Redigerer Alpene (avsnitt)

=== Statsgrenser i Alpene ===
[[Fil:Alpene med grenser.jpg|thumb|Alpene med statsgrenser]]
I dag følger statsgrensene i store trekk [[Alpenes hovedkam]] eller andre alpine fjellkjeder. Således er Alpenes hovedkam stort sett sammenfallende med Italias vestgrense mot Frankrike resp. nordgrense mot Sveits og Østerrike, men flere unntak forekommer, hvorav den sveitsiske kantonen [[Ticino]] er det største.<ref>De følgende bebodde områdene ligger på «feil» side av [[Alpenes hovedkam]]:
* Kommunene [[Simplon]] og [[Zwischbergen]] hører til den sveitsiske kantonen [[Wallis]], men ligger syd for hovedkammen.
* Den sveitsiske kantonen [[Ticino]] ligger i sin helhet syd for hovedkammen.
* Dalene [[Val Mesolcina]], [[Val Bregaglia]], [[Valposchiavo]] og [[Val Müstair]] hører til den sveitsiske kantonen [[Graubünden]], men ligger syd for hovedkammen.
* Kommunen [[Livigno]] hører til den italienske regionen [[Lombardia]], men ligger nord for hovedkammen.</ref> Grensen mellom Frankrike og Sveits går gjennom [[Chablais]]. Grensen mellom Sveits og Østerrike følger kammene til [[Rätikon]] og [[Silvretta]]. Også grensen mellom Østerrike og Tyskland ligger delvis på fjellkammer, nemlig til hhv. [[Allgäu-Alpene]], [[Wetterstein]] og [[Berchtesgaden-Alpene]]. Til slutt følger grensen mellom Østerrike og Slovenia [[Karavankene]], mens grensen mellom Italia og Slovenia ligger på [[De juliske Alpene]].

Det har ikke alltid vært slik at Alpenes hovedkam utgjorde en statsgrense. Dagens situasjon er i et historisk perspektiv nokså ung ([[#Historie|se under]]). Fra den tidlige [[middelalderen]] til midten av [[1800-tallet]] eksisterte det en rekke [[passtat]]er, som kontrollerte sammenhengende territorier på begge sider av Alpenes hovedkam. De største av disse var [[Savoie]], [[Sveits|Det sveitsiske edsforbund]], [[Graubünden]] og [[Tirol]]. I&nbsp;disse statene var ikke Alpenes hovedkam noe skille, men passene dens var tvert imot passtatenes livsårer. Med unntak av Sveits ble passtatene ofret i de europeiske stormaktenes kamp om å opprette territorialstater. Disse var ikke interessert i de kulturhistoriske enhetene, men i formålstjenlige grenselinjer. Den siste grensejusteringen i så måte skjedde i 1920, da Østerrike måtte avstå de sydlige delene av Tirol ([[Syd-Tirol]] og [[Trentino]]) til Italia.

[[Fil:11260008.JPG|thumb|[[Grenoble]] med [[Belledonne]]massivet i bakgrunnen]]
[[Fil:Innsbruck.jpg|thumb|[[Innsbruck]] mot ''Nordkette'' ([[Karwendel]]) {{Byline|Veit Mueller}}]]