Redigerer Alzheimers sykdom (avsnitt)

===Moderat Alzheimers sykdom ===
Sykdommen forverrer seg gradvis, og pasientene blir til slutt avhengige av hjelp. De kan etter hvert ikke utføre de fleste daglige gjøremål.<ref name="pmid10653284"/> Talevansker blir tydelige og skyldes manglende evne til å huske ord, noe som fører til hyppig feil bruk av ord (parafasi). Lese- og skriveferdigheter går også gradvis tapt.<ref name="pmid10653284"/><ref name="pmid7967534"/> Komplekse bevegelser blir mindre koordinerte når Alzheimers sykdom utvikler seg, slik at risikoen for å falle øker.<ref name="pmid10653284"/> I løpet av denne fasen forverres hukommelsesproblemene, og det hender at pasienten ikke gjenkjenner nære slektninger.<ref name="pmid10653284"/> Langtidsminnet, som tidligere var intakt, blir svekket.<ref name="pmid10653284"/>

Ved tidlig Alzheimers sykdom vil retningssans og romforståelse bli redusert. Ved bilkjøring kan dette resultere i at pasienten kjører i feil retning i kryss som burde være kjente og de kan komme i feil retning ut på motorvei.

På grunn av orienteringsproblemer kan balansen bli dårligere fordi synsinntrykkene gir utilstrekkelig informasjon for hva som er opp. Rom med lite kontrast mellom gulv, vegger og tak gir mer svimmelhet og flere fall enn rom med gode kontraster mellom gulv, vegger, tak, taklister gulvlister, dører og dørkarmer. Polerte gulv med refleks kan oppfattes som vannflater hvor pasienten ikke tør å gå.

Atferds-og nevropsykiatriske endringer blir mer uttalte. Vanlige symptomer er vandring, irritabilitet og et ustabilt følelsesliv der pasienten for eksempel gråter lett, viser plutselig [[aggresjon]] eller gjør motstand mot å ta i mot omsorg.<ref name="pmid10653284"/> «Sundowning» kan også forekomme, dette er en tilstand hvor personen blir mer forvirret eller agitert sent på ettermiddagen eller tidlig på kvelden.<ref>{{cite journal
|author=Volicer L, Harper DG, Manning BC, Goldstein R, Satlin A
|title=Sundowning and circadian rhythms in Alzheimer's disease
|journal=Am J Psychiatry
|volume=158
|issue=5
|pages=704–11
|year=2001
|month=mai
|pmid=11329390
|url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/158/5/704
|accessdate=2008-08-27
|doi=10.1176/appi.ajp.158.5.704
|archivedate=2011-06-11
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110611235057/http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/158/5/704
}}</ref> Omtrent 30 % av pasientene utvikler ulike former for [[vrangforestilling]]er.<ref name="pmid10653284"/> Pasientene mister også innsikt i sykdommen og i sine egne begrensninger ([[anosognosi]]).<ref name="pmid10653284"/> Inkontinens kan tilkomme.<ref name="pmid10653284"/> Disse symptomene kan være belastende for pårørende og omsorgspersoner. Omsorgsbyrden kan reduseres ved å flytte pasienten fra [[Hjemmesykepleie|hjemmet]] til [[Sykehjem|institusjon]].<ref name="pmid10653284"/><ref name="pmid7806732"/>