Redigerer Antirevisjonisme (avsnitt)

=== Fraksjonskamp og politisk revisjonisme ===
Da den ideologiske kampen om marxismens innhold tilspisset seg, og [[Sensur|sensuren]] og [[Overvåkning|overvåkingen]] utenfra tiltok (blant annet ved [[Preußische Geheimpolizei]] og [[Okhrana]]), fikk uenighetene på teoriens område følger for anvendelse på det praktiske. Tyngdepunktet i kampen ble forskjøvet fra den mer åpne, offentlige sfæren til mer lukkede fraksjonskamper, særlig knyttet til spørsmål om partiorganisering og politisk program.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The First Histories of the Russian Social-Democratic Labour Party, 1904-06|publikasjon=The Slavonic and East European Review|url=http://www.jstor.org/stable/25479136|dato=2007|forfattere=Ian D. Thatcher|via=jstor.org|bind=Vol. 85|hefte=Nr. 4|sider=724-752|sitat=}}</ref>

Tydeligst kom dette til uttrykk i splittelsen mellom de to hovedretningene i [[Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet]] i 1903, kjent som [[mensjevikene]] og [[Bolsjevik|bolsjevikene]], og i de senere kampene mellom bolsjevikfløyen under [[Josef Stalin|Stalins]] ledelse og opposisjonsfløyen ledet av [[Lev Trotskij|Trotskij]]. Også i [[Arbeiderpartiet|Det norske arbeiderpartiet]] oppsto lignende fraksjonskamper og splittelser, ikke minst forbundet med spørsmål om medlemskap i Komintern (se [[Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923]]), hvilket i 1923 munnet ut i at den Komintern-vennlige fløyen i partiet brøt ut og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/e18ec90c8b2dfe27eebcd3b8e532c7f2|tittel=Arbeiderbevegelsens historie: En innføring|etternavn=Lorenz|fornavn=Einhart|utgiver=Pax forlag|år=1972|isbn=82-530-0459-1|bind=Bind 1: Norsk sosialisme i internasjonalt perspektiv 1789–1930|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=Arbeiderpartiet og Den kommunistiske internasjonale|sitat=}}</ref> Imidlertid klarte verken DNA eller NKP å hamle opp med fraksjonismen i egne rekker og konsolidere seg på bolsjevikisk og antirevisjonistisk grunnlag, slik deres søsterparti i Sovjet gjorde det.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/921e33ad8e5bfc95175934d347215ca5|tittel=NKP i krise: Om «oppgjøret med det annet sentrum» 1949–1950|etternavn=Halvorsen|fornavn=Terje|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag|år=1981|isbn=82-05-12497-3|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Arbeiderpartiet og klassekrigen: Striden om Moskva-tesene i 1920 i en internasjonal kontekst|publikasjon=Arbeiderhistorie|url=https://www.idunn.no/arbeiderhistorie/2017/01/arbeiderpartiet_og_klassekrigen|dato=|forfattere=Eirik Wig Sundvall|via=Idunn.no|utgiver=Universitetsforlaget|bind=|hefte=01/2017, Volum 21|sider=|sitat=}}</ref>

Mens den bolsjevikiske og antirevisjonistiske posisjonen vant den ideologiske kampen mot revisjonismen, skulle de revisjonistiske oppfatningene likevel slå dype røtter innen partiledelse såvel som funksjonærsjikt i den internasjonale arbeiderbevegelsen, noe som viste seg tydelig ved utbruddet av [[første verdenskrig]] i form av utbredt samarbeid mellom sosialdemokratene og de keiserlige regjeringene, både i [[Det tyske keiserrike|Tyskland]] og [[Det russiske keiserdømmet|i Russland]]. Samtidig bidro både [[Oktoberrevolusjonen|oktoberrevolusjonen i 1917]] og de turbulente [[Mellomkrigstiden|mellomkrigsårene]] til å svekke de revisjonistiske posisjonene ytterligere, og viste at Marx og Engels neppe var så utdatert som revisjonistene hevdet.<ref name=":0" />

Således tillegges revisjonismen sterk innflytelse på grunnleggingen av de moderne sosialdemokratiske partiene, både hva gjelder teori og praktisk politikk (se eks. [[austromarxisme]], [[venstrekommunisme]] og [[eurokommunisme]]).<ref>{{Kilde bok|tittel=Strømningene i moderne socialisme|etternavn=Adler|fornavn=Max|utgiver=Arbeidernes Ungdomsfylkings Forlag|år=1932|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/d6cf8c5b51675e02d11eb57f8dd045c8|tittel=Leninismens plass i marxismen: Et debatthefte|etternavn=|fornavn=|utgiver=Sosialistisk opplysningsforbund|år=1976|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name=":6" /> Likeså har den filosofiske kritikken av revisjonismens «utvanning» og «ufarliggjøring» av marxistisk teori vært avgjørende både for utviklingen av de moderne [[Kommunistiske partier|kommunistiske partiene]] såvel som i videreutviklingen av den marxistiske teorien selv, i form av [[marxisme-leninisme]] og senere [[Maoisme|marxisme-leninisme-maoisme]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/70b8c395b883762f0160478e688738ef|tittel=Grunnsirkel i marxismen-leninismen, Mao Tsetungs tenkning|etternavn=|fornavn=|utgiver=Oktober forlag|år=1976|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.docdroid.net/0N7qBEt/continuityandrupture.pdf|tittel=Continuity and Rupture: Philosophy in the Maoist Terrain|etternavn=Moufawad-Paul|fornavn=J.|utgiver=Zero Books|år=2016|isbn=|utgivelsessted=|side=164–186|sider=|kapittel=A New Anti-Revisionism|sitat=}}</ref>