Redigerer Alfonso X (avsnitt)

=== Keiserlig valg ===
[[Fil:Alfons X.jpg|thumb|Kong Alfonso X, fra ''Libro de retratos de los Reyes'', 1594.]]
Da [[Vilhelm II av Holland]] døde i [[1256]] ga det Alfonso et krav på hans trone via hans mor, datter av [[Filip av Schwaben]]. Alfonsos valg som [[konge av romerne]] ([[latin]]: ''Romanorum Rex''). Det var en kongetittel benyttet siden keiser [[Henrik II av Det tysk-romerske rike]] (1014–1024) av de tyske kongene etter å ha blitt valgt av de tyske fyrstene. Tittelen var også et krav på å bli [[Det tysk-romerske rike|tysk-romersk]] [[keiser]] som i [[middelalderen]] hadde et religiøst aspekt og var avhengig av å bli kronet av [[pave]]n. Valget av Alfonso av de tyske [[kurfyrste]]ne forledet ham inn i kompliserte intriger som involverte omfattende utgifter til [[Korrupsjon|bestikkelser]]. Alfonso reiste aldri til Tyskland, og hans allianse med den italienske og [[Ghibellinerne og guelferne|ghibellinske]] føydalherre [[Ezzelino III da Romano]] fratok ham den lovte støtten fra pave [[Alexander IV]]. Paven og [[Ludvig IX av Frankrike]] hadde i utgangspunktet favorisert Alfonso, men ble til sist overtalt av de mektige slektningene til [[Eleanor av Provence]], svigerinne til motkandidaten [[Richard av Cornwall]], til heller å velge sistnevnte. Richard fikk i [[1256]] fire av sju stemmer fra kurfyrstene. For dette resultatet måtte Richard bestikke dem, noe som kom til den store kostnaden på 28 000 mark. Richard reiste til Tyskland og ble kronet i [[Aachen]] den [[27. mai]] [[1257]] som konge av romerne av [[Köln erkebispedømme|erkebiskopen av Köln]].<ref>Goldstone, Nancy (2008): ''Four Queens; The Provençal Sisters who ruled Europe''. Pinguin Books, London, s. 213.</ref>

For å skaffe seg penger til sine bestikkelser måtte Alfonso degradere myntvalutaen i sitt rike, og forsøke deretter å unngå en generell prisøkning ved en egenrådig tariff som i praksis drev gode penger ut av sirkulasjon. Den lille handelen som eksisterte i hans rike og besittelser ble ruinert, og borgerne i byene og bøndene i de rurale områdene ble dypt fornærmet og opphisset. Hans adelsmenn, som han forsøkte å underkaste ved sporadiske voldshandlinger, gjorde opprør mot ham i [[1272]]. Forsoning ble kjøpt av Alfonsos sønn [[Ferdinand de la Cerda]] i [[1273]]. Hans privilegier som ble gitt til ''Mesta'' i 1273 og 1278 hadde åpenbart til hensikt å skape rettstvist mellom bønder og byborgere og andre under kongelig kontroll. Antagelig også for å skaffe seg midler fra saueindustrien ved å mer effektivt kunne skattelegge buskapen.<ref name="kapittel2"/>

Da Richard av Cornwall døde i 1272 valgte de tyske kurfyrstene [[Rudolf I av Habsburg]] i 1273 som ny konge. Alfonso, som aldri hadde tatt kronen, ble erklært avsatt av pave [[Gregor X]]. I 1275 gjorde Alfonso et nytt forsøk og forsøkte å få til et møte med den keiserlige vikar i Italia, marki [[Vilhelm VII av Montferrat]] (som hadde etterfulgt Ezzelino) og hans ghibellinske allierte i [[Piemonte]] og [[Lombardia]] for å feire seieren mot [[Ghibellinerne og guelferne|guelferen]] [[Karl I av Anjou]] og bli kronet i Lombardia. Han ble imidlertid stagget i sine keiserlige ambisjoner i [[Provence]] av paven, som etter lange forhandlinger, skaffet Alfonsos muntlige bekreftelse på at han oppga tittelen konge av romerne.