Redigerer Anna Elisabeth Westerlund (avsnitt)

=== Etterkrigstiden ===
Egentlig var Westerlund flyttet til Oslo i håp om å åpne en klesbutikk, og i [[1946]] søkte hun [[byfogd]]en i Narvik om å få ta [[svenneprøve]] i søm, men fikk aldri godkjent svennestykket sitt selv etter gjentatte klager gjennom to år om urettferdig behandling.<ref>Bente Gullveig Alver: ''Anna Elisabeth Westerlund'' (s. 119)</ref> I stedet tok hun to års [[permisjon]] fra kornforretningen for å hospitere ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. Hennes eldre søster Ingebjørg var lærerutdannet med post i [[Brønnøy]], der hun underviste i bl.a. [[håndarbeid]] og [[forming]], og huskes for å ha fartet rundt i en liten rød [[bil]]. Westerlund var særlig opptatt av modellering, og en kvinnefigur hun laget, ble foreviget i [[gips]] og testamentert til [[Universitetet i Bergen]].<ref>Bente Gullveig Alver: ''Anna Elisabeth Westerlund'' (s. 116-17)</ref>    

Hun tok kurs i [[fjærkre]]røkt. Hun hadde også en rekke opphold og reiser i utlandet.<ref name="Studentene">Biografi i ''Studentene fra 1937'' (Oslo 1962)</ref> 
[[Fil:ChessStartingPosition.jpg|thumb|Sjakk var en lidenskap for Westerlund.]]
Westerlund var en ivrig sjakkspiller og fikk en del premier i «Oslo og omegn sjakkrets». I [[1980]] ble hun tildelt Norges Sjakkforbunds hederstegn i gull.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sjakk.no/nsf/organisasjon/hedersbevisninger-i-norges-sjakkforbund/|tittel=Hedersbevisninger i Norges Sjakkforbund {{!}} Sjakktuelt|besøksdato=2020-10-09|språk=nb-NO|arkiv-dato=2020-10-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201009055313/https://www.sjakk.no/nsf/organisasjon/hedersbevisninger-i-norges-sjakkforbund/|url-status=død}}</ref> Etter krigen stiftet hun «Dronningen», en sjakklubb kun for kvinner. Den fikk kort levetid, da [[koffert]]en med brett og brikker ble stjålet, og på den tiden kunne ikke nye skaffes. I stedet meldte Westerlund seg inn i «Sjakkameratene», der hun spilte mot menn. I fire år var hun kassererske i [[Norges sjakkforbund]] og [[revisor]] i ett år. Hun viste stor omtanke for juniorspillerne, «Lilleputtene». De hedret henne med en sang under norgesmesterskapet i sjakk i 1984, der siste verset lød:
:Verdensmester kan ei alle bli,
:men så meget kan vi alle si:
:Vi skal dyrke spillet,
:slik du gjerne ville,
:og vil huske deg i all vår ti'!<ref>Bente Gullveig Alver: ''Anna Elisabeth Westerlund'' (s. 109-12)</ref> 

I [[1958]] stiftet hun «Kuleklubben», en gateorganisasjon for gutter og jenter i oppdragende øyemed. Her betegnet hun seg selv som «bandefører». Westerlund traff på ungdommer i trappeoppgangen og i strøket ved [[Hegdehaugsveien (Oslo)|Hegdehaugsveien]]. Hun syntes ikke gatene var noe bra sted for dem, og satte opp en plakat i melkebutikken om en nystiftet klubb. I bortimot 8 år holdt den  ukentlig møte, der ti-tolv unge satt og spilte [[kinasjakk]] i den knøttlille leiligheten hennes. Vinneren fikk i premie en [[sikkerhetsnål]] påtredd en kinasjakk-kule. Klubben dro også på turer til Oslos severdigheter og utflukter til [[slottsparken]].<ref>Bente Gullveig Alver: ''Anna Elisabeth Westerlund'' (s. 109)</ref>    

Hun skrev også [[prolog]]er og allehånde festsanger.<ref name="Studentene" /> Visen om et par slitte sko var en periode en gjenganger i [[Ønskekonserten]].<ref>Bente Gullveig Alver: ''Anna Elisabeth Westerlund'' (s. 115)</ref>