Redigerer Amazonasregnskogen (avsnitt)

== Fysisk miljø ==
[[Fil:Amazon_CIAT_(5).jpg|mini|Amazonas regnskog]]

De [[Geologi|geologiske]] forholden i Amazonasregnskogen er resultatet av samvirke mellom [[platetektonikk]], [[klima]], [[Topografi|dynamisk topografi]] og [[havnivå|havnivåendringer]] som har fått virke over mange millioner år. Dermed er geologien svært forskjellig i området, noe som har gitt den store biodiversiteten i området. Amazonasbekkenet har kompleks og sammenvevde [[akvatisk]]e og terrestiske økosystemer, som store [[elveslette]]e, [[kroksjø]]er og speseille ''terra firme''-skoger med mer enn 50 forskjellige økosystemer.{{sfn|Nobre|2021|p=7}}

Amazonasregnskogen betraktes som verdens største intakte regnskog, selv om minst 13 % av den er tapt og yterligere 17 % er skadet.{{sfn|Gagen|2022|p=11–12}}

Av verdens tre store regnskoger, i Sør-Øst Asia, Kongo og Amazonas, er det bare skogen i Kongo som fortsatt fungerer som et effektivt karbonlager for jorden klimasystem. Amazonasregnskogen har en netto kjøleeffekt på jorden, men endringer kan gi motsatt effekt.{{sfn|Gagen|2022|p=11–12}}

=== Terreng ===
[[Fil:CERRO EL MICO Y PAJARO DESDE MAVECURE CON EL RIO INIRIDA.jpg|mini|Cerros de Mavecure i [[Amasonasskjoldet|Guyana-skjoldet]] i Colombia]]

Mye av terrenget i Amazonas, spesielt rundt elvene, er lavlandsslettene. [[Amasonasskjoldet|Guianasskjoldet]] er et område med høyland langs grensen mellom Brasil, Venezuela og Guyana. Det sørlige Amazonas er høyland som krysser deler av Rondonia, Mato Grosso og de sørlige delene av Amazonas og Para.{{sfn|Tosta|Coutinho|2015|p=10}}

Amazonasbekkenet krysses av rygger («paleoarches») som forbinder Guyana- og [[Amazonia|Sentral-Brasil-]]skjoldene og deler det inn i geologiske underbekkener. De er Iquitos- eller Jutai-buen i Peru og [[Acre (Brasil)|Acre]], Carauari-buen over [[Negro (elv i Brasil)|Rio Negro]] og [[Solimões]], Purus-buen vest for [[Manaus]], Monte Alegre-buen vest for [[Tapajós]] og Gurupa-buen vest for [[Marajó]]. Paleobekkener mellom buene danner sentre for biologisk diversifisering. Dermed regnes Iquitos-buen som hovedårsaken til de forskjellige artene av frosker og gnagere, samt forskjellige skogtyper på hver side av ryggen.<ref>{{citation|last1=Patterson|first1=Bruce D.|last2=Costa|first2=Leonora P.|title=Bones, Clones, and Biomes: The History and Geography of Recent Neotropical Mammals|url=https://books.google.com/books?id=PdIgjZhAsRgC&pg=PA269|access-date=16 March 2017|date=1 May 2012|publisher=University of Chicago Press|isbn=978-0-226-64921-4|p=269}}</ref>

=== Jordsmonn ===
Jorda i Amazonasbekkenet er generelt svært næringsfattig, og områder som er avskoget er ofte uegnet for jordbruk eller beite.<ref name="Bioma Amazônia">{{citation |language=pt |last=Pena |first=Rodolfo Alves |title=Bioma Amazônia |work=Brasil Escola |url=http://brasilescola.uol.com.br/brasil/amazonia.htm |access-date=10. mai 2025}}</ref> En stor del av det [[fosfor]] som er nødvendig for livet i Amazonasregnskogen tilføres via vinder og røyk fra Afrika. Røyken kommer fra brenning av biomasse i Afrika.<ref>{{citation|doi=10.1002/2015GL063040 | volume=42 | issue=6 |last= Yu | first= Hongbin| bibcode=2015GeoRL..42.1984Y | journal=Geophysical Research Letters | pages=1984–1991 |title=The fertilizing role of African dust in the Amazon rainforest: A first multiyear assessment based on data from Cloud-Aerosol Lidar and Infrared Pathfinder Satellite Observations | year=2015| doi-access=free }}</ref><ref name="AfricanBiomassBurning">{{cite journal | author=Barkley, Anne E. m.fl.|date=13. august 2019|title=African biomass burning is a substantial source of phosphorus deposition to the Amazon, Tropical Atlantic Ocean, and Southern Ocean|url=|journal=Proceedings of the National Academy of Sciences|volume=116|issue=33|pages=16216–16221|bibcode=2019PNAS..11616216B|doi=10.1073/pnas.1906091116|pmc=6697889|pmid=31358622|doi-access=free}}</ref> I regionen er det svært stor forskjell mellom jordartene. Hele 19 av de 32 [[Jord|jordartene]] som er definert av World Reference Base for soil resources finnes i Amazonasbekkenet.{{sfn|Nobre|2021|p=7}}

