Redigerer Alex Ferguson (avsnitt)

== Managerkarriere ==
=== East Stirlingshire ===
Allerede som 23-åring hadde Ferguson tatt B-trenerkurs, og like etterpå fullførte han trenerutdannelsen via det skotske fotballforbundet.<ref name="UEFA intervju">[http://www.uefa.com/newsfiles/536667.pdf UEFA intervjuer Fergie]</ref> Han skulle være godt forberedt på trenergjerningen da spillerkarrieren skulle ta slutt. I 1974 fikk han sin første jobb som manager, for [[East Stirlingshire FC|East Stirling]], da han bare var 32 år gammel. Han tjente 40 pund i uken, og klubben hadde ingen keepere på dette tidspunktet.<ref name="boss108-9">''The Boss'' side 108-9.</ref> Han fikk øyeblikkelig rykte på seg som tilhenger av disiplin. I et intervju med UEFA.com sier han at disiplin på trening og generelle situasjoner er viktig for å ha kontroll på spillerne. Det er viktig for at spillerne ikke skal få overtaket og dermed miste respekten for treneren<ref name="UEFA intervju" />. East Stirling-spilleren Bobby McCulley har senere uttalt at «aldri hadde jeg vært redd for noen før jeg møtte Ferguson, men han var en jævel fra første øyeblikk».<ref name="bastard">{{Kilde www
 |url = http://football.guardian.co.uk/News_Story/0,1563,1357257,00.html
 |tittel = A leader of men is what he does best
 |besøksdato= 9. mars 2007
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2004-11-23
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = The Guardian
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = I'd never been afraid of anyone before but he was such a frightening bastard from the start
}}</ref>

=== St. Mirren ===
Han ble invitert til [[St. Mirren FC|St. Mirren]] tre måneder senere (i oktober), men han følte lojalitet ovenfor East Stirlingshire. Etter en prat med managerlegenden [[Jock Stein]] ble han overbevist om å ta oppdraget.<ref name="boss117">''The Boss'', side 117.</ref> Ferguson var manager for St. Mirren fra 1974 til 1978, og tok klubben fra nedre halvdel av den skotske 2. divisjon (med ca. 1000 tilskuere i snitt), til å vinne 1. divisjon i 1977, og dermed opprykk til Premier Division. Han oppdaget talenter som Bill Stark, Tony Fitzpatrick, Lex Richardson, Frank McGarvey, Bobby Reid og Peter Weir, samtidig som klubben spilte glimrende angrepsfotball.<ref name="Sunday Herald St. Mirren article">{{Kilde www
 |url = http://findarticles.com/p/articles/mi_qn4156/is_19990530/ai_n13939368
 |tittel = Saints still wear their shame over one of football's greatest
 |besøksdato = 2007-11-09
 |utgivelsesdato = 1999-05-30
 |utgiver = The Sunday Herald
}}</ref> Gjennomsnittsalderen på laget som vant 1. divisjon var bare 19 år, og kapteinen Herald Fitzpatrick var bare 20 år.<ref name="FA article">{{Kilde www
 |url=http://www.thefa.com/Features/Postings/2004/05/GafferTapes_SirAlexFerguson.htm 
 |tittel=Sir Alex lifts the lid 
 |besøksdato=2007-11-09 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato=2004-05-04 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Det engelske fotballforbundet 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://archive.today/20081227094938/http://www.thefa.com/Features/Postings/2004/05/GafferTapes_SirAlexFerguson.htm 
 |arkivdato=2008-12-27 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> St. Mirren er den eneste klubben som noensinne har sparket Ferguson, og han gikk til sak mot dem, men tapte. Ifølge Billy Adams' artikkel i Sunday Herald [[30. mai]] [[1999]] ble Ferguson sparket på grunn av forskjellige kontraktsbrudd, inkludert uautoriserte utbetalinger til spillerne.<ref name="Sunday Herald St. Mirren article" /> Han ble beskyldt for truende oppførsel mot sin sekretær fordi han ikke fikk gjennomslag for at spillerne skulle få visse goder skattefritt. Han snakket ikke med henne på seks uker, og eneste kommunikasjonen var gjennom en 17 år gammel assistent. En arbeidsrettsdomstol konkluderte med at han hadde vært «spesielt smålig» og «umoden».<ref name="Guardian bullying article">{{Kilde www
 |url = http://football.guardian.co.uk/Columnists/Column/0,,1684473,00.html
 |tittel = No case to answer? The only way is out for sour Sweetenham
 |besøksdato = 2007-11-11
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2006-01-12
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = The Guardian
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> Den [[31. mai]] [[2008]] publiserte avisen ''[[The Guardian]]'' et intervju med Willie Todd, den tidligere St. Mirren-styreformannen (på denne tiden var han blitt 87 år), som hadde sparket Ferguson 30 år tidligere. Han forklarte at den virkelige grunnen for bruddet var at Ferguson hadde avtalt en overgang til Aberdeen. Ferguson fortalte til journalisten Jim Rodger fra ''[[Daily Mirror]]'' at han hadde spurt minst en spiller i troppen om å bli med ham videre til Aberdeen. Han hadde også fortalt personalet i St. Mirren at han skulle forlate klubben. Todd uttrykte sinne over det som hadde skjedd, men beskyldte Aberdeen for å ikke gå i forhandlinger med St. Mirren om en kompensasjon.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.guardian.co.uk/football/2008/may/31/manchesterunited.stmirren
 |tittel = 31.05.1978: Alex Ferguson is fired by St Mirren
 |besøksdato = 2008-05-31
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2008-05-31
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = [[The Guardian]]
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

=== Aberdeen og det skotske landslaget ===
I juni 1978 fikk Ferguson jobb som arvtager etter [[Billy McNeill]] i Aberdeen. McNeill hadde bare vært manager i ett år da han ble tilbudt tilsvarende jobb i Celtic. Selv om Aberdeen var en av landets største klubber, hadde de ikke vunnet ligaen siden 1955. Laget hadde imidlertid spilt glimrende og ikke tapt en ligakamp siden desember, og endte dermed på andreplass sesongen før.<ref name="boss159">''The Boss'', side 159.</ref> Ferguson hadde nå  vært manager i fire år, men var fremdeles på alder med noen av spillerne. Han hadde problemer med å vinne respekt fra noen av de eldre spillerne, som Joe Harper.<ref name="boss171">''The Boss'', side 171.</ref> Hans første sesong gikk ikke spesielt bra, selv om klubben kom til semifinalen i FA-cupen og finalen i ligacupen. I ligaen endte Aberdeen på fjerdeplass. I desember 1979 tapte laget ligacupfinalen igjen, denne gangen mot [[Dundee United]] etter omkamp. Ferguson tok skylden for tapet og sa han burde gjort endringer på laget til omkampen.<ref name="boss174">''The Boss'', side 174.</ref> Aberdeen hadde startet sesongen dårlig, men formen steg dramatisk etter nyttår og de vant den skotske ligaen denne sesongen, blant annet etter en 5&ndash;0-seier i siste serierunde. Dette var første gangen på 15 år at ikke Celtic eller Rangers vant den skotske serien. Ferguson følte nå at han hadde vunnet respekten til spillerne, og uttalte senere at «dette var seieren som spleiset oss sammen. Jeg hadde endelig fått spillerne til å tro på meg».<ref name="boss175">''The Boss'', side 175.</ref> Han kjørte fremdeles en linje med hard disiplin, og spillerne ga ham tilnavnet «Rasende Fergie» (engelsk: ''furious Fergie''). Han ga blant annet bot til spilleren John Hewitt for å kjøre forbi ham på motorveien<ref name="boss179">''The Boss'', side 179.</ref>, og sparket en tekanne på spillerne i pausen av en kamp som gikk dårlig.<ref name="boss180">''The Boss'', side 180.</ref> Han uttalte at han var misfornøyd med stemningen på tribunen i Aberdeen, og han beskyldte media for å holde med Glasgow-klubbene. Dette gjorde han for å motivere spillerne sine, med en «oss mot hele verden»-taktikk.<ref name="boss191">''The Boss'', side 191.</ref> Laget fortsatte suksessen og vant FA-cupen i 1982, med seier 4&ndash;1 over Rangers. Ferguson ble tilbudt jobben som manager for [[Wolverhampton Wanderers]], men takket nei fordi han følte Wolves var i trøbbel<ref name="boss195">''The Boss'', side 195</ref> og fordi hans ambisjoner med Aberdeen ikke var oppfylt.<ref name="boss196">''The Boss'', side 196</ref>

