Redigerer Antonio José de Sucre (avsnitt)

==Arven etter stormarskalk Sucre==
Tidlig i [[1830]] hørte Sucre nyhetene om Bolívars avgang og om at han hadde til hensikt å forlate landet. Sucre bestemte seg da for å dra til Quito for å gjenoppta privatlivet sitt, men den 4. juni 1830 falt han i et bakhold og ble skutt og drept i nærheten av [[Pastro]], i Sierra de Berruecos i Sør-[[Colombia]]. 

Detaljene om drapet er usikre, og det vrimler av teorier om hvorfor Sucre ble myrdet. En av de eldre og veldokumenterte teoriene går ut på at [[José María Obando]], som i [[1831]] ble Colombias president, stod bak bakholdet. En av dem som ifølge denne versjonen var med på å ta livet av Sucre, ble senere henrettet for sin antatte delaktighet i mordet. Senere teorier utpekte andre gjerningsmenn, eksempelvis [[Juan José Flores]], [[ecuador]]iansk president, [[Agustín Gamarra]], peruansk president og [[Francisco de Paula Santander]], storkolombiansk president. 

Enkelte har hevdet at Sucre ble myrdet slik at det ikke skulle finnes en åpenbar etterfølger til Bolívar. Sucre var, ifølge historikeren Tomás Polanco Alcantara, «Simón Bolívars uunnværlige komplement.» Da Bolívar hørte om Sucres død, skal han ha sagt «Det har blitt utgytt, Gud allmektige, den uskyldige Abels blod ...» ''(''"Se ha derramado, Dios excelso, la sangre del inocente Abel''..."). ''Den 4. juli 1830 skrev Bolívar (i avisen ''Gaceta de Colombia'' (oversatt fra spansk via engelsk, så derfor ikke en autentisk oversettelse): 

:''"Hvis han hadde pustet sin ånd på seiersteateret, med sitt siste åndedrag, ville han ha takket himmelen for å ha gitt ham en ærefull død; men det er feigt myrdet i et mørkt fjell han forlater sitt fedreland plikten med å forfølge forbrytelsen og gjøre noe som vil tøye nye skandaler og gjentagelsen av scener så sørgelige og smertefulle som denne."''{{Trenger oversettelse}}

Antonia José de Sucre er gravlagt i Quito-katedralen i Ecuador, siden han hadde uttrykt ønske om at beina hans for alltid skulle være i Quito.