Redigerer Anna Rogstad (avsnitt)

=== Stortingsrepresentant ===
[[Fil:Portrett av Anna Rogstad på Stortinget, 19. mars 1911.jpg|thumb|Anna Rogstad på Stortinget den 19. mars 1911. {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Anna Rogstad, maleri av Eyolf Soot, 1914.jpg|thumb|Maleri av Anna Rogstad på Stortinget, malt av [[Eyolf Soot]] (1914)]]
Foran stortingsvalget høsten 1909 kom Frisinnede Venstre og Høyre til enighet om felles kandidater i hovedstadens enkeltmannskretser, herunder at Høyre og Frisinnede Venstre skulle ha henholdsvis representant og vararepresentant i den antatt sikre kretsen [[Liste over stortingsrepresentanter for Oslo 1907–1921|Gamle Aker]].<ref name="hambro 323-325" /> Kretsen omfattet [[Gamle Aker kirke|Gamle Akers menighet]], [[Sagene kirke|Sagenes menighet]] og [[Fagerborg kirke|Fagerborg menighet]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Olafsen, Arnet (red.)|år=1906|artikkel=Lov om visse valgdistrikters inddeling i valgkredse m.v. af 7. april 1906|tittel=Tillæg til norske Forfatningslove|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Steenske bogtrykkeri og forlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052806042|side=51}}</ref> Det lyktes for Rogstad å bli nominert av sitt parti i denne kretsen, mens sittende stortingsrepresentant [[Jens Bratlie]] ble renominert for Høyre. Representanter og vararepresentanter ble valgt separat, om nødvendig med to valgomganger. Bratlie og Rogstad oppnådde kvalifisert flertall i første valgomgang, for Rogstads vedkommende med 6&nbsp;376 av 12&nbsp;512 stemmer.<ref name="ssb">{{Kilde bok|forfatter=Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.)|utgivelsesår=1910|tittel=Norges officielle statistik. V.128. Stortingsvalget 1909|utgivelsessted=Kristiania|forlag=H. Aschehoug & Co.|url=http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_v_128.pdf}}</ref> Av de ti kvinnene som stilte til valg dette året, var Rogstad den største stemmesankeren og den eneste som ble valgt.<ref name="ssb" />

Anna Rogstad møtte som første kvinne på Stortinget den 17. mars 1911. For en stående forsamling og et fullsatt galleri holdt stortingspresident [[Magnus Halvorsen]], som også var formann i de frisinnedes stortingsgruppe, en tale:<ref>''Stortingstidende'' (1911), s. 700.</ref>

{{Sitat|Denne dag, den 17. mars 1911, vil bli en merkedag i vårt lands historie, fordi det i dag er første gang en kvinne fremmøter her i Stortinget som en av dets representanter – en begivenhet som utvilsomt vil vekke oppmerksomhet viden om. Om tidspunktet var inne for gjennomføringen av den reform som denne begivenhet skyldes, har meningene vært delte innen vår nasjon, men jeg føler meg overbevist om at man i kommende tider i økende grad vil få forståelsen av, at reformen har vært av den art, at den har bragt vårt land heder og ære, og at den har virket og enda mer vil komme til at virke i politisk henseende for vårt lands utvikling fordelaktig.}}