Ferguson ledet Aberdeen til enda større suksess i 1982&ndash;83. Denne sesongen var laget kvalifisert for [[Cupvinnercupen i fotball for menn|Cupvinnercupen]]. De slo blant annet [[FC Bayern München|Bayern München]] som hadde slått ut [[Tottenham Hotspur]] med 4&ndash;1 runden før. Ifølge [[Willie Miller]] ga dette spillerne troen på at de kunne vinne turneringen<ref name="boss201">''The Boss'', side 201.</ref>, noe de gjorde, med 2&ndash;1-seier over [[Real Madrid]] i [[Göteborg]] [[11. mai]] [[1983]]. Aberdeen ble dermed den tredje skotske klubben til å vinne et Europacuptrofé, og Ferguson følte han hadde «gjort noe nyttig med livet sitt».<ref name="boss203">''The Boss'', side 203</ref> Klubben hadde også spilt bra i ligaen, og ble FA-cupmester igjen, denne gangen etter 1&ndash;0-seier over Rangers. Etter cupfinalen uttalte imidlertid Ferguson at han ikke var fornøyd med lagets prestasjoner i kampen og kalte det en «pinlig affære» i et TV-intervju etterpå<ref name="boss204">''The Boss'', side 204.</ref>, en uttalelse han senere trakk tilbake.

I 1984 vant Aberdeen «The Double» i Skottland, etter å ha slått Celtic i finalen. Dette året ble Alex Ferguson utnevnt til offiser av ''[[Order of the British Empire]]''.<ref>{{Kilde www
 |url = http://newsvote.bbc.co.uk/1/hi/sport/561724.stm
 |tittel = Lewis heads sporting honours
 |besøksdato = 2007-06-18
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 1999-12-12
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = [[BBC]]
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>, og ble tilbudt managerrollen i Rangers, [[Arsenal FC|Arsenal]] og Tottenham i løpet av sesongen.  I [[1985]] ble det ligagull igjen, men 1986 ble et skuffende år. Riktignok vant Aberdeen ligacupen, i ligaen ble det bare fjerdeplass. I januar 1986 ble Ferguson valgt inn i styret i klubben, men hadde fortalt styreformann Dick Donald at han kom til å finne en ny klubb til sommeren.

I Aberdeen brøt Ferguson storklubbene Rangers og Celtics dominans i skotsk fotball, med tre ligagull og fire seiere i FA-cupen.

I 1985 ble Ferguson midlertidig manager for {{F|Skottland}}, da Jock Stein døde på slutten av en fotballkamp [[10. september]]. Første kamp var VM-kvalifiseringskampen borte mot {{F|Wale}}s. Skottland kom seg til [[VM i fotball 1986|VM i Mexico]], etter å ha vunnet kvalifiseringskampen mot {{F|Australia}}, men ble slått ut i gruppespillet. Tilsammen ledet han Skottland i ti kamper. På grunn av forpliktelsene med landslaget hadde Ferguson ansatt [[Archie Knox]] som assisterende manager i Aberdeen.

=== Manchester United ===
==== Den første tiden i Manchester United ====
I sin tid i Aberdeen, takket Ferguson nei til managerjobb i Wolves, Rangers, [[FC Barcelona|Barcelona]], Arsenal og Tottenham Hotspur (som han seriøst vurderte). Da muligheten til å lede [[Manchester United]] kom, tok det ikke lang tid før Ferguson ble enig med styreformannen i United, [[Martin Edwards]]. Ferguson overtok etter [[Ron Atkinson]] som manager for Manchester United. Men som Ferguson selv sier i boken «6 years at United», kan ingen manager i hele verden være forberedt på en slik utfordring.<ref name="utfordring">{{Cite book| first=David| last=Meek| title=Alex Ferguson - 6 years at United| url=https://archive.org/details/alexferguson0000alex| publisher=Mainstreem Publishing| year=1992| isbn=1-85158-444-7| pages=side 17}}</ref> Det tok ham 3&ndash;4 år å skjønne politikken, kravene, presset og forventningene i og rundt klubben.
Han overtok managerjobben [[6. november]] [[1986]], men ifølge Ron Atkinsons selvbiografi «Big Ron», hadde spillet for å få Ferguson som manager pågått i kulissene helt siden sommeren samme året. Hovedpersonen selv har aldri kommentert dette offentlig. Faktum er uansett at styreformann [[Martin Edwards]] sparket Atkinson tidlig på morgenen, og to timer senere var han på vei til Aberdeen med privatfly for å hente Ferguson til signering og pressekonferanse.

Fergusons første kamp var borte mot [[Oxford United]] to dager etterpå. Laget tapte 0&ndash;2 med følgende lagoppstilling: Turner, [[Mike Duxbury]], [[Arthur Albiston]], [[Kevin Moran]], [[Paul McGrath]], [[Graeme Hogg]], [[Clayton Blackmore]], [[Remi Moses]], [[Frank Stapleton]], [[Peter Davenport]] og [[Peter Barnes]]. Reserve var danske [[Jesper Olsen]]. Dette laget hadde bare fire dager tidligere blitt slått ut av ligacupen med 1&ndash;4 mot [[Southampton FC|Southampton]]. Manchester United hadde ikke vunnet ligaen siden 1966/67-sesongen, og nå lå de nest sist på ligatabellen. Laget var preget av høy gjennomsnittsalder, formsvikt og mye skader. Innstillingene var heller ikke de beste, med bl.a. drikkeproblemer hos sentrale spillere. Oppgaven var enorm, selv om United ble sett på som den mest velstående og populære klubben i hele England.

