Redigerer Antropocen (avsnitt)

== Påvirkningens karakter ==
{{hoved|Menneskelig innvirkning på naturmiljøet}}

Diskusjonen innenfor vitenskapen om hva antropocen egentlig innebærer føres innenfor mange forskjellige disipliner. Antropocen har politiske implikasjoner ved at menneskets påvirkning av jorden ikke bare er betydelig, men kan sees på som for stor og derfor bør reduseres. Den omfattende diskusjonen rundt epokens start belyser forholdet mellom mennesket, samfunnet og det naturgitte. I tillegg kommer vurderinger av hva endringene kan bety for fremtiden.<ref name=SEH />

Den romersk forfatteren og naturforskeren [[Plinius den eldre]] (23–79) var en av de som tidlig var bekymret for menneskenes endring av naturmiljøet. Han var opprørt over at steinhuggere hentet ut marmor fra Alpene, ettersom han mente at fjellkjeder var jordens ryggrad og at de derfor ikke burde brukes til bygninger, fliser eller andre luksusprodukter.<ref name=SEH />

=== Biodiversitet ===
{{hoved|Den sjette masseutryddelse|Tap av biologisk mangfold}}

[[Fil:Red Colobus 7.jpg|mini|Røde kolobusaper ([[bladaper]]) er svært følsomme for jakt og habitatødeleggelse, og har blitt referert til som den mest truede gruppen av [[primater]] i Afrika.<ref>Mittermeier, R. A., Ratsimbazafy, J., Rylands, A. B., Williamson, L., Oates, J. F., Mbora, D., Ganzhorn, J. U., Rodríguez-Luna, E., Palacios, E., Heymann, E. W., Kierulff, M. C. M., Yongcheng, L., Supriatna, J., Roos, C., Walker, S., & Aguiar, J. M. (2007). ''Primates in Peril: The World’s 25 Most Endangered Primates, 2006–2008.'' Primate Conservation 2007 (22): 1-40</ref>{{byline|Olivier Lejade}}]]

Den menneskelige påvirkningen på biologisk mangfold er en av de viktigste kjennetegnene med antropocen.<ref>{{Cite book |last=McNeill |first=J.R. |chapter=Global Environmental History: The first 150,000&nbsp;years |editor1=McNeill, J. R. |editor2=Mauldin, E.S. |title=A Companion to Global Environmental History |pages=3–17 |publisher=Wiley-Blackwell |year=2012 |isbn=978-1-444-33534-7 |chapter-url=https://www.wiley.com/en-gb/A+Companion+to+Global+Environmental+History-p-9781444335347}}</ref> Mennesket står bak det som i flere sammenhenger kalles jordens sjette store utryddelse.<ref>{{cite book |last1=Leakey |first1=Richard |first2=Roger |last2=Lewin |title=The Sixth Extinction: Patterns of life and the future of humankind |url=https://archive.org/details/sixthextinctionb00leak |url-access=registration |publisher=Doubleday |location=London |year=1995}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.nbcnews.com/science/environment/scientists-build-case-sixth-extinction-say-it-could-kill-us-n378586 |title=Scientists build case for 'Sixth Extinction' ... and say it could kill us |first=Alan |last=Boyle |publisher= NBC News | accessdate= 3. desember 2019 }}</ref> Naturens evolusjon sørger for at nye arter utvikles, mens andre dør ut. De fleste eksperter er enige om at menneskelige aktiviteter gjør at artsutryddelsen skjer raskere. Den nøyaktige hastigheten er usikker, men kanskje er den 100 til 1000 ganger større enn den normale utryddelsesgraden.<ref>{{cite news |url=https://www.bbc.co.uk/news/science-environment-13335683 |work=BBC News| name = Falcon-Lang, Howard | title=Anthropocene: Have humans created a new geological age? |date=10. mai 2011 | accessdate= 3. desember 2019}}</ref> Flere av de tidligere geologiske epokene karakteriseres av omfattende artsutryddelser, men også at nye utviklet seg. Om antropocen virkelig vil utvikle seg til samme omfang som tidligere masseutryddelser er usikkert.<ref name=SEH /> Noen forskere mener at jordens biodiversitet ville ha fortsatt med [[eksponentiell vekst]] om menneskelig påvirkning ikke fantes.<ref name="SahneyBentonFerry2010"/>

