Redigerer Antiokos IV Epifanes (avsnitt)

== Makkabeernes opprør ==
[[Fil:Mina Antiochus IV.PNG|thumb|right|Antiokos IV Epifanes' mina (vektenhet).]]
''[[Første Makkabeerbok|Første]]'' og ''[[Andre Makkabeerbok]]'' framstilte [[makkabeerne]]s opprør som en nasjonal motstand mot politisk og kulturell undertrykkelse fra utlandet. Moderne historikere har argumentert for at kongen blandet seg inn i en borgerkrig mellom tradisjonelle jøder på landsbygda og urbane, [[Hellenistisk jødedom|hellenistiske]] jøder i Jerusalem.<ref> Telushkin, Joseph (1991): ''Jewish Literacy: The Most Important Things to Know about the Jewish Religion, Its People, and Its History''. W. Morrow. ISBN 0-688-08506-7. s. 114</ref><ref> Johnston, Sarah Iles (2004): ''Religions of the Ancient World: A Guide''. Harvard University Press. ISBN 0-674-01517-7. s. 186</ref><ref> Greenberg, Irving (1993): ''The Jewish Way: Living the Holidays''. Simon & Schuster. ISBN 0-671-87303-2. s. 29.</ref> I henhold til Joseph P. Schultz:

:Moderne forskning på den annen side betrakter makkabeernes opprør mindre som en oppstand mot utenlandsk undertrykkelse og mer som en borgerkrig mellom ortodokse og reformistiske grupper i den jødiske leir.<ref> Schultz, Joseph P. (1981): ''Judaism and the Gentile Faiths: Comparative Studies in Religion''. Fairleigh Dickinson Univ Press. ISBN 0-8386-1707-7. s. 155.</ref>

Det synes som at tradisjonalistene, med [[hebraisk]]e/[[arameisk]]e navn som Onias, var i strid med de helleniserte med greske navn som Jason og Menelaos over hvem som skulle bli [[Ypperstepresten i Israel|yppersteprest]].<ref> Gundry, Robert H. (2003): ''A Survey of the New Testament''. Zondervan. ISBN 0-310-23825-0. s. 9.</ref> Andre forfattere har pekt på muligheten av sosiale og/eller økonomiske motiver i tillegg til de religiøse i den jødiske borgerkrigen.<ref> Freedman, David Noel; Allen C. Myers, Astrid B. Beck (2000): ''Eerdmans Dictionary of the Bible''. Wm. B. Eerdmans Publishing. ISBN 0-8028-2400-5. s. 837.</ref>

Hva som begynte som en borgerkrig eskalerte da det [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] [[Selevkideriket]] i Syria tok parti med de hellenistiske jødene i deres konflikt med de ortodokse og tradisjonalistiske.<ref>Wood, Leon James (1986): ''A Survey of Israel's History''. Zondervan. ISBN 0-310-34770-X. s. 357</ref> Antiokos nedla forbud mot den religiøse praksisen til de ortodokse. Det kan forklare hvorfor kongen, i totalt avvik fra tidligere praksis på andre steder og i andre tider, bannlyste den tradisjonelle religionen til et helt folk.