Den første sesongen valgte Ferguson å stille med laget han overtok etter Atkinson, for å gi dem en sjanse og for å se hvilke kvaliteter han trengte å hente inn. Laget klatret opp til en 11.-plass denne sesongen. Laget spilte underholdende fotball, men hadde problemer med fysikken. Ferguson så lyspunkter i spillerstallen, men regnet seg frem til at han trengte 9 nye spillere for å kunne vinne ligagullet. Styremedlemmene i klubben ble mildest talt overrasket ifølge Ferguson selv.<ref name="overrasket">{{Cite book| first=David| last=Meek| title=Alex Ferguson - 6 years at United| url=https://archive.org/details/alexferguson0000alex| publisher=Mainstreem Publishing| year=1992| isbn=1-85158-444-7| pages=side 20}}</ref> Styremedlemmene hadde håpet at spillerstallen var god nok, og at en ny manager med nytt pågangsmot og nye ideer skulle være nok. Ferguson mente imidlertid at for mange spillere var på feil side av 28 år eller deromkring. De var for gamle for de utfordringene Ferguson hadde sett for seg. Individuelt hadde de mye fotball i seg, men kollektivt hadde de mistet gnisten som ville være avgjørende for å vinne titler.<ref name="overrasket"/>

I sin andre sesong (1987/88) gjorde Ferguson noen store spillerkjøp, blant annet [[Brian McClair]], [[Viv Anderson]], [[Steve Bruce]] og keeperen [[Jim Leighton]]. Disse spillerne forbedret laget kraftig, og sesongen endte med 2.-plass, ni poeng bak Liverpool. Angriperen McClair ble en stor suksess med sine 24 ligamål, som første United-spiller med over 20 ligamål siden [[George Best]].

==== Fikk nesten sparken - reddet av [[FA-cupen]] ====
Før sesongen 1988/89 var det bygget opp enorme forventninger til United. Spesielt på grunn av lagets andreplass, og tilbakekjøp av stjernen [[Mark Hughes]]. Likevel endte sesongen i ren skuffelse, med 11.-plass i ligaen og tap i kvartfinalen i [[FA-cupen]] mot Nottingham Forest. Supporterne var klar over at Ferguson trengte tid for å bygge opp et stabilt lag, men nå var kritikken begynt å hagle.

Det skulle ikke bli bedre utover sesongen 1989/90. Sommeren 1989 investerte klubben i noen av Englands mest lovende fotballspillere: [[Paul Ince]] fra [[West Ham United FC|West Ham]], [[Neil Webb]] fra Nottingham Forest og [[Gary Pallister]] fra [[Middlesbrough FC]]. Sistnevnte for klubbrekord på £2,3 millioner. Sesongen åpnet med en meget sterk 4&ndash;1 seier hjemme mot regjerende ligamester Arsenal. Etter noen kamper var det likevel klart at United skulle slite også denne sesongen. Stjernene var ikke samspilte, og klubben slet på nedre halvdel av ligatabellen. Ferguson beskriver fremdeles 1&ndash;5 tapet mot Manchester City [[23. september]] [[1989]] som det verste øyeblikket i hans managerkarriere på Old Trafford.<ref name="verste-tap">{{Cite book| first=David| last=Meek| title=Alex Ferguson - 6 years at United| url=https://archive.org/details/alexferguson0000alex| publisher=Mainstreem Publishing| year=1992| isbn=1-85158-444-7| pages=side 18}}</ref> På hans treårsdag som manager hengte fansen opp en banner på Old Trafford med følgende tekst: «Three years of excuses; Ta-ra Fergie».<ref name="3years">{{Kilde www
 |url = http://news.bbc.co.uk/1/hi/special_report/1999/05/99/uniteds_treble_triumph/354282.stm
 |tittel = Arise Sir Alex?
 |besøksdato= 3. desember 2005
 |verk = BBC News, 27 May 1999
}}</ref> Dette er ifølge hans bok «Just champions», hans laveste punkt i karrieren.<ref name="jc27">{{Cite book| first=Alex| last=Ferguson| coauthors=Peter Fitton| title=Just Champion!| publisher=Manchester United Football Club plc| year=1993| isbn=0-9520509-1-9| pages= 27}}</ref> Følelsen var forferdelig, og laget slet skikkelig. I [[januar]] begynte [[FA-cupen]], en turnering der klubben hadde gode tradisjoner, blant annet med seier sist i 1985. I tredje runde møtte laget Nottingham Forest. Det endte målløst i første kamp, og de fleste forventet tap i returkampen og at Ferguson skulle få sparken etterpå. United klarte, mot spillets gang, å vinne denne bortekampen 0&ndash;1, og kjempet seg videre etter mål av [[Mark Robins]],.<ref name="Robins">{{Kilde www
 |url = http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/football/teams/m/man_utd/6096520.stm
 |tittel = How Robins saved Ferguson's job
 |besøksdato= 8. august 2008
 |verk = [[BBC News]] 4. november 2006
}}</ref> I mai endte klubben på 13.-plass i ligaen, men nådde FA-cup-finalen mot [[Crystal Palace FC|Crystal Palace]]. På et solfylt [[Wembley Stadium]] så 80&nbsp;000 tilskuere at kampen endte 3&ndash;3, blant annet etter to mål av Hughes. Omkampen gikk 17. mai, også denne på Wembley, og United vant 1&ndash;0 etter mål av [[Lee A. Martin]]. Dermed fikk supporterne sitt første trofé på 5 år og kritikken stilnet. I ettertid blir FA-cupseieren ofte regnet som redningen for Fergusons jobb.<ref name="Robins"/><ref name="20years">{{Kilde www
 |url         = http://www.manchestereveningnews.co.uk/sport/football/manchester_united/s/227/227442_20_years_and_fergies_won_it_all.html
 |tittel      = 20 years and Fergie's won it all!
 |besøksdato = 8. august 2008
 |verk        = [[Manchester Evening News]] 6. november 2006
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://archive.today/20121205103730/http://www.manchestereveningnews.co.uk/sport/football/manchester_united/s/227/227442_20_years_and_fergies_won_it_all.html
 |arkivdato   = 2012-12-05
}}</ref><ref name="Pressure">{{Kilde www
 |url = http://findarticles.com/p/articles/mi_qn4158/is_19970508/ai_n14109476
 |tittel = Recalling the pressure Ferguson was under
 |besøksdato= 8. august 2008
 |utgivelsesdato = 8. mai 1997
 |verk = [[The Independent]]
}}</ref>

==== Smak av suksess ====
I 1990/91 nådde United Ligacupfinalen, men tapte for [[Sheffield Wednesday]], som ble ledet av «Big» Ron Atkinson. I ligaen gikk det bedre denne sesongen, og klubben endte på 6.-plass. Kritikerne mente fremdeles at Ferguson ikke kunne klare å lede laget til seier i ligaen.<ref name="Pressure" /> Den 19 år gamle venstrevingen [[Lee Sharpe]] slo igjennom denne sesongen, blant annet med et hat-trick borte mot Arsenal i Ligacupen. Dette året fikk engelske lag for første gang på fem år delta i [[Mesterligaen i fotball for menn|Europacupen]] igjen. United vant sammenlagt mot Wrexham, Pecsi Muncas, Montpellier og [[Legia Warszawa]] i Cupvinnercupen. I finalen ventet [[FC Barcelona]] med blant annet [[Ronald Koeman]] på laget. Denne maikvelden i [[Rotterdam]] var Mark Hughes i storform og scoret 2 mål før Koeman reduserte. De siste minuttene var enveiskjøring mot Uniteds mål, men laget holdt unna og vant en historisk seier. Etter kampen uttalte Ferguson at laget var godt nok til å vinne ligagull påfølgende sesong.<ref name="mml302">''Managing My Life'' side 302.</ref>

I tillegg til stjerneskuddet Sharpe, hadde laget kjøpt inn den store danske keeperen [[Peter Schmeichel]], russeren [[Andrej Kantsjelskis]] og England-back [[Paul Parker]]. I tillegg gikk det rykter om det største talentet siden [[George Best]]. Guttens navn var [[Ryan Giggs]], og han hadde debutert mot [[Everton FC]] og ble matchvinner mot [[Manchester City]] i mai 1991. Giggs skulle vise seg å bli viktig for Ferguson, og sammen har de vunnet blant annet ti ligagull (oppdatert 2008).

