Redigerer Alf Prøysen (avsnitt)

=== 1948–70 – årene som etablert kunstner ===
[[File:Visesangere - L0023 376Fo30141605130033.jpg|thumb|[[Visesanger]]ne Alf Prøysen, [[Margareta Kjellberg]] og [[Ulf Peder Olrog]] i 1953.{{byline|''[[Billedbladet NÅ]]''/[[Arkivverket]]}}]]
[[Fil:Rigmor Delphin Alf Prøysen med familie 1964.jpg|thumb|Alf Prøysen med familie hjemme i Stasjonsvegen i [[Nittedal]], 1964 {{Byline|[[Rigmor Dahl Delphin]]}}]]
Alf og Else giftet seg i juli 1948. De flyttet til Nittedal, hvor de leide et rom hos [[Borghild Rud]].<ref name="PHB" /><ref name="TV89" /> I 1952 bygde de hus i Askeladdveien i Nittedal. Alf og Else Prøysen fikk to barn: Elin (født 1949) og Ketil (født 1951)<ref>Knut Imerslund. «Ketil». I: ''Prøysenårbok 2008''. Intervju med Ketil Prøysen.</ref>. [[Elin Prøysen]] skulle siden bli en kjent visesanger selv. Huset i Askeladdveien var en tomannsbolig. Siden, i 1963, bygde de et nytt hus i Stasjonsvegen i Nittedal.

I 1955 bygde familien ei lita hytte på [[Tromøy]]a på Sørlandet.<ref name="TV89" /> Det samme året kjøpte Alf Prøysen barndomshjemmet sitt fra gårdbrukeren som eide det, slik at foreldrene hans slapp å bo i et hus som andre eide.<ref name="TV89" />

Fra 1950 til 1960 hadde han egen barneside i ''[[Kooperatøren]]'', medlemsbladet for [[Coop Norge|samvirkelag]]ene.<ref name="PHB" /> Fra 1951 til 1970 skrev han «[[lørdagsstubber]]» i ''[[dagsavisen|Arbeiderbladet]]''.<ref name="PHB" /> I tillegg jobbet han mye med NRK, både i [[Barnetimen for de minste]] og i [[Søndagsposten]] med viser for voksne. Noen forteller at han ofte dro til NRK-huset, som å «dra på jobben», og satt der i resepsjonen og arbeidet med tekstene sine.<ref>Kapitlet «Barnetimer og barnebøker – og søndagspost i NRK» i Elin Prøysens bok ''Pappa Alf'', 1989</ref>

Romanen ''[[Trost i taklampa]]'' utkom i 1950. Den ble en bestselger, men skapte også mye diskusjon om det var best å bo i byen eller på landet.<ref>Kapitlet «'Trost i taklampa – hans eneste roman» i Elin Prøysens bok ''Pappa Alf'', 1989. Sitat: «Romanen skulle handle om dem som reiste fra bygda og hvorfor de gjorde det.»</ref> Romanen ble gjort om til teaterstykke på [[Det norske teatret]] i 1952, den ble film i 1955 og musikal i 1963. Alf Prøysen laget også andre skuespill for barn og voksne. I tillegg til å synge sangene sine sjøl skrev han også sanger for andre: Han laget «Tango for to» til [[Nora Brockstedt]], og den ble en kjempeslager i 1957.<ref name="TV89" />

Prøysen ble med i en klubb som heter [[Visens venner]] i 1948.<ref>Velle Espeland. «'Ingen ville høre på andre enn ham'. Alf Prøysen i Visens Venner». I: ''Prøysen-årbok'' 2004</ref> Der samarbeidet han med [[Thorbjørn Egner]], [[Yukon Gjelseth]] og [[Kåre Siem]] om å lage tre store visebøker – i 1954, 1955 og 1970. I 1962 ble han kjent med den svenske visesangeren [[Carl-Anton Axelsson]], og i 1964 ble han venn med visesangeren [[Alf Cranner]]. Begge var yngre enn ham, og han samarbeidet godt med begge to, og hadde også en flittig brevveksling med dem.<ref>Elin Tinholt. ''Prøysen : ti stemmer om vennskap og viser''. 2004. Inneholder intervju med både Cranner og Axelsson</ref><ref>Knut Imerslund. «Visevennen fra Sverige, Carl Anton Axelsson». I: ''I: Det er så vemodig mange viser, samtaler om Alf Prøysen''. 2004.<br />''Brev fra Alf Prøysen til Carl Anton Axelsson''. I: ''Graset er grønt for æille : ei bok om Alf Prøysen''. 2002</ref><ref name="JEVAC">Jan Erik Vold. «Alf Cranner om Alf Prøysen». I: ''Basar''; nr 1, 1975. Opptrykt i I: ''Graset er grønt for æille : ei bok om Alf Prøysen''. 2002</ref> Carl Anton oversatte og sang Alf Prøysens sanger på svensk, mens Alf Prøysen skrev nye sanger for Alf Cranner.

Prøysen var syk den siste tida han levde, men arbeidet til det siste. Han døde av kreft på [[Rikshospitalet]] i Oslo, 23. november 1970. Da var han bare 56 år gammel. Alf Prøysen ble begravet i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.<ref name="PHB" />