Redigerer
Anna Laetitia Barbauld
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Politisk deltagelse og Hampstead == [[Fil:Official_medallion_of_the_British_Anti-Slavery_Society_(1795).jpg|thumb|Medaljong for «Komiteen for avskaffelse av slavehandelen», slått av [[Josiah Wedgewood]].]]I september [[1785]] forlot ekteparet Barbauld Palgrave for en tur i [[Frankrike]]; Rochemonts mentale helse hadde forverret seg, og han var ikke lenger i stand til å fungere som lærer.<ref>Rodgers, 92.</ref> I 1787 flyttet de til [[Hampstead]], hvor Rochemont ble spurt om å lede et presbyteriansk kapell. Det var her Barbauld ble nær venn av dramatikeren [[Joanna Baillie]]. Selv om ekteparet ikke lenger ledet en skole, oppga de ikke sitt engasjement i pedagogikken, og hadde ofte en eller to elever boende hos seg, anfalt av nære venner.<ref>Rodgers, 101–2.</ref> Det var på denne tiden den franske revolusjonen hadde sin glanstid, og Barbauld utga sine mest radikale skrifter. Fra 1787 til 1790 forsøkte [[Charles James Fox]] å overbevise [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]] om å vedta en lov som ga [[dissenter]]ne fulle borgerrettigheter. Da denne loven ble nedstemt for tredje gang skrev Barbauld en av sine mest lidenskapelige pamfletter, ''An Address to the Opposers of the Repeal of the Corporation and Test Acts'' (''En adresse til motstanderne av opphevelsen av…''). Leserne var sjokkert over å oppdage at såpass velbegrunnede argumenter kunne komme fra en kvinne. I 1791, etter [[William Wilberforce]]s feilslåtte forsøk på å gjøre [[Slaveri|slavehandelen]] ulovlig, utga Barbauld sin ''Epistle to William Wilberforce Esq. On the Rejection of the Bill for Abolishing the Slave Trade'' (''Epistel til William Wilberforce. Om vrakingen av loven for å forby slavehandelen''), som ikke bare sørget over slavenes skjebne, men også advarte mot den kulturelle og sosial degenerering britene kunne forvente seg om de ikke forbød slaveri. I [[1792]] fortsatte hun på dette temaet om nasjonal ansvarlighet i en antikrigs-preken kalt ''Sins of Government, Sins of the Nation'' (''Regjeringens synder, nasjonens synder'') hvor hun argumenterte for at hvert enkelt individ var ansvarlig for nasjonens handlinger: «Vi er påkalt for å angre nasjonens synder fordi vi kan hjelpe dem, og fordi vi bør hjelpe dem».<ref>Barbauld, Anna Letitia. «Sins of Government, Sins of the Nation». Anna Letitia Barbauld: ''Selected Poetry and Prose''. Red. William McCarthy and Elizabeth Kraft. Ontario: Broadview Press, Ltd. (2002), 300.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon