Redigerer Angelsaksisk bosetning i Britannia (avsnitt)

== Teorier for reduksjon ==
Det tradisjonelle synet har dekonstruert til en viss grad, og i betydelig grad i del sirkler, siden 1990-tallet. I sentrum for dette er en ny vurdering og overslag av antallet anglesaksere som kom til Britannia i løpet av denne perioden. En mindre antall er noe akseptert, noe som betyr at det meget usannsynlig at den eksisterende britonske befolkningen ble i det vesentilige erstattet av angelsaksere.<ref>Jones, Michael: ''The End of Roman Britain'', ss.8-38.</ref> Sakserne er således sett på som en herskerklasse som gikk inn i den lokale befolkningen. Således kan en del «saksiske» graver like gjerne være britonske,<ref>Pattison, John E. (2008): «Is it Necessary to Assume an Apartheid-like Social Structure in Early Anglo-Saxon England?», ''Proceedings of the Royal Society B''. 275(1650):2423-2429; DOI 10.1098/rspb.2008.0352.</ref> skjønt mange forskere vil ikke strekke seg så langt og betviler en slik fortolkning.<ref>Thomas, Mark G.; Stumpf, Michael P. H. & Hark, Heinrich: [http://www.ucl.ac.uk/mace-lab/macepdf/Thomas-PRSB-06-Apartheid.pdf ''Evidence for an apartheid-like social structure in early Anglo-Saxon England''] {{Wayback|url=http://www.ucl.ac.uk/mace-lab/macepdf/Thomas-PRSB-06-Apartheid.pdf |date=20081031223029 }} (PDF). ''Royal Society''.</ref><ref>Capps, David: [http://www.vortigernstudies.org.uk/artgue/guestcapps.htm The Anglo-Saxon Settlement of England], ''Vortigern Studies''</ref><ref>Bakken, William (16. november 1994): [http://www.mnsu.edu/emuseum/history/Anglo-Saxon/Anglo-SaxonInvasion.html The End of Roman Britain: Assessing the Anglo-Saxon Invasions of the Fifth Century]   {{Wayback|url=http://www.mnsu.edu/emuseum/history/Anglo-Saxon/Anglo-SaxonInvasion.html |date=20090227035640 }}, ''Minnesota State University'', EMuseum</ref>

Det tradisjonelle synet om en storstilt innvandring av anglesaksere og en brutal invasjon er mest utfordret av historikeren og arkeologen [[Francis Pryor]] som er overbevist om at folkevandringen fra Nord-Europa til Britannia var en langsom, fredelig og begrenset prosess som resulterte i en kulturtilførsel. Dette synet ble klart uttrykt i hans fjernsynsprogram ''Britain AD: King Arthur's Britain'' for [[Discovery Channel]] og hans påfølgende bok ''Britain AD: a quest for Arthur, England and the Anglo-Saxons''.

=== Bakgrunn ===
Slaver var maskineriet for både økonomien og hæren i Romerriket. Beregninger for forekomsten av [[slaveri]] i Romerriket varierer, en del beregninger hevder at rundt 30 prosent av befolkningen på 100-tallet var slaver.<ref>Encyclopædia Britannica's Guide to Black History: [http://www.britannica.com/blackhistory/article-24157 Historical survey > Slave societies]</ref> Den germanske regionen var en av hovedkildene for nye slaver. Forretningen med å selge slaver ble hovedsakelig utført av forhandlere som fulgte etter de romerske hærene. Tilkomsten på slaver minsket etter den store ekspansjonsfasen, og senere, rundt 210, var det en betydelig økning av [[pirat]]virksomhet i nedre del av Nordsjøområdet og nedover langs Den engelske kanal som bidro til avhjelpe Romerriket med deres knapphet på friske slaver. Pirater angrep landsbyer i området, tok folk til fange for løsepenger eller for salg som slaver. I det området som ble [[Dublin]] i Irland var en hovedbase for kjøp og salg av slaver, både av mennesker innlands og utlendinger, rundt år 500.