Selv snakket Ferguson om det fantastiske juniorlaget han hadde bygget opp. Han mente selv, uten å overdrive, at 6&ndash,;8 av disse spillerne kunne nå A-laget innen et par år. Så mange spillere fra ett juniorlag hadde aldri noensinne klart dette store steget.

Sesongen 1991/92 var knapt i gang før United og [[Leeds United]] tok kommandoen. Ingen andre kunne blande seg inn i kampen om ligatittelen. I løpet av noen våruker kastet United bort ligaseieren, som så mange ganger før, og dermed ble Leeds ligamester. Det endte med en ligacupfinale, mot Nottingham Forest, der McClair ordnet kampens eneste mål. Dermed ble det en pokal også denne sesongen. Ferguson selv var irritert fordi han ikke hadde klart å få igjennom kjøpet av [[Luton Town]]s [[Mick Harford]], og mente at dette hadde kostet klubben ligaseieren. Han mente også at klubben trengte «en ekstra dimensjon» for å vinne ligaen neste sesong.<ref name="mml320">''Managing My Life'' side 320.</ref>

[[Fil:Darren Ferguson juli 1991.JPG|thumb|Darren Ferguson, sønn av Alex Ferguson, som spilte for klubben fra 1990-94.]]
Foran 1992/93 sesongen hadde Ferguson kjøpt inn angriperen [[Dion Dublin]] fra [[Cambridge United]]. I tillegg skulle hans egen sønn, [[Darren Ferguson]], få tillit fra start i mange kamper.<ref>[http://www.sporting-heroes.net/football-heroes/displayhero_club.asp?HeroID=17656 Darren Fergusons kamper for United]</ref> Fra og med denne sesongen het det forøvrig ikke lenger 1. divisjon, men [[FA Premier League]].

Dublin brakk et ben allerede etter tre kamper. Jakten på ny angriper var i gang, og det gikk rykter om kjøp av [[David Hirst (fotballspiller)|David Hirst]], og [[Tore André Dahlum]] fra [[Norge]] var på prøvespilling.<ref>[http://www.mufcreserves.com/game.asp?season=1992-93&comp=Pontins%20League%20Division%20One&phase=$11 Dahlum scoret for Uniteds reservelag]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> En berømt telefonsamtale<ref>[http://www.mightyleeds.co.uk/players/cantona2.htm Cantonas historie]</ref> med [[Howard Wilkinson]], manager i Leeds United, ordnet det som senere har blitt omtalt som tidenes beste kjøp av United. Wilkinson hadde ringt Ferguson for å kjøpe venstrebacken [[Denis Irwin]], men Ferguson sa umiddelbart i fra om at dette ikke var aktuelt. De snakket litt om løst og fast, før Wilkinson plutselig sier: «Du er ikke interessert i [[Eric Cantona]]?» «Jo,» var Fergusons korte svar. Eric Cantona ble kjøpt for £1,5 millioner. Begge klubbers supportere var vantro og sjokkerte. Man visste ikke helt hva man skulle tro, fordi Cantona var kjent som en notorisk bråkebøtte i sine tidligere klubber. Også i Leeds var han havnet i unåde. Dette kjøpet snudde imidlertid Uniteds lykke. Med Cantonas briljante overblikk, pasninger, innflytelse, innsats og mål vokste lagets selvtillit. På våren var United utilnærmelige, og hentet hjem sin første ligaseier på 26 år. Cantona regnes fremdeles som en av de beste spillerne United noensinne har hatt.

Sommeren [[1993]] kjøpte Ferguson den 22-årige midtbanespilleren [[Roy Keane]] fra Nottingham Forest. Han skulle bli den langsiktige erstatteren for [[Bryan Robson]], som på denne tiden var blitt både gammel og skadeforfulgt.
Sesongen 1993/94 endte med «The Double», altså både ligamesterskap og FA-cup-seier. Finalen i [[FA-cupen]] endte med 4&ndash;0 over [[Chelsea FC]] på Wembley. Det har blitt spekulert i om dette var tidenes beste United årgang, med spillere som Schemeichel, Parker, Irwin, Bruce, Pallister, Keane, Robson, Ince, Sharpe, Giggs, Kantsjelskis, Hughes, McClair og Cantona. Dette var den hittil beste sesongen til United. Bare i Europa manglet nå suksessen.

==== Episoden med Cantona ====
[[25. januar]] [[1995]] spilte United borte mot Crystal Palace, og Cantona ble utvist for andre gang på noen dager. En tilskuer ved navn Matthew Simmons løp ned til banen fra 13. rad og skjelte ut Cantona på det groveste. Spilleren svarte med et «kungfu-spark».<ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2005/01/26/421463.html Cantona ville sparket om igjen]</ref> Cantona krysset en linje ingen hadde gjort før. Det oppsto full slåsskamp mellom spiller og tilskuer. Verken media, FA eller klubben ville la dette gå upåaktet hen. Dette ble den store saken i media de neste ukene, med blant annet spekulasjoner om at spilleren hadde fått sparken, at han hadde lagt opp eller at han skulle til [[Inter Milan]]. Ferguson valgte å ta vare på sin viktigste spiller, og prøvde å beskytte ham mot pressen. Klubben gikk ut med en offentlig unnskyldning og en tre måneders utestengelse av spilleren. FA valgte å utestenge ham i hele åtte måneder, noe Ferguson karakteriserte som altfor strengt. I tillegg fikk Cantona samfunnstjeneste og £20&nbsp;000 i bot. Andre følger var at han mistet kapteinsvervet for {{F|Frankrike}}, og spilte aldri mer en kamp for landslaget.

