Redigerer Alf Larsen (avsnitt)

==Ettermæle==
Idéhistorikeren [[Jan-Erik Ebbestad Hansen]] har kalt Alf Larsen «norsk litteraturs største antisemitt».<ref>[https://www.lmd.no/2018/06/antisemittisme-antroposofi-og-andenes-makt/ Espen Grønlie:  «Antisemittisme, antroposofi og åndenes makt», ''Le Monde diplomatique]</ref> Han tenkte på [[aforisme]]samlingen ''Jødeproblemet'' som ikke ble utgitt.<ref>{{Cite news|title=En norsk antisemitt trer fram|last=Dahl|first=Hans Fredrik|date=18. oktober 2009|work=Dagbladet|pages=48}}</ref> Dette upubliserte verket ble til i 1950-årene, og Larsen gir uttrykk for forståelse for [[Hitler]]s [[jødeforfølgelse]]r og bagatelliserer [[holocaust]]. «''Nazismen er jødedommens endelige triumf i verden'',» skrev Larsen blant annet. Ebbestad-Hansen skriver at Larsen var kritisk til [[nazisme|nazistisk ideologi]] og til [[Vidkun Quisling]].<ref>Jan Erik Ebbestad-Hansen: Om antisemittismens vesen. ''Klassekampen'', 23. mars 2017.</ref> Men Larsen anså den [[den tyske okkupasjon av Norge|tyske okkupasjonen]] for en nødvendig renselse av det norske samfunnet, og at de samfunnstoppene som satt på [[Grini]], fikk som fortjent. Verre syntes han det ville være om [[Haakon VII|kongen]] og regjeringen kom tilbake.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/dO4rLO/forfatteren-alf-larsen-og-aeresretten «Forfatteren Alf Larsen og Æresretten»] ''[[Verdens Gang]]'' 29. mars 2019</ref> Alf Larsens antisemittisme tiltok og ble etterhvert dominerende i hans politiske syn. Han var etter andre verdenskrig en ledende antisemitt i Norge: Han uttrykte seg skeptisk til tall og vitneskildringer om [[holocaust]]. Larsen benektet ikke at det fantes gasskamre og at jøder ble forfulgt, men mente at jødene selv var skyld i forfølgelsen og tilintetgjørelsen. Larsen mente at Hitler og hans folk med rette skar alle jøder over en kam, og Larsen gikk langt i å rettferdiggjøre folkemordet. Larsen beskrev den stereotype jøde med utgangspunkt i handelsmannen Leib Sachnowitz i Larvik. Sachnowitz og Larsen drev fra slutten av 1920-tallet antikvitetshandel sammen. Sachnowitz ble drept i Auschwitz i desember 1942 og Larsen mente i praksis at Sachnowitz fikk som fortjent. Sønnen [[Herman Sachnowitz]] overlevde.<ref name="Dingstad">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/9788215045320-2021-07|tittel=Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur {{!}} Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|besøksdato=2022-05-07|forfattere=Ståle Dingstad|dato=2021|språk=no|verk=Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|forlag=Universitetsforlaget.|doi=10.18261/9788215045320-2021-07}}</ref>