Redigerer Alna (avsnitt)

== Historie knytta til Alna ==
=== Eldre tid ===
Alnas utløp var arneplass for etablering av byen Oslo omkring år 1000. Her var det laglig å legge til med [[vikingskip|vikingenes skip]] som var flatbunnede og kunne gå et godt stykke opp i elveløpet. Elva var større på denne tiden: Utløpets bredde var rundt 70 meter og vannstanden var omkring 3 meter høyere enn i dag.

[[Middelalderbyen Oslo]] utviklet seg i første omgang på strandsletta mellom Alna og Klosterelva ([[Hovinbekken]]). Ruinene av blant annet den gamle [[Kongsgården]] ligger i nærheten av Alnas utløp, delvis under [[Norges Statsbaner|NSB]]s gamle lokomotivverksted. [[Saxegården]], som fortsatt eksisterer som eiendom, var blant gårdene som ble etablert langsmed Alna, og som hadde sjøbod i elva sammen med Bispegården og andre stormannsgårder. Mot slutten av 1200-tallet begynte utvidelsen av Oslo å gjøre seg gjeldende også på sørøstsida av Alna.

Navnet [[Mølleteigen]] forteller at det tidlig ble anlagt møllebruk ved Alna. Biskopen trengte kraft for å male kornet han tok inn som avgift fra alt jordegodset kirka eide. Bare halvannen km fra bispegården var det store [[foss]]efall, i senere tid kjent som Kværnerfossene, som kunne gi vann på en kornmølle. Opprinnelig lå mølla ved [[Kværner (strøk)|Kværner]] under [[Volin gård]]. Kornmølla omtales i et gavebrev fra hertug Håkon av Oslo, Oplandene og Færøyene. Det dreier seg om den samme Håkon som i 1299 ble kong [[Håkon V Magnusson]] og som i den forbindelse flyttet Norges hovedstad fra [[Bergen]] til den voksende byen ved Alnaoset.

Ved elvene var leira god, og det første [[teglverk]]et med tilknytning til Alna ble anlagt nede på [[Øra]] av hertug Håkon rundt 1290, blant annet for å skaffe teglstein til utviding av [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] med to 45 meter høye vesttårn.

Fra [[1500-tallet]] ble Alna kraftkilde for [[oppgangssag]]er, og på [[1700-tallet]] var hele 10 sagbruk etablert fra Kværner til [[Grorud]].

=== Industrialiseringa på 1800-tallet ===
Flere branner og [[flom]]mer førte til at møllevirksomheten ved Kværner gård ble nedlagt i [[1852]]. Nedleggelsen bidro til at [[Oluf Adelsten Onsum]] i 1853 grunnla det mekaniske verkstedet [[Kværner Brug]] på Kværners gamle tomt øst i Lodalen. Kværner Brug (eller [[Kværner ASA]] som bedriften het i seinere år) holdt stand i Lodalen til [[1999]]. I [[Svartdalsparken]] nederst i [[Svartdalen]] – like sørøst for krysset Enebakkveien / [[Arnljot Gellines vei]] der Alna i dag føres ned i et stort avløp – står et minnesmerke over Kværner Brug. Minnesmerket er en [[vannkraftturbin]]. Den gamle industribyen er [[OBOS]] i full gang med å forvandle til boligby, [[Kværnerbyen]].

I 1862 anla Onsum [[Svendengen teglverk]] noe vest for Kværner Brug, det vil si ved dagens [[NSB]]-haller i Lodalen. På samme tid ble [[Nygård teglverk]] anlagt øst for Kværnerfossene – nærmere bestemt på [[Etterstad]].

Ved gangbrua tilknytta [[Bryn stasjon]] som ble åpnet i 1854, renner [[Østensjøbekken]] ut i Alna. Her går Alna i [[Brynsfossen]]. I andre halvdel av 1800-tallet vokste det fram en rekke virksomheter i området rundt [[Bryn]] og Brynsfossen. [[Edanger bryggeri]], seinere [[Akers Bryggeri]], ble anlagt i [[1880-årene]]. En mursteinsbygning med fabrikkpipe står fremdeles. I 1889 ble [[Johan Petersens lin og bomullsvarefabrikk]] etablert.<ref>https://www.oslobyleksikon.no/side/Joh._Petersen_A/S</ref> Bedriften produserte blant annet senge- og dekketøy, blåtøysstoffer og skjortestoffer, og den mottok flere priser for sine produkter. Med utgangspunkt i [[Statens vegvesen]]s nye bygg ved Brynsfossen renner Alna under den gamle fabrikken og viser elvas betydning som energikilde. Det ble også anlagt tre teglverk i området på denne tida. Ettersom industrien ved Alnas fossefall på Bryn vokste, spredte småhusbebyggelse seg fra Bryn stasjon og opp mot [[Skøyen]] (nord) og [[Høyenhall]].

=== Gjenåpningen av Alna ===
Leirfossen med sitt fall på 15-16 meter ble lagt i rør rundt 1970 pga forurensing, og fossen stengt bak en [[betong]]vegg. Åpningen av fossen fant sted 27. april 2011, og hadde kostet rundt 19 millioner kroner.<ref>[https://www.nettavisen.no/nyheter/leirfossen-gjenapnes/s/12-95-3422929925#:~:text=Den%2015%2D16%20meter%20h%C3%B8ye,april%20klokken%2011.&text=GRORUD%3A%20Leirfossen%20i%20Alnaelva%20ligger,en%20av%20Oslos%20flotteste%20fosser Åpningen av Leirfossen]</ref> Åpningen av vannspeilet Hølaløkka ved [[Grorud stasjon]] og [[Østre Aker]] vei i 2012 var også et ledd i åpningen av Alna, slik at den kan bli Groruddalens svar på [[Akerselven]].<ref>[https://www.aftenposten.no/oslo/i/0nOyg/skal-bli-groruddalens-svar-paa-akerselva Hølaløkka vannspeil]</ref>