Hun møtte i kortere perioder i 1911, og da Jens Bratlie ble statsminister i februar 1912, møtte hun så lenge regjeringen satt, til januar 1913. Hun var en aktiv representant som engasjerte seg i en rekke saker, fra forsvar og utdannelse til kultur og likestillingsspørsmål. Hun var en kjent som en dyktig taler og tok for første gang ordet i behandlingen av hærbudsjettet den 22. mars 1911. Hun talte for at Norge skulle innta en ledende rolle i freds- og [[voldgift]]sarbeid, men understreket at det nasjonale forsvaret måtte bestå, samtidens trusselbilde tatt i betraktning.<ref>''Stortingstidende'' (1911), s. 764.</ref> Rogstad påpekte en svakhet i [[skatteloven]] i [[Odelstinget]]s behandling i juni samme år. Lovteksten tok ikke høyde for at kvinner kunne være forsørger for en arbeidsufør mann, og mannen ville bli lignet for hustruens inntekt. Med støtte fra blant andre [[Christian Fredrik Michelet]], [[Wollert Konow (H)|Wollert Konow]] og [[Herman Meinich]] fikk hun overbevist flertallet.<ref name="otid">''Odelstingstidende'' (1911), s. 825–889.</ref> Endringen gav hustruen rett til å «begjære seg særskilt lignet for egen formue og inntekt,» etter Meinichs formulering, og ble vedtatt med 44 mot 38 stemmer.<ref name="otid" /> I løpet av 1912 hadde Rogstad ordet i 29 forskjellige debatter.<ref name="stortinget" /> Dette året gikk hun også fra [[Stortingets kirke- og skolekomité]] til [[Stortingets næringskomité]], der hun fungerte som saksordfører flere ganger.<ref name="stortinget" />

Foran [[stortingsvalget 1912|stortingsvalget i 1912]] ble ikke Høyre og Frisinnede Venstre i Kristiania enige om kandidater, og Høyre nominerte derfor kandidater alene.<ref name="mørck">{{Kilde artikkel|forfatter=Mørck, Fredrikke|tittel=Stortingsvalgene i Norge|publikasjon=Rösträtt for kvinnor|nummer=17|bind=1|side=3|utgivelsesår=1912|url=https://runeberg.org/rostrattkv/1/0085.html}}</ref> Forholdet partiene imellom var kjølig etter [[Wollert Konows regjering|Konow-regjeringen]]s fall, og kommunevalget i 1910 hadde vist at Frisinnede Venstres tallmessige styrke var beskjeden.<ref name="hambro 336-337">{{Kilde bok|forfatter=Hambro, Carl Joachim|utgivelsesår=1934|tittel=Oslo Høire gjennem 50 år|forlag=Tanum|utgivelsessted=Oslo|side=336–337|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200050}}</ref> Frisinnede Venstre ønsket å nominere en representant i en antatt sikker krets og samtidig nominere like mange vararepresentanter som før, noe Høyre ikke ville akseptere.<ref name="hambro 336-337" /> Bratlie ønsket å gi Frisinnede Venstre representanten i Gamle Aker, men fikk ikke tilslutning fra eget parti, som isteden ønsket [[Otto B. Halvorsen]].<ref name="hambro 336-337" /> Uten et samarbeid med Høyre var det ikke realistisk for Frisinnede Venstre å vinne noen enkeltmannskrets med [[flertallsvalg]]. Selv om hun ikke offisielt var kandidat, skrev noen velgere opp Rogstads navn på stemmeseddelen i første valgomgang.<ref name="mørck" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.)|utgivelsesår=1913|tittel=Norges officielle statistik. V.189. Stortingsvalget 1912|utgivelsessted=Kristiania|forlag=H. Aschehoug & Co.|side=152–155|url=http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_v_189.pdf}}</ref>

Rogstad hadde sitt siste partipolitiske verv som vararepresentant til bystyret for Frisinnede Venstre 1911–1916. I januar 1917 meldte hun seg inn i [[Det norske Arbeiderparti]].<ref name="salomonsen" /> Om overgangen var hun tilbakeholden overfor pressen, men uttalte til ''Dagbladet'' at Frisinnede Venstre la seg for tett opp til Høyre og derfor manglet sin berettigelse som et parti. Rogstad viste imidlertid til Høyre og Frisinnede Venstres skolepolitikk som det utslagsgivende for partibyttet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Overlærer Anna Rogstad har brutt med de “frisindede”. Og meldt sig ind i arbeiderpartiet|publikasjon=Dagbladet|dato=16. januar 1917|side=2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19170116_49_15_1}}</ref>