Redigerer Antisemittisme (avsnitt)

==Kjennetegn==
{{sitat|«Jøde» er en utvetydig betegnelse bare i antisemitters øyne.|[[Imre Kertész]]<ref>{{Kilde avis|tittel=The language of exile|avis=The Guardian|url=http://www.theguardian.com/books/2002/oct/19/featuresreviews.guardianreview12|besøksdato=2017-09-24|etternavn=Kertész|fornavn=Imre|dato=2002-10-19|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref>|right}}
[[Fil:Der Sieg des Judenthums ber das Germanenthum vom nicht confessionellen Standpunkt aus betrachtet (IA dersiegdesjudent00marr 0).pdf|thumb|[[Wilhelm Marr]]s antisemittiske ''Der Sieg des Judenthums über das Germanenthum''.]]
Betegnelsen antisemittisme skal første gang ha vært brukt av [[Wilhelm Marr]] i boken ''Der Sieg des Judenthums über das Germanenthum'' (1879). [[Theodor W. Adorno]] beskrev antisemittisme som «ryktet om jødene» preget av fleksible eller «mobile» fordommer og irrasjonelle fantasiforestillinger.<ref name="Dingstad" /><ref>https://naob.no/ordbok/antisemittisme</ref> 

Antisemittisme er en fiendtlig eller hatefull holdning til eller forestilling om jøder som kategori, eller jøder som jøder. Dette kan komme til uttrykk som diskriminering, trakassering og vold.<ref name=":1">Klug, Brian (2003). The collective Jew: Israel and the new antisemitism. ''Patterns of Prejudice,'' 37(2), 117-138.</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=antisemittisme|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/antisemittisme|besøksdato=2017-09-24|etternavn=Simonsen|fornavn=Kjetil|dato=2015-04-29|språk=no}}</ref><ref name=":6" /> Antisemittisme kan være knyttet til jødedommen som religion og det kan være knyttet til forestillinger om jøder som en [[rase]].<ref name=":2" /> Ifølge [[Brian Klug]] handler ikke antisemittisme om jøder som enkeltpersoner eller som gruppe, men om forestilling om jøder.<ref>: Brian Klug (2013) Interrogating ‘new anti-Semitism’, ''Ethnic and Racial Studies'', 36:3, 468-482, DOI: 10.1080/01419870.2013.734385 </ref>

Antisemittismen kjennetegnes ifølge [[Håkon Harket|Harket]], [[Trond Berg Eriksen|Eriksen]] og [[Einhart Lorenz|Lorenz]] ved at jødene kollektivt som rase, nasjon eller som sosialt definert gruppe tillegges uforanderlige egenskaper. Den gamle antisemittismen, antijudaismen, var en form for religionskritikk kombinert med forestillinger om jødisk moral og livsstil. Den moderne antisemittismen fra slutten av 1800-tallet tok i bruk gamle [[myte]]r og fordommer, og utviklet en rasebasert antisemittisme med jødene som motsetning til «[[arier|arierne]]». I den østeuropeiske nasjonalismen ble jødene betraktet som rotløse [[parasitt]]er.  Etter andre verdenskrig og opprettelsen av staten [[Israel]] har antisemittisme også vært knyttet til [[palestinerne]]s skjebne og til ulike grader av [[holocaustbenektelse]], blant annet blir jødene i den forbindelse beskyldt for å overdrive holocaust for vinne sympati og andre fordeler. Antisemittisme kan også være koblet til eller forkledd som [[antisionisme]], kritikk av eller motstand mot staten Israel. Denne siste varianten forekommer særlig på den politiske venstresiden og blant muslimer.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Det evige jødehat|avis=forskning.no|url=http://forskning.no/historie-holocaust-boker-nazisme/2008/02/det-evige-jodehat|besøksdato=2017-09-24|etternavn=Haavardsholm|fornavn=Jørgen|dato=13. november 2005|side=|språk=nb|sitat=Idéhistorisk har det vært vanlig å skille mellom et kristent og et sekulært begrunnet jødehat. Det sekulære jødehatet kan være ideologisk, nasjonalistisk eller rasistisk begrunnet. Disse formene lever videre i beste velgående. Den kristne varianten, at jødene var skyld i Jesu død på korset, er fortsatt levende i mange kristne miljøer i Øst-Europa, men stort sett blitt avleggs i vår tid Vest-Europa. Antisemittismens historie har etter annen verdenskrig særlig vært knyttet opp mot staten Israels fremferd overfor palestinerne, mistenkeliggjøring av jødenes egen understreking av det unike ved Holocaust i menneskehetens historie og enkelte historikeres forsøk på å underkjenne dødsleirenes eksistens.}}</ref>

[[Konspirasjonsteori]] har vært en viktig ingrediens i antisemittismen. Siden 1700-tallet har det versert forestillinger om jødenes plan for verdensherredømme blant annet gjennom liberalisme og demokrati som skulle undergrave både kirken og monarkiet. Konspirasjonsteorier fikk ny kraft etter [[den russiske revolusjonen]] der revolusjonen ble fremstilt som en jødisk konspirasjon.<ref name=":5" /> Konspirasjonsteorier har vært et viktig innslag i antisemittismen også i førmoderne tid for eksempel i middelalderen ble jøder fremstilt som en trussel mot kristendommen og majoritetsbefolkningen. På 1800-tallet kom rasistiske og nasjonalistisk motiver inn i tillegg eller fortrengte de religionsbaserte begrunnelsene.<ref name="Simonsen2017" />

Det er vanlig å skjelne mellom førmoderne antijudaisme og moderne antisemittisme. I den eldre antijudaismen ble forskjellen mellom jøder og kristne knyttet til religion og for eksempel jøder som kom til Danmark og Sverige på 1600-1700-tallet kunne bli værende om de lot seg døpe. I den senere antisemittismen ble forskjellen også knyttet til kultur, økonomi, politikk og biologi (forstillingen om jøder som en rase).<ref name="Dingstad" />