En studie fra 2010 fant at «marint planteplankton, altså små alger som utgjør omtrent halvparten av jordens totale fotosyntetiske biomasse, har sunket betydelig i verdenshavene det siste århundret. Fra 1950 har algebiomassen blitt redusert med rundt 40 %, sannsynligvis på grunn av økende temperatur i havet forårsaket av global oppvarming».<ref name=Schiermeier2010>{{cite journal |url=http://www.nature.com/news/2010/100728/full/news.2010.379.html |title=Ocean greenery under warming stress |journal=Nature |accessdate= 3. desember 2019 |doi=10.1038/news.2010.379 |year=2010 |last1=Schiermeier |first1=Quirin}}</ref> Reduksjonen har fortsatt de siste årene.<ref name=Schiermeier2010/>

Menneskelig predasjon (spise andre dyr) blir omtalt som en unik hendelse i jordens historien. I så måte er mennesket en «superpredator» i global skala, med predasjon av voksne individer av andre [[toppkonsument]]er (individer øverst i [[næringskjede]]ne) og med utbredt innvirkning på næringskjeden i hele verden.<ref>{{Cite journal |title=The unique ecology of human predators |journal=Science |date=21. august 2015 |issn=0036-8075 |pmid=26293961 |pages=858–860 |volume=349 |issue=6250 |doi=10.1126/science.aac4249 |first1=Chris T. |last1=Darimont |first2=Caroline H. |last2=Fox |first3=Heather M. |last3=Bryan |first4=Thomas E. |last4=Reimchen |bibcode=2015Sci...349..858D}}</ref> En studie publisert i 2017 av Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS) beskrev en «biologisk utslettelse» som rettferdiggjør tittelen «den sjette messeutryddelsen». Studien antydet at så mye som 50 % av alle dyreindivider som har eksistert på jorden allerede er utryddet.<ref>{{cite journal |last1=Ceballos |first1=Gerardo |last2=Ehrlich |first2=Paul R |last3=Dirzo |first3=Rodolfo |date=23. mai 2017 |title=Biological annihilation via the ongoing sixth mass extinction signaled by vertebrate population losses and declines |journal=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America |volume=114 |issue=30 |pages=E6089–E6096 |doi=10.1073/pnas.1704949114 |pmc=5544311 |pmid=28696295 |quote=Much less frequently mentioned are, however, the ultimate drivers of those immediate causes of biotic destruction, namely, human overpopulation and continued population growth, and overconsumption, especially by the rich. These drivers, all of which trace to the fiction that perpetual growth can occur on a finite planet, are themselves increasing rapidly.}}</ref><ref>{{cite news |last=Sutter |first=John D. |date=11. juli 2017 |title=Sixth mass extinction: The era of 'biological annihilation' |url=http://www.cnn.com/2017/07/11/world/sutter-mass-extinction-ceballos-study/index.html |publisher=CNN |access-date= 3. desember 2019 }}</ref> En annen studie publisert i ''PNAS'' i mai 2018 påstod at etter at sivilisasjonen oppstod, har {{nowrap|83 %}} av alle ville pattedyr forsvunnet. I dag utgjør husdyr opptil {{nowrap|60 %}} av total biomasse av alle pattedyr på jorden, fulgt av mennesker med {{nowrap|36 %}} og ville dyr de resterende {{nowrap|4 %}}.<ref>{{cite news |last= Carrington |first=Damian |date=21. mai 2018 |title=Humans just 0.01% of all life but have destroyed 83% of wild mammals – study |url=https://www.theguardian.com/environment/2018/may/21/human-race-just-001-of-all-life-but-has-destroyed-over-80-of-wild-mammals-study |newspaper=The Guardian |access-date= 3. desember 2019 }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Baillie |first1=Jonathan |last2=Ya-Ping |first2=Zhang |date=14. september 2018 |title=Space for nature |journal=Science |volume=361 |issue=6407 |pages=1051 |doi=10.1126/science.aau1397 |bibcode=2018Sci...361.1051B}}</ref> I henhold til rapporten ''[[Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services]]'' utgitt av [[FNs naturpanel]], er {{nowrap|25 %}} er alle plante- og dyrearter truet av utryddelse.<ref>{{cite news |last=Watts |first=Jonathan |date=6. mai 2019 |title=Human society under urgent threat from loss of Earth's natural life |url=https://www.theguardian.com/environment/2019/may/06/human-society-under-urgent-threat-loss-earth-natural-life-un-report |newspaper=[[The Guardian]] |access-date=10. mai 2019 }}</ref><ref>{{cite news |last=Plumer |first=Brad |title=Humans are speeding extinction and altering the natural world at an 'unprecedented' pace |url=https://www.nytimes.com/2019/05/06/climate/biodiversity-extinction-united-nations.html |date=6. mai 2019 |newspaper=[[The New York Times]]  |access-date= 3. desember 2019}}</ref><ref>{{cite web |department=Media Release |title=Nature's dangerous decline 'unprecedented'; Species extinction rates 'accelerating' |url=https://www.ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment |date=6. mai 2019 |publisher=Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services |access-date=3. desember 2019}}</ref>

