Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

== Filips arving ==
[[Fil:Filip II Macedonia.jpg|thumb|[[Filip II av Makedonia]], Aleksanders far.]]
[[Fil:Alexander1256.jpg|thumb|Statue av Aleksander, i dag i Istanbuls arkeologiske museum.]]
=== Regent og arving av Makedonia ===
Da Aleksander var 16 år ble hans utdannelse under Aristoteles avsluttet. Filip førte krig i øst mot bystaten [[Bysants|Byzantion]] og overlot Aleksander ansvaret som regent og som tronarving.<ref name="Roisman188"/> Mens Filip var fraværende gjorde den [[Trakia|trakiske]] eller [[Illyrere|illyrske]] stammen maediene opprør mot Makedonia. Aleksander svarte raskt med å fordrive  dem fra Makedonia. Han flyttet grekere til området, og grunnla en by han oppkalte etter seg selv, [[Alexandropolis]].<ref>Fox, Robin Lane (1980): ''The Search for Alexander'', s. 68</ref><ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 47.</ref><ref>Bose, Partha (2003): ''Alexander the Great's Art of Strategy'', s. 43.</ref>

Da Filip kom tilbake sendte han Aleksander av sted med en mindre styrke for å slå ned et opprør i sørlige Trakia. I krigføring mot den greske byen [[Marmara Ereğlisi|Perinthos]] ble det sagt at Aleksander reddet livet til sin far. I mellomtiden begynte innbyggere fra byen [[Amfissa]] å arbeide på landområder i nærheten av  [[Delfi]], som var hellig grunn for guddommen Apollon. Dette var et helligbrøde som ga Filip muligheten til ytterligere å blande seg inn i greske affærer. Mens han fortsatt var opptatt av krigføringen i Trakia, beordret han Aleksander til å samle en hær for å gå inn i Hellas. For å unngå  at andre greske bystater skulle blande seg inn, lot Aleksander det se ut som om han forberedte seg til å angripe [[Illyria]]. I disse urolige tidene grep [[Illyrere|illyrerne]] muligheten til å invadere Makedonia, men ble øyeblikkelig slått tilbake av Aleksander.<ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 47–49.</ref>

I 338 f.Kr. ankom Filip med sin hær, og samlet marsjerte de sørover gjennom [[Thermopylene]], som ble erobret etter standhaftig motstand fra passets garnison fra [[Theben (Hellas)|Theben]]. De dro videre og okkuperte byen [[Elateia]], og sto da bare noen dagsmarsjer fra Athen og Theben. Athenerne, ledet av [[Demosthenes]], stemte for å søke allianse med Theben mot Makedonia. Både Athen og Filip sendte ambassadører til Theben for å vinne bystatens gunst, men Theben valgte til sist Athen.<ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 50–51.</ref><ref>Bose, Partha (2003): ''Alexander the Great's Art of Strategy'', s. 44–45.</ref><ref>McCarty, Nick (2004): ''Alexander the Great'', s. 23</ref> Filip marsjerte mot Amfissa (tilsynelatende handlet han på anmodning fra forbundet [[Amfiktyoni]]), tok til fange de leiesoldater som var blitt sendt dit av Demosthenes, og aksepterte byens overgivelse. Filip vendte deretter oppmerksomheten mot Elateia, og sendte et tilbud om fred til Athen og Theben, som begge avviste .<ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 51.</ref><ref>Bose, Partha (2003): ''Alexander the Great's Art of Strategy'', s. 47.</ref><ref>McCarty, Nick (2004): ''Alexander the Great'', s. 24</ref>

Mens Filip marsjert sørover, blokkerte hans motstandere ham i nærheten av [[Khaironeia]] i [[Boiotia]]. I det påfølgende [[Slaget ved Khaironeia (338 f.Kr.)|slaget ved Khaironeia]] kommanderte Filip den høyre fløyen og lot Aleksander kommandere den venstre, fulgt av en gruppe av Filips mest tiltrodde hærførere. I henhold til antikke kilder kjempet begge sider intenst. Men Filip lot bevisst sine soldater trekke seg bakover med en forventning om at de uerfarne athenske [[hoplitt]]er ville følge etter, og dermed bryte sin kamplinje. . Etter å ha brutt fiendens linje  omringet Alexanders  tropper dem og knuste dem. Med athenerne tapt ble thebanerne omringet og  beseiret.<ref>Diodorus Siculus, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Diod.+16.86 XVI, 86]</ref>

