Redigerer Antarktika (avsnitt)

== Geologi ==
{{Utdypende artikkel|Antarktikas geologi}}
For 200 millioner år siden var Antarktika en del av superkontinentet [[Gondwana]], som også inkluderte Afrika, Australia, New Zealand, India og Sør-Amerika. Indre spenninger gjorde at Gondwanaland delte seg, og kontinentene kom i drift. Antarktika fikk sin nåværende form og plassering for ca. 30 millioner år siden. 

[[Fossil]]er av blant annet bregner, ferskvannsfisk, amfibier og krypdyr viser at Antarktika ikke alltid har vært dekket av is. Dannelsen av iskappen tok til for omkring 34 millioner år siden og besto av tre faser. Den første fasen tok cirka 200&nbsp;000&nbsp;år og kan ifølge moderne forskning ha ført til at [[gruppe (biologi)|gruppen]] med [[bardehvaler]] (Mysticeti) oppsto.<ref name="Houben">[http://dx.doi.org/10.1126/science.1223646 Alexander J. P. Houben m.fl. (2013-04-19). ''Reorganization of Southern Ocean Plankton Ecosystem at the Onset of Antarctic Glaciation''. Science, Vol. 340 no. 6130 pp. 341-344. DOI: 10.1126/science.1223646] Besøkt 2013-07-24</ref> I første fase antar man at isen bare dekket fjelltoppene. Andre fase tok til for cirka 14 millioner år siden, da den globale temperaturen sank med cirka 8 °[[Celsius|C]]. Det viser isotope data fra ulike havdyp. Dette førte til at isen frøs fast i steinformasjonene, som siden har beveget seg svært lite. Forskerne går derfor ut fra at landskapet under isen må være godt bevart. Martin J. Siegert, ved University of Edinburgh, hevder at det trolig finnes bevart vegetasjon under isen. Han tror landskapet ville lignet mye på dagens [[Patagonia]].<ref name="Siegert">[http://dx.doi.org/10.1038/nature08024 Martin J. Siegert m.fl. (2008-10-20). ''The Gamburtsev mountains and the origin and early evolution of the Antarctic Ice Sheet''. Nature 459, 690-693 (4 June 2009). doi:10.1038/nature08024]. Besøkt 2013-07-24</ref>

I dag er nær 99 % av Antarktika dekket av en permanent iskappe som i gjennomsnitt er ca. 2000 m tykk. Flere steder stikker fjelltopper ([[nunatak]]er) opp gjennom isen. Større isfrie områder, såkalte oaser, har oppstått der isen har trukket seg tilbake, og der smeltingen skjer raskere enn akkumuleringen av snø. Såkalte tørre daler er isfrie fordi det faller ekstremt lite nedbør der.

Norges forskning på geologi på Antarktis ledes av [[Norsk polarinstitutt]], men forskere fra [[Norges geologiske undersøkelse]] og universitetene deltar også.<ref name="ngu">{{kilde www|url=https://www.ngu.no/nyheter/lager-bedre-kart-fra-antarktis|forfatter=Gudmund Løvø|tittel=Lager bedre kart fra Antarktis|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|dato=2018-01-05|besøksdato=2020-01-15|arkiv-dato=2020-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200115125808/https://www.ngu.no/nyheter/lager-bedre-kart-fra-antarktis|url-status=yes}}</ref>