For å illustrere hvordan Ferguson tar vare på sine spillere, enten de er superstjerner eller læregutter, nevnes denne historien som et viktig bidrag til biografien av den berømte manageren. Cantona hadde reist hjem til [[Frankrike]] og nektet å snakke med noen. Ferguson reiste til Frankrike og overtalte Cantona om å komme tilbake. Det ville ikke være bra, verken menneskelig eller sportslig, å legge opp på et slikt tidspunkt. Ferguson argumenterte bra, men måtte virkelig jobbe for å få Cantona tilbake i varmen. I senere tid har også Ferguson overtalt Ronaldo til å bli værende i klubben, etter han medvirket til å få Rooney utvist i VM 2006 i Tyskland, samt 2 år senere da han ønsket å gå til [[Real Madrid]].<ref>[http://www.tv2sporten.no/article2017234.ece Ronaldo overtalt]</ref>

Siden Uniteds viktigste spiller var utestengt de fire siste månedene av sesongen, gikk dette utover spillet og selvtilliten til resten av laget. United var likevel så nær et nytt ligamesterskap at, hadde nyinnkjøpte [[Andy Cole]] satt ballen i mål i stedet for i stolpen på overtid mot West Ham i siste kamp, hadde sesongen sett helt annerledes ut. Bare noen dager senere møtte United Everton i FA-cup-finalen på Wembley. Det endte med nederlag, 0&ndash;1. Laget var med andre ord tre scoringer fra å ta «the Double»! Savnet etter Cantona var merkbart. Denne våren kom også Alex Fergusons største seier som United-sjef, med 9&ndash;0 hjemme mot [[Ipswich Town]], etter blant annet fem mål av Cole.<ref>[http://www.stretfordend.co.uk/seasons/season1995.html]</ref>

==== Store utskiftninger og «Class of '92» ====
Sommeren 1995 skjedde det radikale forandringer på Old Trafford. Ferguson hadde sett den fantastiske utviklingen til «Class of '92» - 1992-årgangen av juniorlaget. De fleste av dem hadde fått prøve seg litt på A-laget allerede. Flere var i ferd med å spille seg inn. Flere av talentene var så store at andre spillere simpelthen ikke kunne stå i veien for deres utvikling. Det endte med salg av fansens tre store helter; Mark Hughes til Chelsea, Paul Ince til Inter og Andrej Kantsjelkis til Everton. Ikke mange skjønte hva Ferguson hadde i tankene, og kritikken haglet igjen.

Etter et ligacuptap mot [[Aston Villa]] i sesongstarten sa den gamle Liverpool-kjempen [[Alan Hansen]] at «Man vinner ingenting med guttunger».<ref>[http://www.bbc.co.uk/dna/h2g2/A18740513 Du vinner ingenting med guttunger, Alan Hansen]</ref> Han ante ikke hvor feil han skulle ta. Sesongen startet nølende, og supporterne gledet seg til lagets kreative maskin, Eric Cantona, skulle gjøre comeback mot Liverpool i oktober. Da han endelig kom tilbake, scoret han på straffe. Hele sesongen kjempet United mot [[Newcastle United]], men rundt nyttår lå rivalene over ti poeng foran. Stadige ordkriger i avisene mellom Ferguson og Newcastles manager, [[Kevin Keegan]], gjorde duellen mer levende. Utover våren spiste United innpå forspranget, spesielt takket være Cantona. Når supporterne mimrer tilbake til den våren, snakkes det om at United vant alle kampene 1&ndash;0, og at Cantona var målscorer hver eneste gang. Det er ikke så langt fra sannheten. Cantonas innflytelse var enorm, og til slutt sto United igjen som vinner. I FA-cupen spilte de finale mot Liverpool. Eric Cantona scoret igjen kampens eneste mål. Fansen hoverte kraftig mot Alan Hansens utsagn tidligere i sesongen. Dette ble Uniteds andre «The double» på tre sesonger. Ferguson var nå blitt godtatt på Old Trafford. Han hadde ført klubben igjennom et generasjonsskifte, noe som oftest er synonymt med sportslige problemer. Ferguson visste nøyaktig hva han gjorde da han solgte stjernespillerne og satset på ungdommene [[David Beckham]], [[Nicky Butt]], [[Gary Neville]], [[Phil Neville]] og [[Paul Scholes]].

Sommeren 1996 var det [[EM i fotball 1996|fotball-EM i England]], og Ferguson ble så imponert over den tsjekkiske stjernen [[Karel Poborský]], at han havnet i Manchester. I tillegg gikk han til innkjøp av [[Ronny Johnsen]], [[Jordi Cruijff]], [[Raimond van der Gouw]] og [[Ole Gunnar Solskjær]]. Sistnevnte hadde Ferguson faktisk aldri selv sett i aksjon, men han stolte på speidernettet sitt. Forøvrig la Steve Bruce opp denne sommeren.
Nok en gang endte det med ligaseier. Det store sjokket var at Cantona valgte å legge opp etter sesongen. Laget mistet sin kreative kraft, og manageren kjøpte derfor inn den rutinerte landslagsspilleren for {{F|England}}, [[Teddy Sheringham]]. [[Henning Berg]] ble også kjøpt som tidenes dyreste forsvarsspiller i verden.

==== The Treble ====
Nå måtte United ta opp kampen mot Arsenal, og kjøpte blant annet inn Aston Villa-spilleren [[Dwight Yorke]], som opprinnelig kom fra [[Trinidad og Tobago]]. Plutselig satt Ferguson med 4 kvalitetsangripere som alle hadde funnet sin favorittpartner: Yorke/Cole og Sheringham/Solskjær. Dette skulle vise seg å fungere utmerket. I tillegg ble [[PSV Eindhoven]]s forsvarskjempe [[Jaap Stam]] innkjøpt. Høstsesongen var turbulent, slik den ofte har vært i Fergusons tid i United, men etter hvert løsnet det. I Europacupen hadde laget spilt seg videre fra gruppespillet, og i cuprundene var det duket for italienere. Først ble [[Inter Milan]] overvunnet, før det daværende beste europeiske fotballaget, [[Juventus]] fra [[Torino]], sto på andre banehalvdelen. Det endte dårlig, og med kun 1&ndash;1 på hjemmebane, måtte United helst vinne i Italia. United hadde aldri tidligere vunnet i [[Italia]], men denne kvelden ble Juventus slått 3&ndash;2, anført av en strålende opplagt kaptein Roy Keane. Juventus tok ledelsen 2&ndash;0, men United kom tilbake og snudde kampen. Han og Scholes ble suspendert til selve finalen. I løpet av noen få dager i mai 1999 vant United ligamesterskapet, (etter 2&ndash;1 seier over Tottenham Hotspur på Old Trafford), FA-cupen (seier over Newcastle United) og UEFA Champions League.

Europacupfinalen kan sies å være en av de mest dramatiske gjennom alle tider. Motstander Bayern München ledet hele kampen, men United presset oppover banen mot slutten av kampen i et desperat forsøk på å få en utligning. Keeper [[Peter Schmeichel]] kom også oppover i en cornersituasjon. Dette forvirret motstanderne, og Sheringham scoret. Dermed var det 1&ndash;1 og Bayern München-spillerne virket helt ferdige. Det kunne se ut til at de tok utligningen tungt. Innbytter Solskjær skaffet et nytt hjørnespark bare minuttet etter utlikningen.  Corneren ble slått og Sheringham stusset ballen med hodet inn i feltet. Solskjær strakk fram foten, traff ballen og sendte den i nettaket. United vant kampen i det tredje tilleggsminuttet, og hadde dermed vunnet «[[The Treble]]» som første engelske lag.

Den 12. juni 1999 ble Ferguson utnevnt til ''[[Knight Bachelor]]'' og dermed slått til ridder av [[Dronning Elisabeth II]].<ref>{{Kilde www
 |url = http://news.bbc.co.uk/1/hi/special_report/1999/06/99/queens_birthday_honours/366834.stm
 |tittel = Arise Sir Alex
 |besøksdato = 2007-06-18
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 1999-06-12
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = [[BBC News]]
 |utgiver = [[BBC]]
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> Adlingen medførte at han fikk rett til å føre tiltaleformen ''sir'' foran sitt navn. Ferguson uttalte: «I am delighted and honoured. I see this as an honour not just for me but for the people who have supported me through my life and made me what I am.»