Under keiser [[Diokletian]] ble slavereformen ''Ius Colonatus'' introdusert en gang rundt 286 som fastsatte en rekke regler for slaver og som forbedret deres levevilkår. Slaveeiere betalte en skatt for å forhindre rekruttering av slaver til hæren. Det førte til en germanisering og barbarisering av hæren da skatten ble benyttet for å hyre inn leiesoldater. Britannia krevde bortimot 3 eller 4 romerske legioner for å opprettholde kontroll. Etter [[slaget ved Adrianopel (378)]] førte reformene av ''[[foederati]]'' til praksisen med at hele barbariske stammer fikk betalt i utbytte for at de avga krigere som slåss som soldater i de romerske hærene. Reformen ''hospitalitas'' involverte at å bevilge en tredjedel av landet i en region til barbarer som hadde angrepet disse landene. Til gjengjeld erklærte disse folkene sin lojalitet til keiseren og ga militær støtte ved behov, men opprettholdt ellers deres uavhengighet. Det er mulig at en del germanske folk kan ha blitt boende i Britannia etter disse reformene.

Mellom 200- og 400-tallet levde mange folk langs grensene til Romerriket som ble jaget av hunerne. Dette var den perioden hvor de germanske befolkningene i størst antall forflyttet seg til De britiske øyer.

=== Den justinianske pesten ===
Befolkningen i Britannia kan ha blitt sterkt redusert etter romersk tid på mellom 1,5 og 3 millioner. Denne reduksjonen kan ha skjedd på grunn miljømessige endringer eller ved [[pest]] som [[Kopper (sykdom)|kopper]]. Det er kjent at en gang rundt 600 e.Kr. ble kopper spredt fra [[India]] til Europa.<ref>{{Kilde www |url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1200696 |tittel=Edward Jenner and the history of smallpox and vaccination |besøksdato=2010-11-27 |arkiv-dato=2006-04-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060423090940/http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1200696 |url-status=yes }}</ref> Det er også kjent at [[Den justinianske pesten]] kom til middelhavsregionen på 500-tallet og at den nådde De britiske øyer i år [[544]] eller [[545]] da den nådde [[Irland]].<ref>[https://archive.today/20120527081520/findarticles.com/p/articles/mi_m2279/is_n156/ai_20059971/pg_2 6th-10th century AD]</ref> Det er beregnet at pesten drepte så mange som 100 millioner mennesker over hele kloden og førte til et befolkningsfall på mellom 50 og 60 prosent i årene mellom 541 og 700.

=== Angelsaksisk bosetning ===
I henhold til den forskningen som ble utført av [[University College London]] kunne angelsaksiske bosettere nyte en betydelig sosial og økonomisk fordel over de innfødte keltiske britonerne<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/wales/2076470.stm English and Welsh are races apart], BBC News 30. juni 2002</ref> som levde i hva som i dag er England for mer 300 år fra midten av 400-tallet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1635457 |tittel=Evidence for an apartheid-like social structure in early Anglo-Saxon England |besøksdato=2010-11-27 |arkiv-dato=2020-04-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200406120157/http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1635457 |url-status=yes }}</ref><ref>[http://news.nationalgeographic.com/news/2006/07/060721-england.html Ancient Britain Had Apartheid-Like Society, Study Suggests]</ref><ref>[http://www.newscientist.com/channel/life/genetics/dn9575-apartheid-slashed-celtic-genes-in-early-england.html 'Apartheid' slashed Celtic genes in early England]</ref>

Arkeologer har avdekket keltiske britonske gjenstander i England som er datert fra senere tid enn fra den påståtte eller antatte angelsaksiske «[[apartheid]]» av britonerne. Eksempelet i Calleva ([[Silchester]]) har betydning ettersom det beviser at det var vedvarende urban bosetning også i den tiden etter romerne og i den angelsaksiske perioden.<ref name="koch333">Koch: Celtic Culture. s. 333: «Calleva (Silchester) er betydelig ettersom det har framskaffet bevis på vedvarende urban besittelse i den postromerske tiden...»</ref>  Områdene rundt fjellkjeden [[Penninene]] beholdt en sterk keltisk kultur. Et eksempel er at det fortsatt ble snakket [[kumbrisk]] språk fram til slutten av [[1100-tallet]], og lenger sør ble [[kornisk]] beholdt enda lengre, fram til [[1700-tallet]]. Enkelte keltiske tradisjoner og ord har blitt bevart fram til i dag flere steder, og en del stedsnavn, eksempelvis s [[Pen-y-Ghent]] i Yorkshire.