=== Biogeografi ===
Varig endring av utbredelsen av organismer på grunn av menneskelig påvirkning setter spor i [[Biostratigrafi|geologiske lag]] (biostratigrafi). Forskere har dokumentert at mange arter er i bevegelse til regioner som tidligere var for kalde for dem, ofte i raskere tempo enn først antatt.<ref>{{cite web| title = Climate change driving species out of habitats much faster than expected |url = https://www.theguardian.com/environment/2011/aug/18/climate-change-species-habitats |website = The Guardian |date=18. august 2011 | accessdate = 5. desember 2019 |first = Fiona |last = Harvey |first2 = Environment |last2 = Correspondent}}</ref> Dette har delvis skjedd som et resultat av endret klima, men også på grunn av oppdrett og fiske, og ved utilsiktet innføring av [[Fremmed art|fremmede arter]] til nye områder (via for eksempel import av matvarer, [[ballastvann]] og utsetting av dyr).<ref name="Science2016" /> Økosystemet i hele [[Svartehavet]] kan for eksempel ha endret seg i løpet av de siste {{formatnum:2000}} årene. Årsaken er tilførsel av næringsstoffer og silisiumdioksid fra erodering av avskogede landområder langs [[Donau]].<ref name="NYT2">{{cite web|url=https://green.blogs.nytimes.com/2012/09/14/from-ancient-deforestation-a-delta-is-born/?mtrref=medievalnews.blogspot.com&gwh=9307CBFBCA9FB22CB218D9D3E736777B&gwt=pay&assetType=REGIWALL |last=Nuwer|first=Rachel|website=The New York Times|title=From Ancient Deforestation, a Delta Is Born|date=14. september 2012 | accessdate=5. desember 2019}}</ref><ref name="Gaynor">{{cite journal |last1= Gaynor|first1=Kaitlyn M.|display-authors=etal. |year=2018 |title=The influence of human disturbance on wildlife nocturnality|journal=Science |volume=360 |issue= 6394 | pages=1232–1235 | doi=10.1126/science.aar7121 | pmid=29903973 | bibcode=2018Sci...360.1232G }}</ref>

Forskere har påvist at befolkningsvekst og stadig større menneskelig aktivitet har resultert i at mange dyrearter som normalt er aktive om dagen, som elefanter, tigre og villsvin går over til å bli [[Nattdyr|nattaktive]]. Dette for å unngå å bli forstyrret av mennesker.<ref name="Gaynor"/><ref>{{cite news |last= Brennan|first=William|date=1. oktober 2018 |title=When Animals Take the Night Shift|url=https://www.theatlantic.com/magazine/archive/2018/10/up-all-night/568291/|work=[[The Atlantic]] |access-date=5. desember 2019}}</ref>

=== Klimaendring ===
{{Hoved|Global oppvarming}}

[[Fil:5 9 16 Andrea TempSpiralEdHawkins.gif|mini|Animasjon som viser endring av global gjennomsnittlig overflatetemperatur fra 1850 til 2016. <small>Kilde: Ed Hawkins, National Centre for Atmospheric Science at the University of Reading.</small>]]

