Redigerer Antenne (biologi) (avsnitt)

== Typer antenner ==
[[Fil:Insect antennae.jpg|thumb|Eksempler på insektantenner]]
(Se bilder til høyre)
* Øverst – [[Snutebiller|Snutebillen]] (Curculionidae), trolig: ''[[Otiorhynchus scaber]]'' (Linnaeus, 1758), som har et langt antenneskaft, deretter en antennestreng med mange, ganske like store ledd. Ytterst en tydelig antenneklubbe, som er de tre-fire siste antenneleddene som er noe utvidet.
* Nest øverst - [[Bladbiller|Bladbillen]] på bildet har en trådformet antenne, den har ingen antenneklubbe. De to første leddene ses her tydelig.
* Tredje øverst – Denne [[Skarabider|Skaraben]] har antenner med asymmetriske utvekster. Det er de fire siste leddene som danner den asymmetriske antenneklubben. Skaraber har dessuten et langt antenneskaft (det tredje leddet i antennen).
* Tredje nederst – Denne [[dagsommerfugl]]en, en [[nettsommerfugl]], har tynne, fine antenner, med nesten ikke synlige ledd, hadde det ikke vært for de lyse og mørke båndene. Det siste leddet hos dagsommerfugler er noe flat og utvidet, slik at de har en liten antennekølle. Dette skiller dagsommerfuglene fra andre [[sommerfugler]]. 
* Nest nederst – Denne [[sommerfugl]]en er en hann, ettersom den har fjærformete antenner. Den er trolig en [[målere|måler]] (Geometridae). Antennene er svært følsomme og hannen kan spore opp hunnen på lange avstander.
* Nederst – Denne gresshoppen er (trolig) en [[nymfe (zoologi)|nymfe]] dvs. at den ennå ikke er helt utvokst. [[Løvgresshopper|Løvgresshoppene]] har svært lange, tynne trådformete antenner, som er lengre enn kroppen. Alle antenneleddene er like, bortsett fra de to første (nærmest hodet), disse to første leddene har alltid litt annen utforming enn de resterende ledd.