Redigerer Anne-Cath. Vestly (avsnitt)

== Ettermæle ==
Vestly ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1992 og fikk i løpet av 1990-tallet flere ærespriser for sitt forfatterskap.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Anne-Cath Vestly|url=http://nbl.snl.no/Anne-Cath_Vestly|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-01-26|språk=no|fornavn=Karin Beate|etternavn=Vold|sitat=Og hun har fått en lang rekke priser og æresbevisninger, fra de senere år noen av landets fremste: Hun ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1992, fikk Norsk kulturråds ærespris 1994 og bokbransjens Brage-ærespris 1995.}}</ref> 

«Vestly-tunet» på [[Tusenfryd (fornøyelsespark)|Tusenfryd]] åpnet i 1992.<ref name="Tusenfryd" /> Planene om et «Anne-Cath. Vestly-senter» på [[Norsk Folkemuseum]] ble presentert i 2007<ref name="Nationen" />, men planene ble lagt vekk i desember 2008 fordi det manglet penger.<ref name="Aftenposten" />

Ved Vestlys bortgang i 2008 la flere av kommentarene vekt på hennes betydning for å ha endret norsk barnelitteratur. [[Dag Larsen]] ved Norsk barnebokinstitutt sa at «Hun er en veldig sentral del av norsk barnelitteraturhistorie; hun har betydd utrolig mye for barn og vår oppfatning av barn; og hun skal ha æren for å ha fått samtiden og virkeligheten inn i barnelitteraturen.»<ref name="AP161208" /> Kulturminister [[Trond Giske]] pekte på at «Hun skildret det nye Norge»<ref name="AP161208" />, mens ''Adresseavisen''s barnebokanmelder Morten Haugen mente at «det som er spesielt med bøkene er at det hele tiden ligger en understemme i teksten: I tillegg til selve fortellingen som henvender seg til barna, hersker det en understemme rettet mot voksne der hun hevder barns rettigheter og behovet for å bli sett.»<ref name="Adressa" /> Per Anders Madsen i ''[[Aftenposten]]'' pekte på at «Hun skapte nye rollemodeller i en brytningstid ved å skrive om hjemmearbeidende fedre og utearbeidende mødre, og gjorde kanskje livet enklere for barn som selv ikke vokste opp i en A4-familie.»<ref name="Aftenposten2" /> Turid Larsen i ''[[Dagsavisen]]'' skrev at «Få barnebokforfattere har som Anne-Cath Vestly vektlagt kvalitetene i det vanlige hverdagslivet. Sånn sørget Anne-Cath Vestly for å inkludere alle norske barn, de som følte seg normale og de som følte seg unormale – velkommen til verden. Anne-Cath Vestly gjorde det unormale normalt, hun bare konstaterte og skrev at sånn var det.»<ref name="Dagsavisen" />

Filmen ''[[Knerten (film)|Knerten]]'' hadde kino-premiere høsten 2009, med [[Åsleik Engmark]] som regissør og Knertens stemme. Filmen har fått to oppfølgere, ''[[Knerten gifter seg]]'' (2010) og ''[[Knerten i knipe]]'' (2011).

[[Hans Jørgen Sandnes]] utga i 2013–2014 nyillustrerte bildebøker med episoder fra Vestlys bøker om Mormor og de åtte ungene.<ref name="BBI" />

Ved 100-årsdagen i 2020 ble Vestly hedret med et frimerke med sitt portrett, tegnet av [[Egil Nyhus]].<ref>[https://www.postennorge.no/presse/arkiv/2982742 Særegne portretter på forfatterfrimerker] {{Wayback|url=https://www.postennorge.no/presse/arkiv/2982742 |date=20210924090559 }}; postennorge.no, 18.3.2020</ref> Ektemannen Johan Vestlys tegninger til [[Mormor og de åtte ungene]] hadde tidligere vært brukt på to julefrimerker i 2010.<ref>[https://www.postennorge.no/presse/arkiv/hele-norges-mormor-pa-frimerker-til-jul Hele Norges mormor på frimerker til jul] {{Wayback|url=https://www.postennorge.no/presse/arkiv/hele-norges-mormor-pa-frimerker-til-jul |date=20210511133909 }}; posten.no, 2010</ref>