En geologisk endring som følge av menneskelig aktivitet er økte nivåer av [[Jordens atmosfære|atmosfærisk]] [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>). I løpet av [[istiden|istidssyklusene]] den siste millionen av år har naturlige prosesser ført til variasjon av CO<sub>2</sub>-innholdet i atmosfæren med omtrent 100 [[Parts per million|ppm]] (variasjon mellom 180 ppm og 280 ppm).<ref name=":0"/> I 2013 har de menneskeskapte nettoutslippene av CO<sub>2</sub> ført til økning av konsentrasjon med en tilsvarende mengde: Fra 280 ppm (holocen eller preindustriell «likevekt») til over 400 ppm,<ref>{{cite web |url=http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/global.html |title=ESRL Global Monitoring Division – Global Greenhouse Gas Reference Network |author=ESRL Web Team |website=noaa.gov |accessdate=5. desember 2019 }}</ref> med en stadig økende trend.<ref name=":0">{{cite web |url=https://climate.nasa.gov/vital-signs/carbon-dioxide/ |title=NASA Global Climate Change – Vital Signs of the Planet – Facts – Carbon Dioxide |date=7. november 2016 | accessdate=5. desember 2019}}</ref> Denne endringen av jordens klimasystem er signifikant fordi det skjer mye raskere,<ref>{{cite news |author= Amos, Jonathan |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/5314592.stm |date=4. september 2006 |title=Deep ice tells long climate story |work=BBC News |access-date= 5. desember 2019 |quote=The 'scary thing', [Dr.&nbsp;Wolff] added, was the rate of change now occurring in CO<sub>2</sub> concentrations. In the core, the fastest increase seen was of the order of 30&nbsp;parts per million (ppm) by volume over a period of roughly 1,000&nbsp;years. The last 30&nbsp;ppm of increase has occurred in just 17&nbsp;years. We really are in the situation where we don't have an analogue in our records.}}</ref> og i større grad enn ved tidligere lignende endringer. Mesteparten av denne økningen skyldes bruk av [[fossilt brensel]] som [[kull]], [[Petroleum|olje]] og [[Naturgass|gass]], og i en viss grad også sementproduksjon og endringer i arealbruk (for eksempel [[avskoging]]).

=== Geomorfologi ===
[[Fil:Ben Nevis - panoramio - Stuart Locke.jpg|mini|Menneskelig virksomhet i [[Storbritannia]] fra 1800 til rundt 2000  har flyttet mer jordmasse enn fire ganger volumet av [[Ben Nevis]], det største fjellet i på øygruppen.<ref name="ES" />]]

Naturlige geologiske prosesser fører til transport av stein, jord og grus. Menneskelig aktivitet i moderne tid er så omfattende at mer jordmasser flyttes per år enn alle andre geologiske prosesser utfører tilsammen.<ref name="ES" /> Den menneskelige virksomheten som går ut på å flytte store jordmasser for agrikultur er ett av kjennetegnene ved antropocen.{{sfn|Parikka|2013|p=44}}

Kunstig [[drenering]] vil ha konsekvenser som vil vedvare over geologisk tid over store deler av alle kontinenter. Drenering har sammenheng med blant annet små og store veier som krever tilpassing av landskapet. Direkte endringer i formen av jordoverflaten ved menneskelige aktiviteter (for eksempel steinbrudd og opparbeiding av landskapet) er eksempler på andre endringer.

[[Fil:Mostar interchange concrete stalactites.jpg|mini|En [[stalaktitt]]lignende drypp-<br />steinformasjon i et [[betong]]tak, er et eksempel på en prosess som ikke tidligere har skjedd før mennesket begynte med endring av jordoverflaten. Det representerer en unik prosess i antropocen.<ref>{{Cite journal |last1=Dixon |first1=Simon J. |last2=Viles |first2=Heather A. |last3=Garrett |first3=Bradley L. |title=Ozymandias in the Anthropocene: The city as an emerging landform |date=21. juni 2017 |journal=Area |volume=50 |pages=117–125 |doi=10.1111/area.12358 |issn=1475-4762 | usb = https://rgs-ibg.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/area.12358}}</ref><ref name=SmithGK2016>{{cite journal |last=Smith |first=G.K. |date=April 2016 |title=Calcite straw stalactites growing from concrete structures|journal=Cave and Karst Science |volume=43 |issue=1 |pages=4–10 |url=http://bcra.org.uk/pub/candks/index.html |accessdate=14. juni 2018}}</ref>]]

