Redigerer Angevinriket (avsnitt)

== Angevin-riket oppstår (1135 – 1156) ==
=== Sammenhengen før det engelske kaos under Stefan ===
* ''Se hovedartikkel, [[Normannernes invasjon av England]]''

[[Fil:Château de Chinon vue de la Vienne.JPG|thumb|right|Festningen i Chinon.]] 
Grevene av Anjou hadde søkt makt i nordvestlige Frankrike i lang tid. De hadde vært tilbakevendende fiender av hertugene i [[Hertug av Normandie|Normandie]] og [[hertug av Bretagne|Bretagne]], og stundom også av kongen selv. [[Fulko IV av Anjou]] hadde krevd herredømme over [[Touraine]], [[Maine, Frankrike|Maine]] og [[Nantes]], men Touraine var det eneste stedet som beviselig ble effektivt styrt av disse, noe konstruksjonen av festningene i [[Chinon]], [[Loches]] og [[Loudun]] viste. Fulko IV giftet sin sønn [[Fulko av Jerusalem|Fulko V]] til [[Ermengarde av Maine|Eremburga]], arvingen av Maine, og således forente dette området med Anjou. Angevinenes dynasti var suksessfulle i Frankrike hadde deres rivaler, [[Normannere|normannerne]], erobret England mens poitevinene hadde blitt [[Hertug av Aquitaine|hertuger av Aquitaine]] foruten [[hertug av Gascogne|hertuger av Gascogne]], og [[greve av Blois|greven av Blois]] hadde blitt [[greve av Champagne]].

Kong [[Henrik I av England]] hadde beseiret sin bror [[Robert Curthose]], hertug av Normandie, og således skaffet seg en fiende i Roberts sønn [[William Clito]], som ble [[greve av Flandern]] i [[1127]], og ved retten til sin far krevde han sin fødselsrett til [[hertugdømmet Normandie]], og kongedømmet England. Henrik I forsøkte å etablere en allianse med Anjou mot Flandern ved å gifte sin eneste legitime sønn, [[William Adelin]], med Fulko Vs datter, men da sønnen døde i [[Det hvite skip|Det hvite skip-ulykken]] i [[1120]], ble Henrik I nødtvunget til gifte sin datter [[Maud av England|Matilda]], eller [[Maud av England|Maud]] som hun også ble kalt, til [[Geoffrey V, greve av Anjou|Geoffrey V]], også kjent som Geoffrey Plantagenet. Imidlertid måtte normannerne akseptere Matildas arv til den engelske tronen. Det hadde bare vært et tilfelle av en kvinne som hadde tatt tronen, [[Urraca av León og Castilla]] (død [[1126]]), og det var ikke nok for å fremme presedens, skjønt i januar 1127 anerkjente de normanniske baronene Matilda som arving til tronen i en motvillig ed. Den [[17. januar]] [[1128]] ble bryllupet feiret i [[Le Mans]].

=== Kaoset og spørsmålet om tronrekkefølge ===
* ''Se hovedartikkel, [[Det engelske kaos under Stefan]]''

For å kunne sikre tronrekkefølge, var festninger og støtte i både Normandie og England nødvendig. Hadde Maud og Geoffrey lyktes ville det ha vært to autoriteter i England; kong Henrik I av England|Henrik I og hans datter, Maud. Henrik I tillot ikke dette å skje ved å nekte å overlate noen festning til henne foruten også å konfiskere landområder til den adelen som han mistenkte støttet henne. Ved [[1135]] var det betydelig strid mellom kongen og hans datter Maud, noe som drev baronene som var lojale til kongen mot Maud. I november 1135, da Henrik I var døende, var Maud fortsatt med sin ektemann i Maine og Anjou mens [[Stefan av England|Stefan av Blois]] var i [[Boulogne-sur-Mer|Boulogne]]. Stefan skyndte seg til England ved nyheten om kongens død og ble kronet som konge av England i desember 1135.<ref>Carpenter, David: ''The Struggle for Mastery'', side 163. «Det var i Boulogne at Stefan hørte nyheten om Henriks død, mens keiserinnen, den gamle kongens datter og valgte etterfølger, var langt unna i Anjou.»</ref>

