Redigerer Amalienborg (avsnitt)

=== Christian VIIs palé ===
[[Fil:Kbh amalienborg mpazdziora.jpg|thumb|Christian VIIs palé{{Byline|Mariusz Paździora}}]]
'''Christian VIIs palé''' eller '''Moltkes palé''' ble oppført i årene 1750–54 for overhoffmarskalk Adam Gottlob Moltke etter tegninger av Eigtved. Tidens beste håndverkere og kunstnere  medvirket til byggingen, blant annet billedhugger [[Louis-Augustin le Clerc]],<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=8905&wsektion=alle le Clerc hos Weilbach]</ref> hoffsnekker [[Dietrich Schäffer]]<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=10471&wsektion=alle Schäffer hos Weilbach]</ref> og [[Stukkatur|hoffstukkatøren]] [[Giovanni-Battista Fossati]].<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=6652&wsektion=alle Fossati hos Weilbach]</ref> Resultatet ble et palé av usedvanlig høy kvalitet og særlig [[riddersal]]en regnes blant de fornemste rokokkorom i Europa.

Eigtved døde i 1754 få måneder etter at paléet var ferdig og Moltke erstattet ham med den franske arkitekten [[Nicolas-Henri Jardin]]. Jardin avsluttet de få gjenstående arbeidene og innredet en taffelsal i den nye louis seize-stilen. I riddersalen fikk han innfelt maleriet av [[Louis Tocqué]] og [[François Boucher]], som først etter noen forsinkelser var ankommet til Danmark, uten å kompromittere Eigtveds grunnidé. I likhet med riddersalen rangerer taffelsalen blant det ypperste i dansk arkitektur. 

Etter brannen på Christiansborg slott i 1794 sto den danske kongefamilien som nevnt uten tak over hodet. Få dager etter ble Moltkes palé kjøpt til Christian VII og Schacks palé til kronprins Frederik og arkitekt C.F. Harsdorff ble satt til å skape logistiske forbindelser mellom paléene. Begge paléene fikk forhøyet mellombygningene en etasje for å avhjelpe plassproblemene og dessuten ble de to paléene forbundet ved hjelp av kolonnaden: En [[lønngang]] i første etasjes høyde båret av åtte [[Jonisk søyleorden|joniske]] søyler som tillot passasje av trafikken i [[Amaliegade (København)|Amaliegade]].

For å skape plass til hoffstaben ble gulvet i vestibylen dessuten hevet og delt opp i tre kontorer. Paléet kaltes heretter ''Christian VIIs palé''. I Moltkes palé hadde Harsdorff allerede i [[1770-årene]] innredet grevinnens soveværelse i louis seize-stil.

Etter [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]]s død i [[1808]] benyttet [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] paléet til sin hoffstab. [[Udenrigsministeriet]] benyttet deler av paléet i tidsrommet [[1852]]–[[1885]], men fra 1885 ble paléet utelukkende benyttet som gjeste- og representasjonspalé. 

Det har imidlertid i korte perioder vært kongebolig når reparasjoner av andre av residenspaléene har gjort det nødvendig. I [[1971]]–[[1975|75]] var det for eksempel innredet en liten [[barnehave]] og siden klasseværelse for prinsene [[Kronprins Frederik|Frederik]] og [[Prins Joachim|Joachim]] i paléet.
[[Fil:Christian VIII's Palæ.jpg|thumb|Christian VIIIs palé{{Byline|Thue}}]]
[[Slots- og Ejendomsstyrelsen]] begynte i [[1982]] en utvendig restaurering av paléet med total utskifting av den nedslitte sandstensbekledningen. I [[1993]]–[[1996|96]] ble det foretatt en innvendig hovedrestaurering, hvor vestibylen ble gjenskapt og det igjen kom tre dører i midtrisalitten mot slottsplassen. Restaureringen ble i [[1999]] tildelt medalje fra den europeiske bevaringsorganisasjon [[Europa Nostra]].<ref>[http://www.europa-nostra.dk/index.php?id=386 Europa Nostra Danmark 1999 til Christian VIIs Palæ]</ref>