Redigerer Andamanene (avsnitt)

=== Moderne tid ===
På 1600-tallet kom øyene under indisk Marathastyre.

[[Storbritannia|Britene]] begynte å interessere seg for øyene i [[1788]]; det var da Lord Cornwallis, daværende generalguvernør for India, gav løytnant Archibald Blair og løytnant R.H. Colebrook fra den britiske marine i oppdrag om å kartlegge øyene og rapportere tilbake. Deres rapport anbefalte kolonisering. Allerede året etter grunnla løytnant Blair det første britiske støttepunktet, som ble kalt Port Cornwallis. Senere ble navnet endret til Port Blair.

Britene måtte en tid stå imot væpnet motstand fra øyboerne. Fra [[1858]] ble indiske langtidsfanger deportert av britene til Andamanene, særlig til øyene ''Ross'' og ''Chatham'', og de som skulle bevoktes strengest til ''Viper''-øya nær Port Blair. Denne praksisen varte helt til [[1952]].

Under [[annen verdenskrig]] okkuperte [[japan]]erne øyene. De kom til Andamanene den [[21. mars]] [[1942]] og fikk ikke overgitt seg før den [[8. oktober]] [[1945]]. Det var flere uker etter at Japan kapitulerte, men det kom ingen allierte styrker til Andamanene med det samme. Fram til japanerne fikk mistanke om at noen øyboere samarbeidet med britene, var deres styre på øyene mildt. Men det slo over i massakrer, blant annet i Humfreygunj. Et varig og positivt resultat fra denne tiden er at isolasjon og blokade gjorde at øyboerne utviklet jordbruket og ble selvberget på mat.

Et flertall av innbyggerne er i dag etterkommere fra tilflyttere fra [[Bengal]]. Denne innvandringen var regjeringspolitikk fra [[1949]] frem til 1970-tallet. Senere, fra [[1969]] til [[1980]], kom det til innflyttere fra andre deler av India: [[Punjabier]], marathier, malayalier og [[tamil]]er.

Den [[26. desember]] [[2004]] ble øyene rammet av [[tsunamien i Indiahavet 2004]] utløst av en rekke undersjøiske jordskjelv langs en linje fra vest for [[Sumatra]] til Andamanene.