Redigerer Alexander Severus (avsnitt)

=== Germanske kriger ===
Etter krigen mot perserne reiste Alexander tilbake til Antiokia sammen med den berømte [[Origenes]], en av [[Tidlig kristendom|oldkirkens]] fremste [[teolog]]er. Alexanders mor, [[Julia Mammaea]], hadde bedt ham om å undervise keiseren i [[kristendom]]men. Mens Alexander fikk innsikt i kristendommens lære, invaderte germanske barbarer de nordlige grensene. I 234 krysset de [[Rhinen]] og [[Donau]] i horder som skapte panikk selv i Romas gater. Soldatene som tjenestegjorde under Alexander var allerede demoraliserte etter den nedslående krigen mot perserne og ble enda mer misfornøyde med keiseren da deres hjem ble ødelagt av barbarerne.<ref>Campbell (1984), 54</ref>

Da ryktene om invasjonen spredte seg dro keiseren til frontlinjen for å slå tilbake barbarerne. Romerne forberedte seg grundig for krigen, de bygde en brigade med skip for å frakte hele bataljoner over. Imidlertid var Alexander ikke en erfaren hærfører. Det var åpenbart at han stolte på at størrelsen og trusselen av den romerske hæren skulle tvinge germanerne til å overgi seg eller trekke seg tilbake.<ref>[http://www.roman-empire.net/decline/alex-severus-index.html «Alexander Severus»]. ''Capitoline Museums''.</ref> Alexander Severus opprettholdt en streng disiplin som førte til et opprør blant de germanske legioner.<ref>[https://books.google.no/books/about/Library_of_World_History.html?id=Ms4GAAAAYAAJ&redir_esc=y ''Library of World History''], 1916, bind 3. New York Public Library: Western Press Association. s. 1442.</ref> På bakgrunn av de tunge tapene i krigen mot perserne, og på råd fra sin mor, forsøkte Alexander å betale germanerne for å trekke seg tilbake, og således vinne tid.

Dette forsøket skapte misnøye blant soldatene. De betraktet det som vanærende for en romersk hærfører og keiser. Under denne misnøyen begynte de å se seg om etter en erstatning for keiseren. [[Maximinus Thrax|Gaius Iulius Verus Maximinus]], en hærfører fra Trakia, synes å være et bedre valg. Han var soldat med et godt omdømme som arbeidet hardt for å øke sin militære status. Han var også en stor og kraftig mann som ruvet blant andre menn. Med misnøyen i sine nærmeste rekker var Alexander Severus' dager talte.<ref name="Saylor">[http://www.saylor.org/site/wp-content/uploads/2013/02/HIST301-7.2-SeverusAlexander-FINAL.pdf «Severus Alexander (222–235 AD): The Calm before the Storm»] (PDF). ''The Saylor Foundation''.</ref>