Redigerer Antikatolisisme (avsnitt)

== Australia ==
{{Utdypende|Den katolske kirke i Australia}}

Den katolske tilstedeværelsen i Australia begynte allerede i 1788 med de første båtene med [[Irland|irske]] straffanger som ble overført til landet. Imidlertid fikk ikke katolske prester adgang til landet før i 1820, noe som avspeilte de antikatolske holdningene i datidens Storbritannia. Noen av de irske straffangene hadde blitt dømt  for politiske forbrytelser eller sosiale opprør, og myndighetene var fortsatt mistenksomme overfor denne minoritetsreligionen.<ref name="catholicaustralia.com.au">{{Cite web |url=http://www.catholicaustralia.com.au/page.php?pg=austchurch-history |title=The Catholic Community in Australia |publisher=Catholic Australia |date= |accessdate=20. desember 2013 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120324111940/http://www.catholicaustralia.com.au/page.php?pg=austchurch-history |archivedate=2012-03-24 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-20 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120324111940/http://www.catholicaustralia.com.au/page.php?pg=austchurch-history |arkivdato=2012-03-24 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.catholicaustralia.com.au/page.php?pg=austchurch-history |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-20 |arkiv-dato=2012-03-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120324111940/http://www.catholicaustralia.com.au/page.php?pg=austchurch-history |url-status=yes }}</ref> Disse måtte derfor delta i gudstjenester i [[Den engelske kirke]], og deres barn og foreldreløse etterkommere av katolikkene ble oppdratt som [[Den anglikanske kirke|anglikanere]].<ref name="newadvent.org">{{Cite web|url=http://www.newadvent.org/cathen/02113b.htm |title=Catholic Encyclopedia: Australia |publisher=Newadvent.org |date= |accessdate=20. desember 2013}}</ref>

De første katolske prestene kom til Australia som straffedømte etter [[Det irske opprøret 1798|det irske opprøret i 1798]]. I 1803 ble en pater Dixon frigitt og fikk lov til å feire [[Messe (katolsk)|messe]], men denne tillatelsen ble trukket tilbake etter det irskledede fangeopprøret ved Castle Hill to år senere. Den irske [[Cistercienserordenen|cistercienseren]], pater Jeremiah Flynn ble av Kirken utnevnt til [[apostolisk prefektur|apostolisk prefekt]] for New Holland, som utgjorde øyene ved Australia, og reiste dit uten en offisiell invitasjon eller tillatelse fra de britiske myndighetene. Han utførte prestetjenester i skjul, men ble tilslutt arrestert og deportert tilbake til London. Reaksjonene på denne hendelsen førte til at to prester fikk lov til å reise til kolonien i 1820.<ref name="catholicaustralia.com.au" />

[[William Bernard Ullathorne]] (1806&ndash;1889)  var sentral i å påvirke pave [[Gregor XVI]] til å etablere hierarkiet i Australia. Ullathorne var i Australia fra 1833 til 1836 som assistent for biskop [[William Morris]] (1794&ndash;1782) som hadde myndighet over [[misjon]]en i Australia. Den mest prominente av de tidlige lederne i kirken var [[John Bede Poulding]], den første biskopen og erkebiskopen av [[Sydney]] fra 1835 til 1877.

Da staten trakk tilbake støtten til kirkedrevne skoler rundt 1880, satte den katolske kirken, i motsetning til andre australske kirker, store krefter inn på å skape et alternativt utdanningssystem. Det ble i hovedsak drevet av [[nonne]]r, [[munk]]er og prester fra de ulike ordenene, som [[Sisters of St Joseph of the Sacred Heart]] som ble dannet i Australia av [[Mary MacKillop]].