Det årlige støvet fra Afrika ([[Sahara]]) erstatter den tilsvarende mengden fosfor som årlig vaskes bort i Amazonas jord fra regn og flom.<ref>{{cite journal|doi=10.1002/2015GL063040 | volume=42 | issue=6 | title=The fertilizing role of African dust in the Amazon rainforest: A first multiyear assessment based on data from Cloud-Aerosol Lidar and Infrared Pathfinder Satellite Observations | year=2015 | journal=Geophysical Research Letters | pages=1984–1991 | last1 = Yu | first1 = Hongbin| bibcode=2015GeoRL..42.1984Y | doi-access=free }}</ref> NASAs CALIPSO-satellitt har målt mengden støv som transporteres med vinden fra Sahara til Amazonas. Gjennomsnittelig transporteres det 182 millioner tonn støv hvert år (noe støv faller ned i Atlanterhavet), hvorav 15 % faller over Amazonasbassenget.<ref>{{cite web|url=http://www.nasa.gov/content/goddard/nasa-satellite-reveals-how-much-saharan-dust-feeds-amazon-s-plants|title=Saharan Dust Feeds Amazon's Plants|first=Rob|last=Garner|date=22. februar 2015|website=NASA|access-date=11. mai 2025|archive-date=23. juni 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190623142203/https://www.nasa.gov/content/goddard/nasa-satellite-reveals-how-much-saharan-dust-feeds-amazon-s-plants/|url-status=live}}</ref>

=== Klima ===
I den brasilske delen er gjennomsnittstemperaturen 22–26 C° og gjennomsnittlig [[nedbør]] 2300 mm, men det er store variasjoner fra en region til en annen.<ref name="Climate and Conservation">{{citation|last=Hilty|first=Jodi A.|title=Climate and Conservation: Landscape and Seascape Science, Planning, and Action|url=https://books.google.com/books?id=MOZ98M2p9JoC&pg=PA46|date=2012|publisher=Island Press|isbn=978-1-61091-203-7|p=46}}</ref> Det er store variasjoner i total nedbør og fordeling av nedbør gjennom året. Regnskogen som helhet har årlig nedbør fra 1500 til 3000 mm.<ref name="About the Amazon" /> Nytt løv kommer ved inngangen til tørkesesongen slik at det oppstår større grad av [[evapotranspirasjon]] når sesongen tar til. Evapotranspirasjon vil si at bladene på trær slipper ut vann. Dette gir tilførsel av fuktighet og motstand mot ekstreme tørkeepisoder.{{sfn|Nobre|2021|p=4–6}}

Nedbør over skogen resirkuleres via evapotranspirasjon, slik at i de vestlige delene er mer enn halvparten av nedbøren resirkulert regn som opprinnelig falt i de østlige delene.{{sfn|Gagen|2022|p=12–14}} I praksis påvirker skogen sitt eget klima. Amazonasregnskogen ligger i beltet for den østlige passatvinden som transporterer fuktig varm luft fra den tropiske delen av [[Atlanterhavet]] inn over skogen. Trærne slipper ut vann gjennom bladene og dermed avgis varme til atmosfæren når vannet i neste omgang [[Kondensasjon|kondenserer]]. Varmetilførselen gir tilstrømning av enda mer fuktig luft fra Atlanteren fordi den varme luften stiger opp, gir lavere lufttrykk over skogen og det dras inn en luftstrøm fra havet.{{sfn|Gagen|2022|p=16}} Transport av store mengder fuktig luft kalles for en atmosfærisk elv.{{sfn|Gagen|2022|p=16–17}}

=== Vann ===
[[Fil:De_mãos_dadas.jpg|mini|Hvitt vann i [[Solimões]] og svart vann i [[Negro (elv i Brasil)|Rio Negro]] konvergerer for å danne [[Amazonas|Amazonas-elven]].]]
[[Fil:Amazon CIAT (2).jpg|thumb|Elv utenfor Manaus i Amazonasregnskogen. {{byline|Neil Palmer}}]]

