Redigerer Andreas Peter Bernstorff (avsnitt)

== Første periode som utenriksminister ==
I april [[1773]] kom over i den stillingen hvor han særlig kom til å gjøre seg gjeldende, som [[utenriksminister]]. Samtidig ble han medlem av [[geheimestatsrådet]], altså den dansk-norske [[regjering]]en. Hans første gjerning som utenriksminister ble å bringe i orden i forholdet til hertugdømmet [[Holstein-Gottorp]]. Den danske kongen hadde nemlig lenge ligget i strid med Gottorp-familien. Denne striden lyktes det endelig å få en ende på ved [[Makeskiftetraktaten]] av 1. juni [[1773]], som ble inngått med den nye hertugen av Holstein Gottorp, den senere tsar [[Paul I av Russland|Paul]] av Russland. Resultatet var at kongen kom i full besittelse av [[Hertugdømmene]]. I tillegg inngikk Russland en allianse med Danmark-Norge 12. august 1773. Disse spørsmålene var imidlertid nærmest ferdigforhandlet da Bernstorff ble utenriksminister, og æren for disse bedriftene tilfalt snarere A. P. Bernstorffs onkel.<ref>DBL, s. 142&ndash;143.</ref>

Gottorp-striden hadde vært et stadig uromoment i forholdet mellom Danmark-Norge og Sverige. Når dette spørsmålet var ordnet, og Danmark-Norge dessuten hadde fått en allianse med Sverige, mente Bernstorff at man kunne se med ro på forholdet til Sverige. Han anså imidlertid stadig Sverige for å være en fiendtlig stat, og dette førte også til at han så med skepsis på Sveriges allierte [[Frankrike]], mens han næret vennskap for Frankrikes motstander England. Under [[den amerikanske revolusjonskrigen]] ble riktignok forholdet til England spent, fordi England hindret det nøytrale Danmark-Norges handel, men Bernstorff håpet å kunne løse konfliktene uten at det kom til brudd. Overfor Russland, som hadde et vennskapelig forhold til England, foreslo han i [[1778]] et [[nøytralitetsforbund]], men dette ble avvist av keiserinne [[Katarina]]. Samtidig avviste Bernstorff Sveriges forslag om et [[væpnet nøytralitetsforbund]], for han mente et slikt forbund ville føre til brudd med England.<ref>DBL, s. 143&ndash;145.</ref>

1779&ndash;80 oppfordret England Danmark-Norge og Russland til å gå med i en [[trippelallianse]] rettet mot Frankrike og Spania. Bernstorff var postitiv til idéen, men [[Ove Høegh-Guldberg|Guldberg]] mente det var altfor risikabelt. Forslaget ble dessuten avvist av Russland, som fjernet seg fra England og foreslo et nøytralitetsforbund mellom de nøytrale maktene. Dette var det samme forslaget som Bernstorff hadde lagt frem i 1778. Samtidig som Bernstorff innså at forbundet var rettet mot England, kunne ikke Danmark-Norge nekte å slutte seg til det. Dette skjedde 9. juli [[1780]], men bare noen dager tidligere hadde Bernstorff kommet til enighet med England ved å inngå en særavtale 4. juli. Budskapet om avtalen ble mottatt med vrede i Russland, og av frykt for Russland fikk arveprins [[Frederik VI|Fredrik]] og Guldberg Bernstorff til å gå av som utenriksminister 13. november 1780.<ref>DBL, s. 145&ndash;146</ref>