Redigerer Andrej Zjdanov (avsnitt)

=== Politikk ===
Fra januar [[1918]] var Zjdanov kretssekretær for bøndene i [[Sjadrinsk]]. Fra 1918 til [[1920]] var han politagitator i [[Den røde armé]] og samtidig redaktør av bladet ''Tverskaja Pravda''. Fra [[1925]] var han kandidatmedlem og fra [[1930]] fullt medlem av kommunistpartiets sentralkomité. I [[1935]] ble han kandidatmedlem og fra [[1939]] medlem av kommunistpartiets [[politbyrå]].

Som krets- og bysekretær for partiorganisasjonen i [[St. Petersburg|Leningrad]] var han som etterfølger for den myrdede [[Sergej Kirov]] – kjent som en radikal og nådesløs «utrenser». Han var samtidig en sterk tilhenger av [[sosialrealisme|sosialistisk realisme]] i kunsten.{{Trenger referanse}}

I juni [[1940]] ble Zjdanov sendt til Estland<ref>{{Cite web|url=http://www.ibiblio.org/pha/nsr/nsr-05.html#14 |title=Analytical list of documents, V. Friction in the Baltic States and Balkans, June 4-September 21, 1940
 |accessdate=2007-03-03 |format=html |work= Telegram of German Ambassador in the Soviet Union (Schulenburg) to the German Foreign Office }}</ref> for å overvåke etableringen av Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk og dens innlemmelse i Sovjetunionen.

Under [[andre verdenskrig]] ledet Zjdanov forsvaret av Leningrad. Etter at [[våpenstillstanden i Moskva]] mellom [[Finland]] og Sovjetunionen var blitt underskrevet den [[4. september]] [[1944]], var Zjdanov leder av den allierte kontrolkommisjon i [[Finland]] inntil [[fredsavtalen i Paris i 1947]].

I [[1946]] ble Zjdanov satt til å styre Sovjetunionens kulturpolitikk av [[Josef Stalin]]. Hans første handling (i desember 1946) var å sensurere russiske forfattere som [[Anna Akhmatova]], [[Boris Pasternak]] og [[Mikhail Zosjtsjenko]] (Zjdanovdoktrinen).{{Trenger referanse}}

I [[1947]] bygde han opp [[Kominform]], som skulle ha til oppgave å koordinere de kommunistiske partier i Europa. I februar [[1948]] innledet han utrenskninger innenfor musikkområdet, alminnelig kjent som kampen mot formalisme.{{Trenger referanse}} [[Dmitrij Sjostakovitsj]], [[Sergej Prokofjev]], [[Aram Khatjaturian]] og mange andre komponister ble rammet av disse tiltakene.

Zjdanov døde i Moskva i [[1948]] av hjerteinfarkt. [[Nikita Khrusjtsjov]] skrev i sine erindringer at Zjdanov ikke kunne styre sin drikking.<ref>Simon Sebag Montefiore, i ''Stalin: The Court of the Red Tsar'', ISBN 1-4000-4230-5</ref> Montefiore og andre hevder at Stalin selv var ansvarlig for Zjdanovs død, og peker på Zjdanovs feilslåtte forsøk på å gjennomføre en kommunistisk maktovertagelse i Finland som en årsak.<ref>[http://gallery.itexpertti.se/02_Finland/Stalin's%20insistent%20endeavors%20at%20conquering%20Finland.pdf untitled<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://gallery.itexpertti.se/02_Finland/Stalin%27s%20insistent%20endeavors%20at%20conquering%20Finland.pdf |date=20090225215322 }}</ref> Stalin hadde talt om Zjdanov som en etterfølger, men Zjdanovs dårlige helse gav hans rivaler, [[Lavrentij Berija]] og [[Georgij Malenkov]], mulighet til å underminere hans stilling.

Hans sønn, Jurij (1919-2006), giftet seg med Stalins datter, [[Svetlana Allilujeva]], i [[1949]]. Ekteskapet varte bare en kort tid, og ble oppløst ved skilsmisse i [[1950]]. De fikk en datter, Ekaterina.

Han var en av de hovedanklagede under den amerikanske kongress' undersøkelser i [[Kersten Committee]] i 1953.<ref>[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,806766,00.html The Iron Heel] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,806766,00.html |date=20090114112434 }}, ''TIME Magazine'', 14. desember 1953</ref>