdt sine hellige kyr. Selv om Odyssevs advarer sine menn (slik [[Teiresias]] og [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]] hadde fortalt ham), drepte de og spiste en del av kyrne og Helios fikk Zevs til ødelegge skipet og hele mannskapet, Odyssevs unntatt.

Apollon drepte [[aloidene]] da de forsøkte å storme Olympen, gudenes eget fjell [[Olympos]].

Det ble også sagt at Apollon red på ryggen av en [[svaner|svane]] til landet til [[hyperboreer]]ne i løpet av vintermånedene, en svane som han også lånte ut til sin elsker Hyakinthos til å ri på.

Apollon gjorde [[Kifisos]] (Cephissus) om til et [[havmonster]].