Redigerer Antonio López de Santa Anna (avsnitt)

== President første gang ==
Den etterfølgende tiden var preget av politisk uro og en rekke statskupp. Santa Anna opptrådte som en opportunistisk politiker som skiftet side etter hva som gavnet ham. I 1822 støttet han den gruppen av offiserer som sto bak avsettelsen av Iturbide og avskaffelsen av monarkiet. Han var en av [[Guadalupe Victoria]]s støttespillere for å bli den første presidenten i mai 1823.

I 1824 ble han utnevnt av [[Vicente Guerrero]] til guvernør i delstaten [[Yucatán (delstat)|Yucatán]]. Her planla han på eget initiativ et forsøk på å invadere [[Cuba]], som på dette tidspunktet fortsatt var under spansk overhøyhet, men fikk ikke tilstrekkelig støtte til disse planene.

I 1828 støttet Santa Anna et kupp mot den valgte presidenten [[Manuel Gómez Pedraza]], og Guerrero overtok igjen som president. Året etter gjorde Mexico et nytt forsøk på å gjenerobre [[Tampico]], og Santa Anna vant over en langt større spansk styrke. Dette økte hans prestisje betraktelig, og han visste å utnytte dette ved å benytte kallenavn som «seierherren fra Tampico», «fedrelandets redningsmann» eller «Vestens Napoleon».

Visepresident [[Anastasio Bustamante]] avsatte Guerrero i et statskupp i desember 1829 og ble selv president. Dette førte til et opprør mot Bustamante, ogr opprørerne ba Santa Anna om å lede den militære delen av dette. Opprøret lyktes, og Bustamante reiste i eksil. Den folkevalgte kongressen ble innkalt, og denne valgte [[1. april]] [[1833]] Santa Anna til ny president. Han utnevnte [[Valentín Gómez Farías]] til visepresident og overlot mye av det daglige styret til ham.

Farias satte i gang en rekke reformer, blant annet for å redusere [[Den katolske kirke|kirkens]] og de militæres innflytelse. Dette første til reaksjoner, og Santa Anna ble bedt om å gjenoppta presidentembetet. Santa Anna avsatte Farias og innførte en mer konservativ grunnlov, noe som førte til opprør flere steder som da mistet noe av sitt lokale selvstyre. Santa Anna sørget for at opprørene ble hardt slått ned, noe som gjorde konflikten enda bitrere.<ref>Edmondson, J.R.: ''The Alamo Story-From History to Current Conflicts'', Plano, TX: Republic of Texas Press, 2000 ISBN 1-55622-678-0, side 378</ref>