Redigerer Anastasios I (avsnitt)

=== Utenrikspolitikken og krig ===
Anastasios ble nødt til å utkjempe to kriger: [[den isaurianske krig]] mot tronraneren Longinus (bror av Zenon) og i den [[Bysantinsk-sasanidiske krig (502–505)|den sasanidiske krig]] mot [[Sasanideriket|det nypersiske riket]].

Den isaurianske krig (492–497) ble utløst av Longinus’ tilhengere i [[Isauria]] som ble forbigått som keiser i favør av Anastasios. [[Slaget ved Kotyaion]] (dagens Kütahya) i 492 knekket ryggen på opprørerne, men den fortsatte som en [[gerilja]]krig i fjellene i Isauria i ytterligere noen år.<ref name="Chisholm"/> Krigene i fjellene synes å ha havnet dødvanne ettersom opprørerne hadde kontrollen over festningen Papirius,<ref name="Croke"/> og varte i fem år. Anastasios vedtok en bestemmelse knyttet til økonomien på midten av 490-tallet som antyder at krigen ikke opptok all tid og ressurser i regjeringen.<ref name="Croke"/>

I krigen mot det persiske [[Sasanideriket]] (502–505) ble Theodosiopolis (dagens [[Erzurum]], øst i Tyrkia) og Amida (i [[Mesopotamia]]) erobret av perserne, mn persiske provinser hadde også store lidelser og bysantinerne erobret tilbake Amida. Begge parter var utslitte da det ble inngått fred i 506 på grunnlag av [[status quo]]. Anastasios bygget deretter den sterke festningen Daras for å holde perserne tilbake i Nisibis (dagens [[Nusaybin]]). Imidlertid ble provinsene på [[Balkan]] ble etterlatt tynt med soldater, og var hjelpeløse i forsvaret mot invasjoner av slavere og bulgarere. For å beskytte Konstantinopel og dets nabolag mot denne trusselen fikk keiseren bygget [[Anastasiosmuren]] eller den lange mur, og som strakte seg fra [[Marmarahavet]] og til [[Svartehavet]].<ref>Schuchhardt, C. (1901): «Die Anastasius-Mauer bei Constantinopel und die Dobrudcha-Wälle», ''Jahrbuch des Kaiserlich Deutschen Arhäologischen Instituts'', '''XVI''', s. 107–127</ref>