Redigerer Andrej Vlasov (avsnitt)

==== I tysk tjeneste ====
Den 12. juli 1942 tok tyskerne Vlasov til fange. 14. juli ble han forhørt av tyskerne. Syv uker seinere var han gått over til tysk side for å delta i angrepet mot Sovjetunionen.

I 1944 ble han leder for [[Komitéen for frigjøringen av Russlands folk]] (KONR) og dens væpnede gren [[Den russiske frigjøringsarméen]] (ROA). Vlasov ble ofte beskrevet som karismatisk og intelligent.{{tr}}

[[Adolf Hitler]] nektet lenge å gi tillatelse til å bevæpne Vlasovs armé og sette den inn mot sovjeterne, men dårlig krigslykke tvang tyskerne til å revurdere dette. Vlasov innså ganske tidlig at det å kjempe for tyskerne var å kjempe for en tapt sak.{{tr}} Derfor håpet han at [[Tyskland]]s nederlag ville føre til at [[USA]] og [[Storbritannia]] ville se på [[Sovjetunionen]] med økende mistenksomhet, og at de ville trenge en anti-kommunistisk hær som var villig til å kjempe mot Sovjet.{{tr}}

Det Vlasov ikke visste var at han overhodet ikke hadde noen mulighet til å komme seg til de allierte landene for å kjempe for dem.

Vlasov fikk til slutt tre egne divisjoner hvorav én deltok i kampene mot den sovjetiske arméen ved overgangen av elven [[Oder]] midt i april 1945, der ROA-soldatene utmerket seg for sin hardnakkede motstand. 

Vlasovs divisjoner var ikke de eneste tidligere sovjetiske borgere i Nazitysklands tjeneste; anslagsvis dreide det seg om minst 650&nbsp;000 soldater.<ref>Mark Mazower ''Hitler's Empire. Nazi Rule in Occupied Europe'', Allen Lane 2008, ISBN 978-0-7139-9681-4, s. 462 - gjengir Reitlinger ''The SS, Alibi of a Nation'' London 1956, s. 200-201; Dallin ''German Rule in Russia 1941-1945: A Study of Occupation Policies'', Boulder, Colorado, 1981, s. 534</ref>