==== Tiden etter The Treble ====
Ferguson vant ligaen med United også i [[FA Premier League 1999–2000|1999/00]] og [[FA Premier League 2000–2001|2000/01]]. Dermed hadde laget vunnet ligaen tre år på rad, som eneste lag i historien utenom [[Huddersfield Town]], Arsenal og Liverpool. Mange sa at laget hadde vunnet uten å egentlig spille så bra, det var bare mangel på gode nok konkurrenter som gjorde at klubben vant. I Europacupen feilet United gang på gang. Ferguson meldte på en pressekonferanse at han skulle gi seg som manager etter 2001/02-sesongen, og da aller helst etter seier i Champions League finalen i sin hjemby [[Glasgow]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/teams/m/man_utd/1484860.stm Ferguson's Hampden dream]</ref>

Oppladningen til siste sesong ([[FA Premier League 2001–2002|2001/02]]) ble gjort med de største kjøpene i klubbens historie. [[Ruud van Nistelrooy]] kom fra [[PSV Eindhoven]] for £19 millioner, mens [[Juan Sebastián Verón]] kom fra [[SS Lazio|Lazio]] for 28 millioner pund. Høsten var preget av boklanseringen til [[Jaap Stam]], som røpet metodene sir Alex Ferguson hadde benyttet under kjøpet av ham selv fra PSV Eindhoven i [[Nederland]]. Ferguson har aldri noensinne bekreftet at det var derfor Stam ble solgt, men det slo ned som lyn fra klar himmel at han plutselig var solgt til Lazio i Italia. Ferguson har i ettertid uttalt at han angret på salget, men at Stam hadde mistet noe hurtighet etter akillesoperasjonen tidligere på året. I tillegg hadde han spilt elendig i sesonginnledningen, og da Lazio la 175 millioner kroner på bordet for en 30-åring, var saken klar.<ref>[http://arkiv.nettavisen.no/Nyhet/305807/Ferguson:+-+Jeg+gjorde+en+tabbe.html Ferguson innrømmer tabbesalg av Jaap Stam]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Alt dette skjedde i løpet av noen uker. Den franske verdens- og europamesteren [[Laurent Blanc]] ble hentet inn som erstatter. De første månedene i sesongen var et mareritt defensivt, med mange spillerfeil og fordi enkelte nøkkelspillere var i dårlig form. Kritikken gikk hardt ut over [[Laurent Blanc]].

==== U-sving av Ferguson ====
I februar 2002 gjorde Ferguson en dramatisk u-sving da han bestemte seg for å ikke legge managerkarrieren på hylla likevel. Til slutt var det hans kone, Cathy, som overtalte ham til å fortsette. «Det ville være bortkastet å slutte allerede nå, fordi min helse fremdeles er god og vinnerviljen er like stor som alltid. Det var bare ikke fornuftig å slutte.» [[Peter Kenyon]] og resten av styret kunne puste lettet ut, siden det ikke virket som de beste managerne rundt om i verden ønsket jobben. Ferguson skrev nå under en treårskontrakt med klubben. Denne kontrakten er etter hvert gjort om til en løpende ettårskontrakt. Det har blitt uttalt ved flere anledninger fra både nåværende og tidligere styreformenn Gill og Martin Edwards, at Ferguson kan beholde jobben på livstid.

Sesongen endte som en stor skuffelse for klubben, da United tapte på bortemålsregelen i europacupens semifinale mot [[Bayer Leverkusen]]. Selv om United ledet ligaen i tre måneder etter januar, endte det med 3.-plass. Igjen var det Fergusons argeste konkurrent Arsène Wenger som vant ligaen, med en ny «The Double», slik som i 1998.

Feilene skulle korrigeres i [[FA Premier League 2002–2003|2002/03]], blant annet med innkjøp av [[Rio Ferdinand]] for rekordsummen £29 millioner. [[Carlos Queiroz]], den tidligere sjefen for [[Sporting Lisboa]] og {{F|Sør-Afrika}}, ble ansatt som assisterende manager. Starten på sesongen var virkelig dårlig, med åtte poeng av 18 mulige. Dette var den verste starten siden [[Engelsk 1. divisjon 1989-90|1989/90-sesongen]], da laget holdt på å rykke ned. Klubben tapte blant annet 1&ndash;3 for Manchester City i november.

==== Hentet inn Arsenal og vant ligaen igjen ====
Denne sesongen hadde Ferguson latt syv spillere opereres for skader. Dette skulle vise seg å være et smart trekk. I løpet av jula så det ut til at lykken skulle snu, da både Liverpool og Arsenal ble beseiret. Ferguson prøvde å fortelle spillerne at de var gode nok til å vinne ligaen, men det så ut som Arsenal skulle stikke av med seieren. Den dagen United tapte ligacupfinalen mot Liverpool, ledet Arsenal ligaen med åtte poeng. Men United var virkelig i form. Fra 2. juledag og helt frem til [[3. mai]], spilte United 17 kamper på rad uten å tape. Arsenal kollapset og United kom seg opp på førsteplass like før ligaavslutningen. Ruud van Nistelrooy hadde da scoret hele 43 ganger, inkludert 12 mål på syv viktige kamper i innspurten. Selv ikke episoden der Ferguson sparket en fotballstøvel i ansiktet på David Beckham, med alt avisskriveri som fulgte<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/3196841.stm Beckham 'went for' Ferguson]</ref>, og etter hvert ledet til Beckhams overgang til [[Real Madrid]] påfølgende sommer, så ut til å distrahere United fra ligainnspurten. Dette har blitt omtalt som Uniteds mest imponerende ligaseier gjennom tidene. Det var samtidig Fergusons 8. ligamesterskap på 17 år i klubben.

Året etter startet klubben bra, men det gikk verre da forsvarsbautaen [[Rio Ferdinand]] ble utestengt i åtte måneder for å ha unnlatt å møte til en dopingtest. Mange skylder på Ferdinand for at United ikke vant ligaen denne sesongen. Likevel vant klubben FA-cupfinalen, etter seieren mot [[Millwall FC]]<ref>[http://www.nrksport.no/fotball/1.1167943 United vant FA-cupen mot Millwall]</ref>, der van Nistelroy (2) og Ronaldo sto for målene på [[Millennium Stadium]] i [[Cardiff]]. I desember måtte Ferguson ha behandling for en uregelmessighet i hjerterytmen, og var borte to dager fra jobb. Ferguson selv dysset ned viktigheten av dette, og mente at hver gang en kjent person oppsøkte lege, havnet dette i media.<ref name="hjerteproblemer">{{Kilde www
 |url = http://edition.cnn.com/2003/SPORT/football/12/05/united.ferguson/
 |tittel = Ferguson back at work after scare
 |besøksdato= 30. desember 2008
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2003-12-05
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = CNN.com
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> Managerne [[Graeme Souness]] og [[Gérard Houllier]] hadde begge hatt hjerteproblemer tidligere, og sendte nå sine hilsner til Ferguson gjennom media, de mente at stressnivået ved å være manager hadde mye av skylden.