=== Andre påvirkninger og irreversible endringer ===
Mennesket påvirker i moderne tid jorden på utallige måter. Av større endringer som ikke er nevnt over nevner [[De forente nasjoner]]:<ref name=SEH /><ref name=UN>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.un.org/sustainabledevelopment/blog/2019/05/nature-decline-unprecedented-report/ | tittel= UN Report: Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating’ | besøksdato= 21. mars 2020 | utgiver= UNITED NATIONS | arkiv_url= | dato = 6. mai 2019}}</ref>

* Vesentlig endring av rundt {{nowrap|75 %}} av jordens landareal og 66 % av marine områder. Mer enn en tredjedel av landoverflaten brukes til avlings- eller husdyrproduksjon.<ref name=UN />
* Produksjon av kunstgjødsel binder mer atmosfærisk [[nitrogen]] enn alle landbaserte økosystemer til sammen. Dette har også endret [[fosfor]]syklusen i omfattende grad.<ref name=SEH />
* Omfattende rovfiske i verdenshavene. I 2015 ble 33 % av havets fiskebestander overbeskattet, 60 % ble fisket opp mot bærekraftig nivå og 7% på nivåer lavere enn det som kan fiskes bærekraftig.<ref name=UN />
* Verdens dyrebestander ble redusert med rundt 50 % fra 1976 til 2016.<ref name=SEH /> Rundt 1 million dyre- og plantearter er utrydningstruet (2019).<ref name=UN />
* Stort forbruk av mer enn halvparten av verdens lett tilgjengelige ferskvannsressurser.<ref name=SEH />

Den svenske forskeren Johan Rockström (1965–) og hans kolleger har kommet opp med en liste på ni områder der det må defineres grenser for forsvarlig forbruk. Disse er [[global oppvarming]], tap av [[biologisk mangfold|biodiversitet]], endringer av [[fosforkretsløpet|kretsløpet for fosfor]] og [[nitrogenkretsløpet|nitrogen]], [[ozonlaget]], [[havforsuring]], [[vannressurser|forbruk av ferskvann]], [[forurensning]], utslipp av [[aerosol]]er til atmosfæren og arealbruk. For global oppvarming, biodiversitet og kretsløpene for fosfor og nitrogen mener forskeren at en allerede har gått ut over trygge grenseverdier.<ref name=ES />

En har identifisert flere [[Vippepunkt (klima)|vippepunkter]] for klimasystemet som [[IPCCs femte hovedrapport]] definerer som «en storskala endring i klimasystemet som finner sted over noen få tiår eller mindre, vedvarer (eller forventes å vedvare) minst noen tiår, og som forårsaker substansielle forstyrrelser i menneskelige- og naturlige systemer». Klimaendringer kan være irreversible, definert som «irreversible på en gitt tidsskala om tilbakeføringstiden fra denne tilstanden ved naturlige prosesser er signifikant lengre enn tiden det tar for systemet å oppnå den forstyrrede tilstanden».<ref>{{Kilde bok  | forfatter=  Stocker, T. Thomas., m.fl.  | redaktør=   | utgivelsesår=2014  | artikkel=  | tittel= Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change   | bind=  | utgave=  | utgiver = Intergovernmental Panel on Climate Change  | utgivelsessted= Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA  | isbn=  | side = 1114  | id=  | språk=engelsk  | kommentar=  | url=http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg1/ }}</ref> Videre diskuteres mulig akselerasjon av andre naturprosesser, som igjen kan føre til ytterligere skadelige eller katastrofale konsekvenser for hele verden.<ref name=ES /> Spesielt kan konsekvensene bli store om flere vippepunkter utløses etter hverandre og jordens klimasystem går i retning av en såkalt ''løpsk oppvarming''.<ref>{{Kilde www | forfatter= Harvey, Fiona | url= https://www.theguardian.com/environment/2018/oct/09/tipping-points-could-exacerbate-climate-crisis-scientists-fear | tittel= 'Tipping points' could exacerbate climate crisis, scientists fear | besøksdato= 25. februar 2019 | utgiver= The guardian| arkiv_url= | dato = 9. oktober 2018}}</ref>