Redigerer Amu-Darja (avsnitt)

== Miljøproblemer ==
Bruk av vann fra Amu-Darja til [[irrigasjon]] har vært en hovedårsak til at Aralsjøen har krympet dramatisk i størrelse siden slutten av 1950-tallet. Før 1970-tallet munnet Amu-Darja ut i Aralsjøen gjennom et omfattende og vidt forgreinet delta. Den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] regjeringen begynte imidlertid på begynnelsen av 1950-tallet å bygge et omfattende system av [[demning]]er, [[vannreservoar]]er og [[Kanal (vannvei)|kanal]]er, som ledet enorme vannmengder bort fra elva for å bruke det til kunstig vanning av [[bomull]] og andre avlinger på slettene i Turanbekkenet. Det største prosjektet var Karakumkanalen, som ble fullført på 1960-tallet for å føre vann fra Amu-Darja vestover inn i Turkmenistan. Bortledningen av vann til irrigasjonsformål medførte at vannmengden som nådde frem til Aralsjøen ble sterkt redusert, og sjøen begynte dermed også å minke i størrelse.

Økt kunstig vanning på de varme og tørre slettene har også medført økt fordampning fra jordbruksområdene, som igjen har ført til saltavleiringer som gjør jordsmonnet ufruktbart. Gjennom avrenning har saltet igjen havnet i Amu-Darja, og saltholdigheten i elvevannet har økt. På 1990-tallet stoppet vannføringen fra Amu-Darja inn i Aralsjøen helt opp i en til tre måneder de fleste årene. Sjøer og myrområder i det tidligere deltaet tørket opp, og våtmarkene rundt elva krympet til en brøkdel av sin tidligere størrelse. Det gjenværende, forurensede vannet i Amu-Darjas nedre løp og i det tidligere deltaet er nå praktisk talt livløst.