I [[FA Premier League 2004–2005|2004/05]] hadde laget store problemer med å score mål, mye takket være Ruud van Nistlerooys skade. Sesongen hadde likevel sine lyspunkter, spesielt da nykomlingen [[Wayne Rooney]] fikk sin berømte debut for klubben, ved å score et hat-trick. Unggutten endte med å score 20 mål, og ble «årets unge spiller».

==== Intern uro og motgang snudde i løpet av noen vårmåneder ====
[[Fil:Alex Ferguson.jpg|thumb|Sir Alex Ferguson]]
Påfølgende år var preget av urolighetene rundt overtakelsen av aksjene i klubben. Ferguson hadde vist sympati med supporterne da amerikaneren [[Malcolm Glazer]] kjøpte 99 prosent av aksjene, og tok klubben ut av børsen. Dette var uttalelser Ferguson ble umåtelig populær for. Etterhvert begynte likevel Ferguson å forsvare Glazer og hans intensjoner med oppkjøpet. Sommerkjøpene var [[Park Ji-sung]] og [[Edwin van der Sar]]. I ligaen gikk det dårlig og klubben ble slått ut av Europacupen i gruppespillet. Det toppet seg da United tapte 1&ndash;2 hjemme mot Blackburn Rovers høsten 2005 (etter to mål av [[Morten Gamst Pedersen]], da tilskuerne for første gang på 15 år uttrykte sin misnøye med Ferguson. Det ble protestert mot lagets defensive spillestil, og et samlet publikum sang følgende strofe: «4-4-2, attack, attack, attack». Selv Ferguson var opprørt etter tilskuermisnøyen. Kaptein og «motor» i laget, Roy Keane, gikk for første gang ut og kritiserte klubbens egne spillere for manglende innsats og evne. Høsten var preget av mye intern uro, og det ble ikke bedre da Roy Keane fullstendig overraskende valgte å slutte i klubben etter 12 år. I tillegg hadde Ferguson før sesongen solgt spillere som [[Eric Djemba-Djemba]], [[Kleberson]] og [[Nicky Butt]]. Forøvrig ble [[Alan Smith]] skadet da han brakk beinet mot Liverpool, etter han skulle blokkere et skudd fra [[John Arne Riise]].<ref>{{Kilde www |url=http://pub.tv2.no/nettavisen/sport/pl/manutd/article563697.ece |tittel=Riise brakk foten på Smith |besøksdato=2008-12-22 |arkiv-dato=2006-03-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060309113239/http://pub.tv2.no/nettavisen/sport/pl/manutd/article563697.ece |url-status=død }}</ref> Balansen på midtbanen var borte, og det manglet spillere. I overgangsvinduet i januar kjøpte Ferguson bare to forsvarsspillere ([[Nemanja Vidic]] og [[Patrice Evra]]), og dermed var kritikken over ham igjen. Men selv i denne «dårlige» sesongen klarte han å motivere spillerne til å reise seg igjen. Da situasjonen så som verst ut, klarte Ferguson å bringe fram håpet igjen. Våren 2006 vant laget hele ti ligakamper på rad, og mange mente de hadde spilt seg inn i kampen om mesterskapet igjen. I april vant United Ligacupfinalen mot [[Wigan Athletic]] med hele 4&ndash;0, etter scoringer av Rooney (2), Cristiano Ronaldo og [[Louis Saha]]. Chelseas forsprang var kuttet ned en hel del, United imponerte, men etter hvert ble jobben for stor.

==== Slo tilbake mot Abramovitsj og Chelsea ====
Ferguson feiret 20 år som manager i Manchester United [[6. november]] [[2006]], og ble hyllet av nåværende og tidligere spillere,<ref name="Robbins">{{Kilde www
 |url = http://soccernet.espn.go.com/news/story?id=389632&cc=5739
 |tittel = Saviour Robins: Fergie just cannot let go
 |besøksdato = 11. januar 2007
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = ESPN Soccernet, 4. november 2006
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20111127114910/http://soccernet.espn.go.com/news/story?id=389632&cc=5739
 |arkivdato = 2011-11-27
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref>  i tillegg til konkurrenter som Arséne Wenger,.<ref name="Wenger">{{Kilde www
 |url = http://soccernet.espn.go.com/news/story?id=389800&cc=4716
 |tittel = Wenger: Managers should emulate Ferguson
 |besøksdato = 11. januar 2007
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = ESPN Soccernet, 4. november 2006
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20110604030949/http://soccernet.espn.go.com/news/story?id=389800&cc=4716
 |arkivdato = 2011-06-04
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref> Dagen etter ble imidlertid feiringen ødelagt av et tap for [[Southend United]] i ligacupen. 1. desember ble det kunngjort at klubben skulle ha 35-åringen [[Henrik Larsson]] på lån<ref name="Larsson">{{Kilde www
 |url = http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/football/teams/m/man_utd/6198464.stm
 |tittel = Man Utd capture Larsson on loan
 |besøksdato = 2007-01-11
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2006-12-01
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = [[BBC Sport]]
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> i 3 måneder fra og med januar 2007. Dette var en spiller Ferguson flere ganger tidligere hadde uttrykt sin begeistring for. Han hadde også prøvd å kjøpe ham fra Celtic flere ganger. [[23. desember]] [[2006]] scoret Ronaldo Manchester Uniteds mål nr 2000 under ledelse av Alex Ferguson i en kamp mot Aston Villa.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.manutd.com/default.sps?pagegid=%7BF9E570E6-407E-44BC-800F-4A3110258114%7D&newsid=389318 
 |tittel=Report: Villa 0 United 3 
 |besøksdato=2007-06-18 
 |forfatter=Bostock, Adam 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato=2006-12-23 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Manutd.com 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20081224000139/http://www.manutd.com/default.sps?pagegid=%7BF9E570E6-407E-44BC-800F-4A3110258114%7D&newsid=389318 
 |arkivdato=2008-12-24 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> Larson hadde en flott effekt på laget, og scoret i sin debut i FA-cupen hjemme mot Aston Villa, i en kamp Solskjær scoret vinnermålet på overtid. Larson spilte bindeledd mellom midtbane og angrep, i en sesong Paul Scholes var mye ute på grunn av en øyeskade. United vant ligaen igjen, og brøt dermed Chelseas seiersrekke. I FA-cupen kom laget til finalen på nye Wembley Stadium og tapte for nettopp Chelsea, etter et mål av [[Didier Drogba]] i 2. ekstraomgang. I UEFA Champions League ble [[AS Roma]] nedsablet med hele 7&ndash;1 på Old Trafford, men United ble slått ut i semifinalen mot [[AC Milan]], etter først å ha vunnet hjemmekampen 3&ndash;2. «Årets spiller» blant både spillerne og journalistene ble Cristiano Ronaldo. Han ble også kåret til «årets unge spiller». Andre sentrale spillere var Nemanja Vidic, Paul Scholes og Rio Ferdinand