[[Fil:Tower of London, Traitors Gate.jpg|thumb|[[Tower of London|Det hvite tårn]], sett fra elven [[Thames]], ble påbegynt av [[Vilhelm I av England|Vilhelm erobreren]].]]
Geoffrey sendte Maud alene til Normandie, først, i en diplomatisk misjon for å få anerkjent hertuginnen av Normandie til å erstatte Stefan. Imidlertid var ikke Geoffrey V langt unna i spissen for sin hær, og raskt erobret han flere festninger i sørlige Normandie som han aldri tapte igjen. Det var da at en angevinsk adelsmann, [[Robert III av Sablé]], reiste seg mot ham ved å åpne en militærfront i hans rygg, noe som tvang Geoffrey V til å trekke seg tilbake til Anjou og således avslutte opprøret. Da Geoffrey V kom tilbake til Normandie i september 1136 var regionen oppløst i lokale strider og krangling mellom baronene. Stefan var ikke i stand til å reise til Normandie og som et resultat var situasjonen kaotisk. Geoffrey V fant en ny alliert i greven av [[Vendôme]], og enda mer betydningsfullt i hertugen av Aquitaine. I spissen for en ny hær og forberedt på å erobre hele Normandie ble han såret og igjen tvunget til å trekke seg tilbake til Anjou. I tillegg til dette plaget et utbrudd av [[diaré]] hæren hans. [[Orderic Vitalis]] uttalte at «inntrengerne måtte løpe hjem med en hale av dritt etter seg». Stefan klarte endelig å komme til Normandie i 1137 og gjeninnførte orden, men han hadde tapt mye troverdighet i øynene på [[Robert, 1. jarl av Gloucester|Robert av Gloucester]], en illegitim sønn av kong [[Henrik I av England]], som støttet Geoffrey.

Geoffrey tok kontroll over festningene i [[Caen]] og [[Argentan]] uten å møte motstand, men han måtte nå forsvare Roberts besittelser i England mot kongens raseri. I [[1139]] krysset Robert og Maud Den engelske kanal og gikk i land i England mens Geoffrey opprettholdt presset i Normandie. Stefan ble tatt til fange i februar [[1141]] i [[slaget ved Lincoln]], noe som førte til at Normandie falt sammen. Geoffrey kontrollerte da bortimot hele Normandie. Tidligere hadde kong [[Ludvig VII av Frankrike]] giftet seg med [[Eleanora av Aquitaine]] for å bli hertug av Aquitaine og legge dette området inn under den franske kronen. Han hadde således ingen interesse i en endring i den normanniske politikken ettersom han allerede styre et stort og mektig sammenhengende område. Da Geoffrey hadde kontrollen over Normandie gikk Maud på nederlag mot Stefans allierte i England.<ref>Gillingham, John: ''The Angevin Empire'', side 16. «Mens Geoffrey holdt de gevinster hadde fått i Normandie, ble Maltida (Maud) i England drevet tilbake til utgangspunktet».</ref> I [[Winchester]] ble Robert av Gloucester tatt til fange mens han beskyttet Mauds tilbaketrekning. Hun kom senere til utveksle Stefan mot Robert.

I [[1142]] kom den bønn til Geoffrey om å krysse kanalen og komme Maud til hjelp, men han nektet. Han var blitt mer interessert i Normandie. Etter at [[Avranches]], [[Mortain]] og [[Cherbourg]] var blitt erobret gikk han til et avgjørende angrep på Rouen som ble erobret i 1144. Han utpekte seg deretter til hertug av Normandie og i bytte for [[Gisors]] til Ludvig VII ble han formelt anerkjent av den franske kongen. Geoffrey var fornøyd med sin nye rolle i Normandie og gjorde ingen anstrengelser på å støtte Maud i England selv om hun lå på kanten av stupet. Helie (Elias), Geoffreys yngre bror, mente at han hadde krav på sin andel og krevde Maine. Ikke før denne saken var blitt avgjort var det en annen adelsmann fra angevin som gjorde opprør, [[Gerald Berlay]], nylig utpekt [[seneschal]] av [[Poitou]] av Ludvig VII. Han ledet et opprør i sørlige Anjou mot Geoffrey V.