Redigerer Antikkens filosofi (avsnitt)

=== Sokrates ===
[[Fil:Vatsoc.jpg|right|thumb|Byste av Sokrates, i dag i [[Vatikanmuseene]].]]
[[Sokrates]] ble født en gang rundt [[470 f.Kr.]] Han hadde vært soldat og utmerket seg for sitt mot. Han hadde lite penger og liten interesse for å skaffe seg flere. Hans fremste interesse var samtaler med venner og likesinnede. Han underviste i filosofi, men uten betaling. Han var godt kjent i Athen, og komedieforfatteren [[Aristofanes]] gjorde narr av ham i stykket ''Skyene''. I år [[399 f.Kr.]] ble han dømt for uathensk virksomhet under anklagen om at han «forledet ungdommen og ikke trodde på statens guder», og henrettet med gift.

Sokrates skrev tilsynelatende ingenting, og man kjenner hans filosofi bare fra to av hans elever, historikeren [[Xenofon]] og filosofen Platon, av hvem sistnevnte er viktigst. Det fortelles at han vandret om i Athen for å slå av en prat, og framstilte seg selv som en som viste lite eller ingenting. Det er [[dialog]]en som var hans filosofiske form, basert på [[fornuft]]en og [[ironi]]. Det meste av de læresetninger som er tillagt Sokrates er gjengivelser og fortolkninger av hva den rundt 40 år yngre Platon lar Sokrates si i de platonske dialoger. Han er først og fremst opptatt av det gode. I henhold til Platon lette han etter definisjoner på moralske begreper, hva måtehold er, vennskap, og mot. Det motsatte av det gode er det onde, og årsaken til det onde er uvitenhet. Det trengs kunnskap for å oppnå det gode, og det gode er kunnskap. Hans dialektiske metode går gjennom spørsmål og svar. Han står klarest fram i det som Platon presenteres som hans forsvarsskrift hvor den sokratiske grunntese om at intet ondt kan hende den som er god: 

:«Men også dere, dommere, bør være ved godt mot ansikt til ansikt med døden, og ha den sannhet i tankene, at intet ondt kan vederfares en god mann, hverken i livet eller i døden, og at det som hender ham, ikke er gudene likegyldig.»<ref>Næss, Arne (1967): ''Filosofiens historie''. Bind 1: «Fra oldtid til renessanse». 6. utg. Oslo 1976. ss. 103</ref>