Redigerer Amenhotep I (avsnitt)

=== Utenrikspolitikk ===
[[Fil:Relief of Amenhotep I.jpg|thumb|upright|left|Relieff av Amenhotep I fra [[Karnak]].]]
[[Fil:AmenhotepI-StatueHead MuseumOfFineArtsBoston.png|thumb|upright|En av de få bevarte statuer av Amenhotep I som er samtidig med hans regjeringstid, nå ved Museum of Fine Arts, Boston.]]

Blant Amenhoteps [[Faraos fem navn|kongelige navn]] «Oksen som erobrer land» og «Han som inspirerer stor skrekk» er vanligvis tolket til å bety at Amenhotep hadde til hensikt, som sin far, å dominere de omliggende nasjoner.<ref name="Grimal_202"/> To gravtekster indikerer at han førte militære kampanjer i Nubia. I henhold til gravteksten til en soldat, Ahmose, sønn av Ebana, forsøkte Amenhotep senere å ekspandere Egypts grense sørover og inn i Nubia. Han ledet en invasjonsstyrke som beseiret den nubiske hæren.<ref>Breasted (1906), s. 17-18.</ref> Gravbiografien til Ahmose Pen-Nekhebet forteller at han også kjempet sør i [[Kongedømmet Kusj|Kusj]], .<ref>Breasted (1906), s. 18.</ref> skjønt det er mulig at det refererer til den samme invasjonen som Ahmose, sønn av Ebana refererte til.<ref name="Grimal_202"/> Amenhotep bygget et tempel på øya [[Saï (øy)|Saï]] i det som er dagens [[Sudan]]. Det viser at han hadde etablert egyptisk bosetning bortimot så langt sør som tredje [[Nilens katarakter|katarakt]].<ref name="Shaw-and-Nicholson,_28"/>

En enkel referanse på graven til Ahmose Pen-Nekhebet indikerer ytterligere en militær kampanje i Iamu i landet Kehek.<ref name="Kames_310">James (1965), s. 310.</ref> Lokaliseringen av dette stedet er ikke kjent, men det er mulig det var i [[oldtidens Libya|Libya]], vest for Egypt, og at det var en libysk stamme som dro fordel av Ahmoses død til å invadere Nildeltaet,<ref>Steindorff, 1942), s. 33.</ref> skjønt enkelte forskere betviler dette. Også Nubia er en mulighet ettersom Amenhotep drev krig der. Det kan også være en referanse til den vestlige ørkenen og oasene der ettersom dette området igjen hadde kommet inn under egyptisk kontroll.<ref name="Kames_310"/>

Egypt hadde den vestlige ørkenen og oasene under [[andre mellomepoke i Egypt]] og under opprøret mot [[Hyksos]]riket i nord. Farao [[Kamose]] (den siste konge i det 17. dynasti) fant det nødvendig å opprette en garnison der.<ref name="James_311">James (1965), s. 311.</ref> Det er uklart om området helt og holdent erobret og kontrollert, men på en stele ble embetstittelen «Fyrsteguvernøren av oasene» benyttet,<ref name="Grimal_203">Grimal (1988), s. 203.</ref> noe som kan bety at Amenhoteps styre utgjorde ''[[terminus post quem]]'' for tilbakevending til egyptisk styre.<ref name="James_311"/>

Det er ingen nedtegnelser eller andre indikasjoner på en militær kampanje østover og inn i Asia til Kanaan, Palestina og Syria under Amenhoteps styre. Imidlertid i henhold til [[Tombos-stelen]] til hans etterfølger, da [[Thutmose I]] ledet en hær inn i Aisa og hele veien til elven [[Eufrat]] fant han ingen som ville kjempe imot ham.<ref>Breasted (1906), s. 30.</ref> Forutsatt at Thutmose ikke hadde en tidligere kampanje før denne, kan det bety at en foregående farao hadde pasifisert regionen Syria før ham.<ref>Breasted (1906), s. 28.</ref> Men det trenger ikke nødvendig å bety at det var Amenhotep da hans far Ahmose beviselig hadde gjort det. To referanser til Levanten muligens skrevet under hans styre kan være en samtidig vitnemål for at en slik kampanje kan ha eksistert. En av kandidatene for Amenhoteps grav inneholder en referanse til Qedmi, et sted i [[Kanaan]] eller [[Transjordan]], og Amenemhets grav inneholder en fiendtlig henvisning til [[Mitanni]], et rike i nordlige Syria og sørvestlige Anatolia.<ref>James (1965), s. 309.</ref> Nedtegnelser fra Amenhoteps styre er ganske enkelt for knappe, vage og mangelfulle for å trekke en fullstendig konklusjon om krigføring i Asia. Å dømme etter tilgjengelige spor tyder det på at han ikke gjorde det. ;<ref name="Schultz_144"/>