Etter seieren ved Khaironeia kunne Filip og Aleksander marsjere uten motstand inn i [[Peloponnes]], hvor de ble ønsket velkommen i alle byer bortsett fra Sparta, som avviste dem, men likevel ikke ville gå til krig.<ref>[http://www.sikyon.com/sparta/history_eg.html «History of Ancient Sparta»]. ''Sikyon''. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20091210135050/http://www.sikyon.com/sparta/history_eg.html originalen] den 10. desember 2009.</ref> Ved Korint etablerte Filip en «hellenistisk allianse», modellert etter den gamle anti-persiske allianse i [[Perserkrigene|de gresk-persiske krigene]], som omfattet de fleste greske bystater, unntatt [[Sparta]]. Filip fikk deretter navnet eller tittelen ''Hegemon'' (som kan oversettes som fører eller øverste hærfører) <ref>{{Ordbok-søk|Hegemoni}}</ref><ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=hegemon «Hegemon»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> av dette forbundet, som moderne historikere har kalt  [[Korint-ligaen]]. Han erklærte deretter at han ville  angripe det enorme [[Perserriket]], grekernes fremste fiende.<ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 54.</ref><ref>McCarty, Nick (2004): ''Alexander the Great'', s. 26</ref>

=== Forvisning og hjemkomst ===
Da Filip dro tilbake til Pella ble han forelsket i og giftet seg raskt med [[Kleopatra Eurydike av Makedonia|Kleopatra Eurydike]], niesen til hans hærfører [[Attalos (hærfører)|Attalos]].<ref name="Roisman 2010 179">Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', s. 179</ref> Det nye ekteskapet gjorde Aleksanders posisjon som arving mindre sikkert da en hvilken som helst sønn av Kleopatra Eurydike ville være makedonier på begge sider, mens Aleksander kun var halvt makedonier da hans mor var fra [[Epirus]], på vestkysten av Hellas.<ref name=" McCarty_2014_27">McCarty, Nick (2004): Alexander the Great'', s. 27</ref> Under bryllupsfesten reiste en fordrukken Attalos seg opp og  henvendte seg offentlig til gudene med håp om at ekteskapet ville frambringe en legitim arving.<ref name="Roisman 2010 179"/>

Plutark omtalte hendelsene ved bryllupet slik: 

{{sitat|Ved bryllupet med Kleopatra, som Filip hadde blitt forelsket i og giftet seg med, selv om hun var altfor ung for ham, hadde hennes onkel Attalos i sin drukkenskap begjært at makedonerne ville anrope gudene om å gi dem en rettmessig etterfølger til kongedømmet ved hans niese. Dette opprørte Aleksander så mye at han kastet en kopp i hodet hans, «Din kjeltring,» sa han, «mener du at jeg er en bastard?» Deretter reiste Filip seg, tok Attalos' side og ville stikke ned sin sønn. Men  lykkeligvis for dem begge, enten på grunn av hans overilte raseri, eller på grunn av vinen han hadde drukket, fikk hans fot ham  til å skli slik at han falt overende på gulvet. Aleksander hånte ham: «Se der,» sa han, «mannen som gjør forberedelser til å  stige ut av Europa og inn i Asia, men ramler overende på vei fra den ene stolen  til den andre.»|Plutarks beskrivelse av feiden ved bryllupet<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D9 IX, 1]</ref>}}

Aleksander flyktet fra Makedonia med sin mor og bragte henne i sikkerhet hos hennes bror, kong [[Aleksander I av Epirus]], i [[Dodona (Epirus)|Dodona]], hovedstaden til [[Molossiere|molossierne]].<ref name="Roisman180">Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', s. 180</ref> Selv reiste han videre til [[Illyria]],<ref name="Roisman180"/> hvor han søkte tilflukt hos den illyriske kongen,  og ble behandlet som gjest til tross for at han hadde bekjempet dem i et slag noen få år tidligere. Imidlertid synes det som om Filip ikke hadde til hensikt å slå hånden av sin politiske og militært utdannede sønn.<ref name="Roisman180"/> Følgelig reiste Aleksander tilbake til Makedonia etter rundt seks måneder etter at en familievenn, [[Demaratos]], hadde meklet mellom  far og sønn.<ref>Bose, Partha (2003): ''Alexander the Great's Art of Strategy'', s. 75.</ref><ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 56.</ref>

I det påfølgende året tilbød [[Pixodaros]], den persiske [[satrap]]en (guvernøren) av [[Karia]] i [[Anatolia]], sin eldste datter til Aleksanders halvbror [[Filip III Arrhidaios|Arrhidaios]].<ref name="Roisman180"/> Både Olympias og flere av Aleksanders venner mente at dette viste at Filip overveide å gjøre Arrhidaios til sin arving.<ref name="Roisman180"/> Aleksander reagerte på tilbudet ved selv å handle ved å sende en medhjelper, Thessalos fra Korint, til Pixodaros for å fortelle satrapen at han ikke burde tilby sin datter til en uekte sønn, men heller til Aleksander. Da Filip fikk høre om dette, stoppet han alle forhandlinger og ga sin sønn en overhaling for hans ønske om å gifte seg med en kvinne fra Karia, da han ønsket en bedre kvinne for ham.<ref name="Roisman180"/> Filip forviste fire av Aleksanders venner, Harpalos, Nearkhos, Ptolemaios og Erigyios, og for å understreke at han fortsatt var misfornøyd, og  krevde at korinterne sendte ham Thessalos i lenker.<ref>McCarty, Nick (2004): ''Alexander the Great'', s. 27</ref><ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 59.</ref><ref>Fox, Robin Lane (1980): ''The Search for Alexander'', s. 71</ref>