[[Amazonas]] er den store elven som drenerer Amazonasbekkenet. Den får tilførsel av mindre elver som fører svart, hvit eller klart vann. [[Negro (elv i Brasil)|Rio Negro]] («Den svarte elven») har kulsvart vann forårsaket av nedbrytning av organisk materiale i sumper langs kantene, kombinert med noe silt. [[Branco (elv)|Rio Branco]] («Den hvite elven») og selve Amazonas har gulaktig vann med en del silt.<ref>{{citation|title=Negro River|encyclopedia=Encyclopædia Britannica|date=17. november 2024|url=https://www.britannica.com/place/Negro-River-South-America|access-date=10. mai 2025}}</ref>

Amazonas og dens store sideelver som [[Xingu]], [[Tapajós]], [[Madeira (elv)|Madeira]], [[Purus]] og Rio Negro danner barrierer for spredning av planter, dyr og til og med insekter. Således finner man den hvitfrontede kapusinen (''Cebus albifrons'') og ''Pithecia hirsuta'' vest for Tapajós, mens den ''Chiropotes albinasus'' bare finnes øst for elven.<ref>{{citation|title=Central Amazonia in Brazil and parts of Bolivia (NT0135) |publisher=WWF: World Wildlife Fund |last=Sears |first=Robin |url=http://www.worldwildlife.org/ecoregions/nt0135 |access-date=11. mai 2025 }}</ref>

=== Naturhistorie ===
Regnskogen ble sannsynligvis dannet under [[Eocen|eocenepoken]] (for 56 til 33,9 millioner år siden). Det oppstod en temperaturreduksjon i tropene da [[Atlanterhavet]] hadde utvidet seg tilstrekkelig til å gi varmt, fuktig klima i Amazonasbekkenet. Regnskogen har eksistert i minst 55 millioner år, og det meste av regionen forble uten [[biom]]er av [[savanne]]typen i det alle fall frem til [[Kenozoiske istid|siste istid]] da klimaet var tørrere og savannen mer utbredt.<ref name="morley">{{Kilde bok|tittel=Origin and Evolution of Tropical Rain Forests|dato=2000|etternavn=Morley|fornavn=Robert J.|utgiver=Wiley|isbn=978-0-471-98326-2}}</ref><ref name=ptors359>{{cite journal| last=Burnham | first=Robyn J. | author2=Johnson, Kirk R. | title=South American palaeobotany and the origins of neotropical rainforests | journal=Philosophical Transactions of the Royal Society | year=2004 | volume=359 | issue=1450 | pmid=15519975 | pmc=1693437 | pages=1595–1610 | doi=10.1098/rstb.2004.1531}}</ref>

Etter [[Kritt-paleogen-utryddelsen]] kan forsvinningen av [[dinosaur]]ene og det fuktigere klimaet ha ført til at den tropiske regnskogen spredde seg over kontinentet. For 66 til 34 millioner år siden strakte regnskogen seg så langt sør som til 45°-breddegrad. Klimasvingninger i løpet av de siste 34 millioner årene har ført til at savanneregioner har utvide seg inn i tropene. Under [[oligocen]], for eksempel, var regnskogens utbredelse bare som et relativt smalt bånd. Den ekspanderte igjen i løpet av Midt-miocen, og trakk seg deretter tilbake til en for det meste innlandsformasjon ved det siste istidens maksimum.<ref>{{cite journal|last= Maslin|first= Mark|author2= Malhi, Yadvinder|author3= Phillips, Oliver|author4= Cowling, Sharon|title= New views on an old forest: assessing the longevity, resilience and future of the Amazon rainforest|journal= Transactions of the Institute of British Geographers|year= 2005|volume= 30|issue= 4|pages= 477–499|url= http://earth.leeds.ac.uk/ebi/publications/Maslin_2005.pdf|access-date= 25. september 2008|doi= 10.1111/j.1475-5661.2005.00181.x|bibcode= 2005TrIBG..30..477M|archive-url= https://web.archive.org/web/20081001191320/http://earth.leeds.ac.uk/ebi/publications/Maslin_2005.pdf|archive-date= 1. oktober 2008|url-status= dead|df= mdy-all|accessdate= 2025-07-04|archivedate= 2008-10-01|archiveurl= https://web.archive.org/web/20081001191320/http://earth.leeds.ac.uk/ebi/publications/Maslin_2005.pdf}}</ref> Imidlertid klarte regnskogen å holde seg i god form under disse istidene, noe som muliggjorde overlevelse og utvikling av et bredt mangfold av arter.<ref name="yadvinder">{{Kilde bok|tittel=Tropical Forests & Global Atmospheric Change|etternavn=Malhi|fornavn=Yadvinder|etternavn2=Phillips, Oliver|utgiver=Oxford University Press|dato=2005|isbn=978-0-19-856706-6}}</ref>

