Redigerer Antigonos II Gonatas (avsnitt)

=== Antigonos mot Pyrrhos ===
[[Fil:Pyrrhus.JPG|thumb|Byste av Pyrrhos]]
[[Pyrrhos]], den aldrende konge av [[Epirus]], Makedonias nabo i vest, var en hærfører som var kjent for sin tapperhet, men var ofte uvøren. Da gallerne hadde beseiret og drept [[Ptolemaios Keraunos]] og Makedonias trone sto ledig, var Pyrrhos opptatt av oversjøisk krigføring. I håp om å erobre [[Italia]] og deretter [[Afrika]], drev han krig mot [[Roma]] og [[Kartago]], de to mektigste statene i den vestlige delen av [[Middelhavet]], men tapte han støtten fra de greske byene i sørlige Italia og [[Sicilia]] grunnet sin hovmodig oppførsel. I behov for forsterkninger, skrev han til Antigonos som en gresk konge til en annen og ba om tropper og penger. Antigonos avslo i all høflighet. I 275 f.Kr. kjempet romerne mot Pyrros i [[slaget ved Beneventum (275 f.Kr.)|slaget ved Beneventum]] som endte uten avgjørelse, men krigføringen hadde slitt så mye på Pyrros' ressurser at han besluttet å avslutte krigen i Italia og dra tilbake til Epirus.<ref>[http://www.h2g2.com/approved_entry/A3533726 «Pyrrhus the Eagle, King of Epirus: 319 - 272 BC»], ''h2g2'' 18. mai 2005</ref>

At Pyrrhos kom tilbake til Epirus med en svær hær på 8000 fotsoldater og 500 hester, og i sterkt behov for penger for å betale dem, var dårlig nyheter for Antigonos. Pyrrhos trengte en ny krig, og året etter, forsterket med galliske leiesoldater, invaderte han Makedonia. Krigen gikk bedre enn forventet. Han gjorde seg til herre over flere byer og 2000 desertører gikk over til hans side, og han besluttet å angripe Antigonos direkte. De møttes i et smalt fjellpass. Antigonos' makedonere begynte å trekke seg tilbake, men hans tropp med galliske leiesoldater som hadde ansvaret for hans krigselefanter sto urokkelig inntil de ble omringet av Pyrrhos' soldater og overga seg. Pyrrhos jaget etter Antigonos og restene av dennes hær som demoralisert av nederlaget nektet å slåss videre. Da de to hærene igjen sto overfor hverandre, gikk Pyrrhos fram og ropte navnene til motstandernes offiserer. Han overtalte hele infanteriet til å bytte side. Antigonos klarte å rømme ved å skjule sin identitet. Pyrrhos tok kontrollen over øvre Makedonia og [[Thessalia]] mens Antigonos forsøkte å holde ut i noen greske kystbyer.

Istedenfor å utnytte sin seier, sølte Pyrrhos den bort. Han installerte seg i [[Vergina|Aigai]], Makedonias gamle hovedstad, hvor han opprettet garnison av gallere som snart kom i konflikt med befolkningen. Pyrrhos gjorde heller ikke slut på sin fiende mens han lå nede, og før denne krigen var ferdig, innledet Pyrrhos en ny ved i [[272 f.Kr.]] ved å krysse over til [[Peloponnes]] med en stor hær. Imellom tiden hadde Antigonos samlet seg, erobret deler av Makedonia, og seilte sørover for å møte Pyrrhos igjen. Pyrrhos beleiret [[Sparta]], men greide ikke å erobre byen til tross for sin store hær. Isteden begynte han å herje omgivelsene. Den andre viktige byen på Peloponnes var [[Argos]]. Pyrrhos klarte å komme seg innenfor bymurene, men uten [[krigselefant]]ene som var for store for byportene. Befolkningen sendt bud til Antigonos om hjelp. Snart var Pyrrhos hardt presset innenfor bymurene, og da han innså at motstanden begynte å bli stor, ville trekke seg tilbake, men det oppsto forvirringen i byens trange gater, og en av krigselefantene falt sammen og blokkerte utgangen. Samtidig gikk en annen elefant amok, og Pyrrhos ble ironisk nok etter sigende rammet av en murstein kastet av en gammel kvinne og deretter drept av en av Antigonos' soldater. Da deres hærfører var død, overga hans soldater seg. Antigonos fant Pyrrhos' sønn Helenos, men behandlet ham godt og sendte ham til sist hjem til Epirus.

Pyrrhos' død var ikke slutten på Antigonos' problemer med Epirus. Kort tid etter rykket [[Aleksander II av Epirus|Aleksander II]], Pyrrhos' sønn og etterfølger, inn i Makedonia og fordrev Antigonos' styrker. Aleksander ble til sist avsatt fra både Makedonia og Epirus av [[Demetrios II Aitolikos]], Antigonos' sønn. Aleksander synes å ha død en gang rundt 242 f.Kr. I Epirus var det hans hustru [[Olympias II av Epirus|Olympias II]] som tok makten, og hun var ivrig etter å bedre forholdene til Epirus' mektige nabo. Det ble understreket ved en allianse og et ekteskap mellom hennes datter [[Fthia av Makedonia|Fthia]] og Antigonos' sønn og arving Demetrios.<ref>Smith, William (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/2695.html «Phthia (2)»] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/2695.html |date=20051231202739 }} i: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', Boston</ref>