Redigerer Alm (avsnitt)

== Rødlistevurdering ==
Generasjonstida er satt til 33 år, dvs. en vurderingsperiode på 100 år. Arten er et viktig tre i edellauvskog og beslektete skogtyper i låglandet og dalførene nord til [[Beiarn]]. Alm er utbredt i Europa øst til [[Uralfjellene|Ural]] og i [[Vest-Asia]].

Tilbakegang i populasjonsstørrelsen hos alm har to hovedårsaker: (1) sykdom og (2) beiting/gnag av hjortedyr. 

(1) Arten er utsatt for visnesyke (almesjuke) forårsaket av to patogene sopp: ''Ophiostoma novo-ulmi'' og ''O. ulmi''.<ref>(se http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/ {{Wayback|url=http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/ |date=20220222163816 }})</ref> Det har vært to epidemier i [[Europa]] og [[Nord-Amerika]]. Den første epidemien var forårsaket av ''O. ulmi'', og den nådde Norge i 1963. Den andre var forårsaket av den mer aggressive ''O. novo-ulmi'' og nådde Norge i 1981. ''Ophiostoma novo-ulmi'' er utbredt rundt Oslofjorden, fra [[Fredrikstad]] nord til [[Oslo]] og er nylig funnet vest til [[Arendal]]. I tillegg er den funnet på [[Ringerike]] og [[Romerike]]. Den er blitt vellykket bekjempet i 1996 og 2005 i [[Kristiansand]], og i Bergen i 1997. ''Ophiostoma ulmi'' er bare funnet i Oslo og [[Asker]]. I Norge har man satt opp en «branngate». I dette området, mellom [[Vestfold]] og [[Telemark]], blir almen overvåket nøye. Blir en alm angrepet av denne soppen, må den graves ned eller brennes.

Soppene spres med [[snutebille]]n [[almesplintborer]] ''Scolytus laevis'' i Norge. Foreløpig har spredningen vært mye langsommere i Norge enn i f.eks. [[Danmark]] og Sør-Sverige.<ref>(Solheim, Eriksen & Hietala 2011)</ref> Et varmere klima i Norge kan imidlertid føre til raskere spredning av almesjukesopp, og en mer markert nedgang i almebestanden i de kommende hundre årene kan forventes. I flere land er alm nesten utryddet av disse sykdommene. 

(2) Flere hjortedyr beiter og gnager på lauvtrær. Alm er spesielt sterkt utsatt for at barken blir gnagd av [[hjort]] (Vestlandet) og [[elg]] ([[Trøndelag]] og [[Nordland]]), noe som dreper hele trær og hindrer foryngelse. Gaarder et al. (2011) dokumenterer omfattende skader og store problemer med rekruttering på Vestlandet de siste årene, og at det til dels er snakk om store trær som er blitt drept av hjort.<ref>Gaarder og Hanssen (2015)</ref> Hjortestammen har økt sterkt i flere tiår og er blitt meget stor. 

Elg utgjør et tilsvarende problem lengre nord.<ref>Flynn et al. (2015)</ref> Geir Gaarder (pers. medd.) anslår tilbakegangen på Vestlandet (som nok har hovedtyngden av norsk populasjon) og dels nordafor de siste 30-40 årene til langt over 50%, kanskje over 70%, også i antall reproduktive individ: “Når en så tar med seg den noe svakere nedgangen tidligere, så kommer en nokså trygt over 70%, kanskje også over 80% uten av jeg tør påstå det. Framtidig nedgang ligger an til å bli svakere, men framskriving i et 100-års perspektiv tilsier også da en årlig tilbakegang ... kanskje på rundt 2%.” Det er ikke rapportert om like mye beiteskader på alm på Østlandet, men det er trolig heller ikke undersøkt. Spredte observasjoner tyder imidlertid på relativt lite skade her. Påvirkningen fra hjortedyr er, ut fra disse vurderingene, likevel den alvorligste trusselen mot alm.

En tredje trusselfaktor, spesielt påpekt for Vestlandet<ref>(T.C. Michaelsen pers. medd.)</ref> er konkurranse med [[platanlønn]]. Hvor stor tilbakegang dette vil medføre vet vi ikke.

De to rasene som har vært angitt innen arten alm ''Ulmus glabra'' – skogalm subsp. ''glabra'' og bergalm subsp. ''montana'' - er så diffust skilte<ref>(Uotila 2000)</ref> at de ikke lar seg vurdere separat. De vokser i blanding, og en stor del av det norske materialet er mellomformer. De er også utsatt for de samme påvirkninger og skiller seg ikke økologisk. 

Alm vurderes i 2021 som sterkt truet (EN) på grunn av en antatt populasjonsreduksjon (reproduktive individer) på 50-80% (beregnet 71%) i foregående vurderingsperiode (1920-2020) og fortsatt sterk tilbakegang på 40-60% (beregnet 54%) i kommende vurderingsperiode (2020-2120). Hovedårsaken til tilbakegangen er beiting/gnag av hjortedyr, som hindrer rekruttering av nye planter og som også dreper store trær i reproduktiv fase. Den framtidige utbredelsen og omfanget av almesyke(ne) er uviss, men kan fort bidra til at alm må vurderes i 2021 som kritisk truet, noe den er vurdert som i Sverige. Vurderingen er en oppgradering fra sårbar i forrige vurderingsrunde, på grunn av nye estimater for skadene forårsaket av hjortedyr.<ref name="adb rano" />