Under [[Eocen|midten av eocen]] antas det at [[nedbørfelt]]et til Amazonasbekkenet ble delt langs midten av kontinentet av Purus-buen. Vann på østsiden rant mot Atlanterhavet, mens i vest rant vannet mot [[Stillehavet]] over Amazonasbekkenet. Da [[Andes|Andesfjellene]] reiste seg, ble det imidlertid skapt et stort basseng som omsluttet en innsjø, kjent som [[Solimões|Solimões-bekkenet]]. De siste 5–10&nbsp;millioner år brøt dette oppsamlede vannet gjennom Purus-buen og rant ut mot Atlanterhavet.<ref>{{cite journal | last=Costa | first=João Batista Sena | author2=Bemerguy, Ruth Léa|author3= Hasui, Yociteru|author4= Borges, Maurício da Silva | title=Tectonics and paleogeography along the Amazon river | journal=Journal of South American Earth Sciences | year=2001 | volume=14 | issue=4 | pages=335–347 | doi=10.1016/S0895-9811(01)00025-6 | bibcode = 2001JSAES..14..335C}}</ref><ref>{{cite journal | last1=Milani | first1=Edison José | last2=Zalán | first2=Pedro Victor | title=An outline of the geology and petroleum systems of the Paleozoic interior basins of South America | journal=Episodes | year=1999 | volume=22 | issue=3 | pages=199–205 | df=mdy-all | doi=10.18814/epiiugs/1999/v22i3/007 | doi-access=free }}</ref><ref name="The World's Largest Rainforest" /> Reisningen av Andesfjellene har hatt avgjørende rolle for utviklingen av det klimaet som Amazonasregnskogen har fått. Dette har å gjøre med at de over 2000 m høye fjellene blokkerer for fuktige luftstrømmer mot vest, slik at det faller mye nedbør over området.{{sfn|Nobre|2021|p=7}}

[[Fil:Amazon_CIAT_(4).jpg|mini|Luftfoto av Amazonas regnskog nær [[Manaus]].]]

Det er bevis på at det har vært betydelige endringer i [[Vegetasjon|regnskogvegetasjonen]] i løpet av de siste 21 000 årene gjennom det [[siste istids maksimum]] og påfølgende avsmelting. Analyser av sedimentavsetninger fra Amazonasbbekkenet og Amazonasviften indikerer at nedbøren i bassenget under siste ismaksimum var lavere enn nåværende, og dette nesten helt sikkert reduserte omfanget av fuktig tropisk vegetasjonsdekke i bekkenet.<ref name="Colinvaux1">{{Cite journal | doi=10.1002/1099-1417(200005)15:4<347::AID-JQS537>3.0.CO;2-A| title=Palaeoecology and climate of the Amazon basin during the last glacial cycle| journal=Journal of Quaternary Science| volume=15| issue=4| pages=347–356| year=2000| last1=Colinvaux| first1=Paul A.| last2=Oliveira| first2=Paulo E. De| bibcode=2000JQS....15..347C}}</ref> Det er imidlertid debatt om hvor omfattende denne reduksjonen var. Noen forskere hevder at regnskogen ble redusert til små, isolerte [[Refugium (økologi)|refugia]] atskilt av åpen skog og gressletter,<ref name="VanDerHammen">{{Cite journal | doi=10.1016/S0277-3791(99)00024-4|bibcode = 2000QSRv...19..725V|title = Neogene and Quaternary history of vegetation, climate, and plant diversity in Amazonia| journal=Quaternary Science Reviews| volume=19| issue=8| page=725|last1 = Van Der Hammen|first1 = Thomas| last2=Hooghiemstra| first2=Henry| year=2000| citeseerx=10.1.1.536.519}}</ref> mens andre hevder at regnskogen forble stort sett intakt, men strakk seg mindre langt mot nord, sør og øst enn det man ser i dag.<ref name="Colinvaux2">{{cite journal|last=Colinvaux|first=P.A.|author2=De Oliveira, P.E.|author3= Bush, M.B.|title=Amazonian and neotropical plant communities on glacial time-scales: The failure of the aridity and refuge hypotheses|journal=Quaternary Science Reviews |date=1. januar 2000|volume=19|issue=1–5|pages=141–169|doi=10.1016/S0277-3791(99)00059-1|bibcode = 2000QSRv...19..141C}}</ref>