Redigerer Aleksander II av Russland (avsnitt)

=== Innenrikspolitikk ===
Fra alle hold ble det oppfordet til reformer, og den første delen av Aleksander IIs regjering ble kjennetegnet av en mengde slike, fremst ved at [[livegenskapet]] ble opphevelse i 1861. Dette medførte at 22 millioner russiske bønder under godseiere fikk personlig frihet, blant annet rett til å gifte seg uten godseierens samtykke og rett til å ha egen eiendom. Dette ble fulgt av en jordreform der de frigjorte bøndene fikk tildelt en del av jorda til eget bruk selv om godseieren satt med eiendomsretten. Landsbykommunen, ''mir'', ble videreført etter 1861-reformen, og dette ble av regimet ansett som en garanti for rikets politiske stabilitet, herunder å hindre flukt til byene og tap av arbeidskraft på landsbygda. Ifølge Egge medvirket reformen til å bevare de tradisjonelle sosiale forholdene på landsbygda. Lokal administrasjon, hæren og rettsvesenet var alle basert på livegenskap og måtte derfor reformeres samtidig.<ref>[[#refEgge1993|Egge (1993)]] s. 30-35.</ref> 

Under Aleksander II ble sensuren mindre strengt håndhevet og i 1865 utstedte han et dekret der sensuren ble avskaffet og offentlig diskusjon av lovgivning og politikk ble uttrykkelig tillatt. Samtidig oppretthold myndighetene muligheten til å gripe inn mot opposisjonelle forfattere og journalister. I 1874 ble det innført allmenn verneplikt og hæren ble vesentlig modernisert.<ref>[[#refEgge1993|Egge (1993)]] s. 36-37.</ref> 

Aleksanders reformvirksomhet møtte motstand i adelen og byråkratiet, blant annet etter opprør i Polen i 1863 og mordforsøk på tsaren i 1866. Etter dette stanset en god del av reformene opp og perioden etter 1866 blir omtalt som den reaksjonære perioden i hans regjeringstid. Det var en stadig tautrekking mellom liberale og reaksjonære kretser i byråkratiet, og det ble arbeidet med utkast til en forfatning for landet.<ref>[[#refEgge1993|Egge (1993)]] s. 36.</ref> Opprøret i Polen i 1863 ble slått hardt ned med 80000 drepte og 70000 deportert til Sibir. Polen ble etter dette strengt overvåket og språket ble forbudt. I [[Finland]] ble landdagen innkalt regelmessig, det ble opprettet folkeskoler og innført lokalt selvstyre.<ref name=":1" /> 

Aleksander utstedte et [[amnesti]]dekret, hvorigjennom deltagerne i 1825 års revolt og 1830–1831 års [[Polen|polske]] opprør dels fikk sin stilling formildet, dels fikk vende tilbake fra forvisningen etter 1855.<ref name="Raabe">{{ Kilde bok | forfatter = Raabe, Jens  | utgivelsesår = 1938 | tittel = Polens saga i kort utsyn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110600020 | side = }} </ref> Han gjenopplivet Finlands statsskikk ved å for første gang etter erobringen sammenkalle landdagen (1863) og gjennom landdagsordningen (1869) tilforsikre en regelbundet innflytelse. Mot Polen viste han til å begynne med en stor givmildhet, men russerhatet i Polen gav ikke etter. Aleksander lot da gjennom greve [[Friedrich Wilhelm Rembert von Berg|von Berg]] undertrykke det i 1863 utbrutte opprøret samt [[Russifisering|russifisere]] landet.<ref name=":1" />