Religionsfrihet ble sikret i den australske grunnloven av 1901, men religiøs sekterisme fortsatte inn på 1900-tallet, særlig under [[første verdenskrig]] hvor Irlands stilling innen Storbritannia var omstridt, og katolikkene ble mistenkt for manglende lojalitet og pålitelighet i krigsbestrebelsene.<ref>[http://adb.anu.edu.au/biography/mannix-daniel-7478 James Griffin: «Mannix, Daniel (1864–1963)»], Australian Dictionary of Biography, besøkt 20. desember 2013</ref> Men i løpet av første verdenskrig var det irske bidraget betydelig og utgjorde rundt 20 % av de britiske styrkene i Frankrike.<ref>{{Cite book|author=Jeffrey Grey|title=A Military History of Australia|url=http://books.google.com/books?id=RF4a1rm0an8C&pg=PA90|publisher=Cambridge University Press|page=90}}</ref> Ikke desto mindre gikk fagforeningene og irene i Australia imot verneplikten, i en allianse med bondeorganisasjonene, og sørget for at dette ble nedstemt i folkeavstemninger  i 1916 og 1917. Dette medførte at anglikanske kretser snakket om katolsk «illojalitet».<ref>Alan D. Gilbert: «Protestants, Catholics and Loyalty: An Aspect of the Conscription Controversies, 1916-1917», ''Politics'' (1971) 6#1 ss. 15-25</ref>

Imidlertid fikk Australia sin første katolske statsminister ved [[James Scullin|James Henry Scullin]] 22. oktober 1929.<ref>[http://adb.anu.edu.au/biography/scullin-james-henry-8375 Robertson, J. R.: «Scullin, James Henry (1876–1953)»], Australian Dictionary of Biography, besøkt 20. desember 2013</ref>

Fram til omtrent 1950 var den katolske kirken i Australia sterkt irsk i sin framtoning.<ref>{{Cite book|author1=Mike Cronin|author2=Daryl Adair|title=The Wearing of the Green: A History of St Patrick's Day|url=http://books.google.com/books?id=2rQWwlQnddMC&pg=PA19|year=2006|publisher=Routledge|page=19}}</ref> De fleste katolikkene var etterkommere etter de {{formatnum:40000 }} irske straffangene som ble sendt dit fram til 1867 og kirken ble i hovedsak drevet av irskfødte prester og biskoper som [[Patric Francis Moran|Kardinal Moran]] og [[Daniel Mannix|erkebiskop Mannix]]. Spørsmålet om irsk uavhengighet var lenge et stridspunkt, fram til dette ble avgjort tidlig på 1920-tallet .<ref>Patrick O'Farrell: ''The Irish in Australia'', (1987) kap. 6</ref>  Fra 1950 forandret den etniske sammensetningen av kirken seg, med assimilering av de irske australiere og de store gruppene med innvandrere fra land med sterke katolske tradisjoner; [[Øst-Europa|østeuropeere]] på slutten av 1940-tallet, [[italienere]] og [[Ungarn|ungarere]] på 1950-tallet og [[Filippinene|filippinere]], [[vietnam]]esere, [[Libanon|libanesere]] og [[Polen|polakker]] på 1980-tallet. Nå er det også sterke [[Kina|kinesiske]], [[korea]]nske og [[Latin-Amerika|latinamerikanske]] grupperinger i det katolske miljøet i landet.

Irsk-australierne hadde tette politiske bånd til [[Australian Labor Party]] og på 1940- og 50-tallet dominerte katolikker kampen mot [[kommunisme]] i landet. I de senere år har dette endret seg, og en katolikk, [[Tony Abbott]] leder nå det liberale partiet, etter å ha vunnet over to andre katolikker i kampen om ledervervet.<ref>Redaksjonell artikkel: «Oz's Abbott», ''The Tablet'', 5. november 2009, 21</ref> I løpet av slutten av 1900-tallet ble katolisismen det største kirkesamfunnet i Australia, men samlet sett utgjør de ulike protestantiske kirkesamfunnene en majoritet. Antikatolisisme er i dag minimal i det moderne Australia, selv om det finnes visse venstreorienterte antikatolske kretser i enkelte miljøer.<ref>[http://www.theage.com.au/articles/2004/10/04/1096871810867.html Gerard Henderson: «Abbott, Pell and the new sectarianism»], The Sydney Institute, 5. oktober 2004, besøkt 20. desember 2013</ref><ref>[http://www.smh.com.au/news/national/ill-wear-ovaries-tshirt-again-nettle/2006/02/10/1139465826319.html «I'll wear ovaries T-shirt again: Nettle»], The Sidney Morning Herald, 10. februar 2006, besøkt 20. desember 2013</ref>