Redigerer Alfred Hagn (avsnitt)

== Kirkerestauratør ==
[[Fil:Hagn_apostler_etc.jpg|thumb|left|Alfred Hagn som kirkerestauratør. Bilde tatt ved en uidentifisert kirke en gang i 1920- eller 1930-årene]]
Etter at han kom hjem til Norge, ble Alfred Hagn  frosset ut av kunstnermiljøet i [[Kristiania]]. Han sluttet derfor etter hvert å male og ga opp å være moderne kunstner. I 1921 ble han gift med [[Ragnhild Lundh|Ragnhild Høegh-Omdahl]] (f. Lundh) som han hadde truffet rett etter hjemkomsten til Norge, mens han rekonvaleserte på [[Bamble]] prestegård i Telemark.<ref>Som en kurisositet kan nevnes at de ble viet av [[Johan Bernhard Hjort]], som da var sorenskriverfullmektig i Aker.</ref> Hagn sa at ekteskapet var langt mer gjennomgripende for ham enn «Englands-affæren» hadde vært. Han kalte ekteskapet sin siste «viderværdighet». I England hadde han nær truffet sin skjebne, derfor hadde han ved hjemkomsten til Norge gått til den motsatte ytterlighet.<ref>Brandal, Brazier og Teige 2010, s. 221–250.</ref> 

I 1923 reiste ekteparet til [[Bayern]], hvor de oppholdt seg vel et år sammen med flere andre tyskvennlige nordmenn, blant dem teatermannen [[Bjørn Bjørnson]] journalisten [[Sven Elvestad]] og [[Victor Mogens]]. Under dette oppholdet var han vitne til [[Adolf Hitler]]s [[Ølkjellerkuppet|kuppforsøk i München]]. 

Etter at han kom tilbake til Norge i 1924, trakk han seg unna offentligheten, giftet seg og slo seg ned på Grav i [[Bærum]]. Der bygde han hus og levde et stille og rolig liv. Han fikk seg arbeide som kirkerestauratør hos [[Riksantikvaren]] og arbeidet med kirkeinteriører, malerier og skulpturer. Han arbeidet den første tiden som assistent på oppdragsbasis for [[Domenico Erdmann]], siden på egen hånd. Men han ble ikke fast ansatt. I tjue- og trettiårene arbeidet og restaurerte han en lang rekke kirker over hele Norge. Hagn var særlig ekspert på [[stavkirke]]r og ble anerkjent som en dyktig fagmann i sitt felt. Han tok også opp malingen. I årene rett før [[andre verdenskrig]] konsentrerte Hagn seg særlig om Nord-Norge. I disse årene utviklet han et nært vennskap med psykologen [[Ingjald Nissen]].<ref>Brandal, Brazier og Teige 2010, s. 250–275.</ref>