Redigerer Ambrosius Theodosius Macrobius (avsnitt)

== Verker ==
[[Fil:Macrobius, mappa mundi.jpg|thumb|Kartskisse som viser den bebodde nordlige regionen adskilt fra antipodene ved et innbilt sjø ved ekvator. Macrobius, ''Commentarii in Somnium Scipionis. Folio 38 verso''.]]
Det mest betydningsfulle blant hans verker er ''Saturnalia'' som inneholder en opptegnelse av diskusjonene som ble holdt i huset til [[Vettius Praetextatus]] (ca. [[325]]-[[385]]) i løpet av [[Saturnalias]] helligdag (romersk fest for guden [[Saturn]]). Det ble skrevet av forfatteren til fordel for hans sønn Eustathius (eller Eustachius), og inneholder en variert andel diskusjoner av historiske, mytologiske, kritiske og grammatiske emner. Det er et lite forsøk på å gi en dramatisk karakter til dialogen. I hver bok er det én av personene som tar ledelsen og bemerkningene til de øvrige tjener kun som anledning for gi nye innsyn i kunnskapen.

Den første boken er viet til en forespørsel om opprinnelsen til Saturnalia og [[Janus (mytologi)|Janus]]’ festival som leder til historien om og diskusjonen om den romerske kalenderen, og til et forsøk på å utlede alle former for tilbedelse for denne fra solen. Den andre boken begynner med en samling av ''bons mots'', som alle de tilstedeværende gir sine bidrag, mange av dem blir tilskrevet [[Cicero]] og [[Augustus]]; en diskusjon av ulik fornøyelse, spesielt for sansene som deretter synes å ha skjedd, men bortimot det meste av denne teksten har gått tapt. Den tredje, fjerde, femte og sjette boken er viet [[Vergil]], oppholder seg respektfullt på hans lære om religiøse emner, hans [[Retorikk|retoriske]] dyktighet, hans gjeld til [[Homer]] (med en sammenligning til deres begges kunst) og til andre greske forfattere, og til den natur og til omfanget av hans lån fra tidligere latinske forfattere. Den siste delen av den tredje boken er en utgreiing om luksus og luksuslover med den hensikt å ha innsyn i det. Dette er sannsynligvis en forskjøvet del fra den andre boken. Den syvende boken omhandler for en stor del diskusjonen av ulike [[psykologi]]ske spørsmål.

[[Fil:Macrobius, universe with the earth in the centre.jpg|thumb|left|Universet med jorden i sentrum og omgitt av syv planeter innenfor zodiakale tegn, båret på skuldrene til fire gigantiske mannlige figurer. Macrobius, ''Commentarii in Somnium Scipionis. Diagram in folio 25 recto''.]]
Hovedverdien i verket ligger de fakta og de meninger som er sitert fra tidligere forfattere. ''Saturnalias'' form og komposisjon er etterlignet fra [[Platon]]s ''[[Symposion (Platon)|Symposion]]'' og [[Aulus Gellius|Gellius]]’ ''Noctes atticae''. De viktigste autoritetene (navnene er dog ikke sitert) er Gellius, [[Seneca den yngre]], [[Plutark]] (''Quaestiones conviviales''), [[Athenaios]] og kommentarene til [[Maurus Servius Honoratus|Servius]] (utelatt i noen utgivelser) og andre om Vergil.

Macrobius er også forfatteren av en kommentar i to bøker om ''[[Scipios drøm]]'' fortalt av Cicero på slutten av [[Scipio]]s republikk. Drømmens innhold hvor den eldre Scipio kommer til sin (adopterte) sønnesønn og beskriver det gode livet etter døden og universets forfatning fra en [[Stoikerne|stoisk]] synvinkel, ga en anledning for Macrobius til å diskutere [[kosmos]]’ vesen i en rekke [[essay]] som fremviste de [[astronomi]]ske forestillingene i hans tid og således videreførte dem inn i [[middelalderen]]. Macrobius' diskusjon av Ciceros fragment, som således er bevart for oss, gjorde verket populært i middelalderen. I sin kommentar av om ''Scipios drøm'' beskriver Macrobius [[jorden]] som en klode av ubetydelig størrelse sammenlignet med resten av kosmos. Mange tidlige middelaldermanuskripter av Macrobius inkluderer kart av jorden, inkludert antipoder, sonekart som viser ptolemaiske klimater avledet fra konseptet av en sfærisk (kuleformet) jord og et diagram som viser jorden (merket som ''globus terrae'', jordens sfære) i midten av en hierarkisk ordnet planetarisk sfære (se også: Flat jord).

Fra et tredje verk, ''Om forskjellene og likhetene i greske og latinske verb'', har vi kun et abstrakt etterlatt fra en «Johannes», tvilsomt identifisert som [[Johannes Scotus Eriugena]] ([[800-tallet]]).

Bildene i denne artikkelen er fra et [[manuskript]] fra [[1100-tallet]] av Macrobius' ''Commentarii in Somnium Scipionis'' (Parchment, 50 ff.; 23.9 × 14 cm; sørlige Frankrike). Dato ca. 1150. Kilde: [[København]], Det Kongelige Bibliotek, ms. NKS 218 4°.