Redigerer Alunskifer (avsnitt)

==Alunskifer i Norge==
Alunskiferen i Sør-Norge forekommer hovedsakelig i [[Oslofeltet]], fra Porsgrunn/Skien i sør til Hamar og Lillehammer i nord. Den er spesielt vanlig i Oslo, hvor det er områder med alunskifer på Akershus festning, i hele sentrum med Stortinget og Domkirken, i Konows gate ved Ekebergskråningen, Tøyen-området og deler av Trondheimsveien. Leiren ble avsatt i [[kambrium]]tiden i et grunt havområde med lite sirkulasjon og oksygentilførsel.

Mange steder i Norge, blant annet i [[Slemmestad]], ligger alunskiferen rett på det prekambriske grunnfjellet, mens andre steder ligger et tynt basalkonglomerat rett på det «subkambriske [[peneplan]]». 

[[Trilobitt]]er brukes som ledefossiler.

Da jernbanen fra Jaren til Røykenvik ble anlagt på slutten av 1800-tallet, ble det brukt alunskifer som fyllmasse på deler av strekningen. Strekningen var snøfri om vinteren i mange år fremover, fordi fyllmassen utviklet varme.

Da [[Geologisk museum (Oslo)|Geologisk museum]] på Tøyen i Oslo skulle arrangere en internasjonal geologikonferanse på 1960-tallet, var det egentlig meningen å ha en utstilling med Geiger-Müller-tellere i kjelleren. Men der tikket instrumentene så sterkt på grunn av radongass at de måtte flyttes opp i første etasje.

Under byggingen av T-banen gjennom Oslo sentrum ble det sprengt ut mye alunskifer som ble brukt som fyllmasser under den nye hovedveien forbi Frognerstranda. Det varte ikke lenge før veibanen begynte å bukle på seg, fordi alunskiferen forvitret under asfalten.