Sommeren 2007 forsterket Ferguson laget med [[Owen Hargreaves]] fra Bayern München, etter et år med forhandlinger og mediaspekulasjoner.<ref>[https://archive.today/20120526203411/http://united.no.ezdeal.no/united/nyheter/nyheter/nani_og_hargreaves_paa_plass Nani og Hargreaves på plass]</ref> Midtbanen ble ytterligere forsterket med [[Nani]] og den brasilianske playmakeren [[Anderson]]. Den siste sommersigneringen ble [[Carlos Tevez]] etter en kompleks transfersaga. United hadde den verste ligastarten i tiden under ledelse av Ferguson, og tapte blant annet 0&ndash;1 for byrival Manchester City. Formen tok seg imidlertid opp og United jaget Arsenal i kampen om tittelen. Etter en god seiersrekke uttalte Ferguson at dette var den beste troppen han hadde disponert i sin tid på Old Trafford.<ref name="BestSquad">{{Kilde www
 |url = http://www.telegraph.co.uk/sport/main.jhtml?xml=/sport/2007/11/12/sfnfro112.xml
 |tittel = Ferguson: This is the best squad I've ever had
 |besøksdato = 2007-11-27
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2007-11-12
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = [[The Daily Telegraph]]
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20071114101451/http://www.telegraph.co.uk/sport/main.jhtml?xml=%2Fsport%2F2007%2F11%2F12%2Fsfnfro112.xml
 |arkivdato = 2007-11-14
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref> [[16. februar]] [[2008]] ble Arsenal slått med 4&ndash;0 i 5. runden av FA-cupen på Old Trafford, men klubben ble slått ut i kvartfinalen mot [[Portsmouth FC]] [[8. mars]] (0&ndash;1 hjemme). Den [[11. mai]] ledet Ferguson Manchester United til sin 10. ligatittel da Wigan Athletic ble slått 2&ndash;0 på [[JJB Stadium]], nøyaktig på dagen 25 år etter han ledet Aberdeen til cupvinnercup-tittelen mot Real Madrid. Den nærmeste rivalen Chelsea, hadde like mange poeng men dårligere målforskjell før siste runden, men klarte bare 1&ndash;1 hjemme mot [[Bolton Wanderers|Bolton]], og endte dermed to poeng bak. Arsenal hadde begynt å tape terreng allerede fra januar, og endte bare på 3.-plass. I kampen mot Wigan spilte for øvrig Ryan Giggs sin 758. kamp<ref>[http://www.dailymail.co.uk/sport/football/article-565612/Spot-Ronaldo-record-breaker-Giggs-clinch-title-glory-United.html Spot-on Ronaldo and record-breaker Giggs clinch title glory for United]</ref> for klubben, noe som var tangering av rekorden til sir [[Bobby Charlton]]. Han benyttet anledningen til å score vinnermålet, og vant i likhet med Ferguson sitt 10. ligagull.<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/teams/m/man_utd/7395528.stm Giggs' 10 ligatitler i bilder]</ref>

[[21. mai]] vant United sin 2. tittel i UEFA Champions League, etter at klubben slo Chelsea [[Mesterliga-finalen 2007/2008|6&ndash;5]] på straffesparkkonkurranse på [[Luzjniki Stadion]] i [[Moskva]]. Kampen sto 1&ndash;1 etter ordinær tid og ekstraomganger, etter mål av Ronaldo og [[Frank Lampard]]. Ronaldo bommet på straffe, men ble reddet av [[John Terry]]s miss på den avgjørende straffen. Senere bommet også [[Nicolas Anelka]] og dermed var United mester.<ref>[http://www.tv2sporten.no/fotball/ovrig/article1928304.ece Rød jubel i Moskva]</ref> Dette var den første hel-engelske finalen noensinne. Etter å ha vunnet finalen uttalte Ferguson at han kom til å gi seg i managerjobben innen de neste 3 årene.<ref>{{Cite news|url=http://www.dailymail.co.uk/sport/football/article-1021771/Queiroz-step-boss-United-Sir-Alex-decides-day.html |title=Queiroz could step up to boss United when Sir Alex decides to call it a day |publisher=Mail Online (UK)|accessdate=2008-05-27 |date=2008-05-25 }}</ref> Uniteds styreformann var raskt ute og roet ned spekulasjonene vedrørende Fergusons pensjonisttilværelse.<ref>{{Cite news|url=http://www.dailymail.co.uk/sport/article-1021832/Fergie-wont-retiring-insists-Manchester-United-chief-Gill.html |title=Fergie won't be retiring for some while yet, insists Manchester United chief Gill |publisher=Mail Online (UK)|accessdate=2008-05-27 |date=2008-05-25 }}</ref>

==== United tar igjen Liverpool ====
Sommeren 2008 mistet Ferguson sin assistent Carlos Queiroz til {{F|Portugal}}s landslag, og ga etterhvert sin gamle elev Mike Phelan opprykk fra førstelagstrener.<ref>[http://www.ta.no/Rikssport/article3762321.ece Phelan utnevnt til ny assistent]{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Ole Gunnar Solskjær fikk jobben som reservelagstrener.<ref>[http://www.dagsavisen.no/sport/article350166.ece Solskjær blir reservelagstrener i United] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/sport/article350166.ece |date=20080522101158 }}</ref> Hele sommeren ble det spekulert i at [[Dimitar Berbatov]] var mål for Uniteds sommerkjøp. Dette skulle vise seg å stemme, men overgangen kom ikke i orden før i siste time av før overgangsvinduet ble lukket 1. september. Etter en noe vaklende start på sesongen, kom United skikkelig i siget. I desember vant laget [[VM i fotball for klubblag|FIFA Club World Cup]], og så fulgte elleve ligakamper på rad uten baklengsmål, og ligacupfinalen ble vunnet av et reserve- og juniorpreget lag.

Etter å ha imponert i begge semifinalene mot Arsenal i Mesterligaen, var United nå klare for sin andre finale på rad i turneringen. Men først skulle ligaen vinnes. Ferguson har tidligere uttalt at et av hovedmålene han satte seg da han kom til klubben, var å ta igjen Liverpool på antall ligatroféer.<ref>[http://www.abcnyheter.no/node/88889 – Tenkte aldri på å ta igjen Liverpool, abcnyheter.no 16. mai 2009]</ref> Etter flere nervepirrende kamper var tittelen sikret allerede før siste kamp. Med klubbens 18. ligatittel kom endelig United opp på samme totale antall ligamesterskap som erkerivalen, og Ferguson hadde nådd et stort mål. Et annet mål var at United skulle etablere seg i europatoppen. Med klubbens fjerde og sir Alex' tredje Mesterligafinale var håpet å kunne vinne to år på rad. Men Barcelona ble for sterke, og vant 2-0 i en finale der [[Lionel Messi]] ble katalanernes store helt.

Mange tenkte nok tilbake til feiden med David Beckham da Cristiano Ronaldo åpenlyst protesterte mot Fergusons disponeringer. Den gangen endte det med at Beckham ble solgt til Real Madrid, og det så ut som om Ronaldo også fikk «sparken» i United, og ble solgt til den spanske klubben.<ref>[http://www.dagbladet.no/2009/06/11/sport/cristiano_ronaldo/manchester_united/premier_league/real_madrid/6668866/ Dagbladet.no – United selger Ronaldo til Real Madrid, 11. juni 2009]</ref>