Redigerer Anthonyrullen (avsnitt)

== Kunstnerisk vurdering ==
[[Fil:AnthonyRoll-30 Galley Subtle.jpg|thumb|left|alt=Et fargerikt bilde av et fartøy med en mast, drevet av et stort antall roere. Mot akterenden av skipet holder en mann en batong hevet for å presse roerne til å ro|«Galley Subtle», en galei av Middelhavstypen, danner det visuelle midtpunktet i rullene og er illustrasjonen med høyest kunstnerisk kvalitet.]]
Anthony Anthony var ingen skolert, profesjonell kunstner. Illustrasjonene i Anthonyrullen er beskrevet som «slående og dristig utført, men (...) kan knapt kalles god kunst».{{#tag:ref|«striking and boldly executed, but [...] have few claims to be fine works of art»|group=n}} Fartøyene er for det meste malt etter mal, med tydelige gjentagelser også i de mer utførlige illustrasjonene. Anthonys stil er preget av «naivt håndverk og mønsterkonformitet (...) i overensstemmelse med ferdighetene til en offentlig ansatt med et brukbart amatørmessig grep om form og farge».{{#tag:ref|«naive draughtsmanship and conformity to a pattern [...] consistent with the abilities of a government official with a decent amateur grasp of form and colour»|group=n}}<ref>Ann Payne i Knighton & Loades (2000), side 20 </ref>

De tre rullene var om lag like lange, rundt 5,5&nbsp;m (15&nbsp;ft) og ble trolig vist frem enten ved siden av hverandre på et bord eller opphengt på en vegg. Ved en samlet fremvisning av rullene dannet midten av den andre rullen det visuelle sentrum, her vises den svært gode illustrasjonen av galeien «Galley Subtle». At dette skipet var påtenkt å være den sentrale illustrasjonen vises ved tilstedeværelsen av [[slupp]]en «Mary James» i den første rullen, den var ellers reservert for seilskip. Fremstillingen synes opprinnelig å ha vært lagt til begynnelsen av den tredje rullen, blant slupper og kanonsjalupper, men ble flyttet for at enkeltrullene skulle få mer like lengder.<ref name="Ann Payne 2000 p. 20" /> I bestrebelsen på å leve opp til bildet av en renessansefyrste var Henrik kjent for å være spesielt interessert i galeier, noe  Anthony må ha kjent til.<ref>Loades (1992), sidene 91–92; Rodger (1997), sidene 209–10.</ref>

[[Fil:AnthonyRoll-27 Salamander.jpg|thumb|right|alt=Et seilskip med fire master med en liten øgle-lignende skulptur i baugen|«Salamander», en galeas erobret fra skottene og ett av kun tre fartøy i Anthonyrullen som har en gjenkjennelig gallionsfigur]]

Skriftbildet, rammelinjer og blomsterdekorasjoner er malt i rødt eller sort, med unntak av de tre første fartøyene i den første rullen, der det også er benyttet gullfarge. De fleste illustrasjonene ble først skissert opp med blyant og så malt over med pensel. Skrogene er i lys brun farge, med skygger for og akter for å antyde dybde, dekorasjoner og ankere er markert med rødt og kanoner med grønt. Konturer er malt i sort og sjøen er i sjatteringer varierende fra «grågrønn» til «dypblått».{{#tag:ref|«greyish green» og «a richer blue»|group=n}}<ref>Ann Payne, «An Artistic Survey» i Knighton & Loades (2000), side 24.</ref>

De to første rullene er utformet med omtrent samme detaljnivå, mens de mindre kanonsjaluppene (i praksis små galeier) ble tegnet mer skissemessig. De to første fartøyene i den første rullen, «Henry Grace à Dieu» og «Mary Rose», har rester etter et rutemønster, noe som indikerer at de ble overført fra en annen tegning, mens resten er tegnet på frihand. Stort sett følger fartøysillustrasjonene en oppskrift som avhenger av skipstypen. Unntaket er aktergallerier på enkelte galeaser og [[gallionsfigur]]er på «Mary Rose», «Salamander» og «Unicorn». De to sistnevnte var krigsbytte tatt fra skottene i 1544.<ref>Stevenson, Joseph red., ''The History of Mary Stewart by Claude Nau'', Edinburgh, (1883), 318, 338-9: ''The Late Expedition in Scotland'', London (1544), opptrykk i ''Tudor Tracts'', London (1903), 41, 44.</ref>

Et annet unntak er «Galley Subtle», som er plassert midt i andre rull. Den er mer i samsvar med middelhavgaleier enn galeaser og små kanonsjalupper, og oppviser et detaljnivå som ikke finnes i noen av de andre illustrasjonene.<ref>Ann Payne, «An Artistic Survey» i Knighton & Loades (2000), sidene 23–24.</ref> Det er det eneste fartøyet med synlige besetningsmedlemmer, roerne skimtes bak høye skjold til beskyttelse mot piler og akter står en høvedsmann iført en [[vams]] med heraldisk mønster og Tudorlue{{#tag:ref|''Tudor Bonnet'', en lue med flattrykt pull|group=n}} og en batong eller taktstokk i hånda, som om han markerer takten for roerne.<ref>John Bennel, «The Oared Vessels» i Knighton & Loades (2000), side 35.</ref>