Redigerer Albert Hartl (avsnitt)

==== Forarbeid til T4 ====
[[Nazi-Tyskland]]s aktive «dødshjelp» til ulike grupper ble senere kjent som [[Aktion T4]]. Hartl fortalte i 1971 Gitta Sereny at Heydrich mot slutten av 1938 hadde beordret ham til [[Viktor Brack]] i rikskanselliet for å diskutere en statshemmelighet. Brack forklarte at det var mottatt en del anmodninger fra nære pårørende av uhelbredelig sinnslidende personer. De pårørende ba om lov til å få foretatt «eutanasi», utlagt som «barmhjertighetsdrap». Hitler var betenkt, for han hadde nylig fått mye støtte fra [[Østerrike]]s katolske kirke i saken med ''[[Anschluss]]''. Da ville han ikke legge seg ut med [[den hellige stol|pavestolen]] nå. Brack fikk i oppdrag å finne ut hvordan kirken ville stille seg til eutanasi. Hartl sa i 1971 at Brack ham om å skrive en slik rapport, men det mente han selv han ikke hadde kompetanse til.<ref>Gitta Sereny: ''Into that darkness'' (s. 65)</ref>

Hartl henvendte seg i stedet til [[Heinrich Himmler|Himmlers]] fetter, August Wilhelm Patin (1879-ukjent dødsdato i alliert interneringsleir etter krigen) som selv forlot den katolske kirke i 1938 for å gifte seg.<ref>[https://www.historisches-lexikon-bayerns.de/Lexikon/Schutzstaffel_(SS),_1925-1945 «Wilhelm Patin», ''historisches-lexikon-bayerns.de]</ref> Patin tok lett på saken og mente at eutanasi ikke skulle bli noe problem. Da besluttet Hartl seg for å kontakte Joseph Mayer<ref>Gitta Sereny: ''Into that darkness'' (s. 66)</ref> (1886-1967) som var professor i [[moralteologi]] og underviste ved det katolske [[universitet]]et i [[Paderborn]]. Mayer hadde alt før 1933 tatt til orde for legalisering av [[tvangssterilisering]], inntil erkebiskopen i Paderborn forbød ham å beskjeftige seg ytterligere med steriliseringsspørsmålet.<ref>[https://hsozkult.geschichte.hu-berlin.de/index.asp?id=922&view=pdf&pn=rezensionen&type=rezbuecher Ingrid Richter: ''Katholizismus und Eugenik]</ref>

Saken var så hemmelig at Hartl måtte hente rapporten personlig i Paderborn. Da skal Mayer ha arbeidet på den i over et halvt år. Hartl husket i 1971 at den var i fem kopier; og at professor Mayer mente hele problemet med de sinnslidende skyldtes at [[Kristus]] hadde misforstått det dithen at de var besatt av [[djevel]]en. Av den grunn ble de i [[middelalderen]] pisket og brent - tenkt som [[eksorsisme|djevleutdrivelse]]. I [[opplysningstiden]] bedret dette seg, men ifølge professor Mayer var det først i nyere tid at teologer avviste eutanasi for mentalt syke. Professor Mayer grep deretter til jesuittenes moralsystem ''probabilismus'',<ref>[https://www.newadvent.org/cathen/12441a.htm «Probabilismus», ''newadvent.org]</ref> der det heter at få moralske avgjørelser i utgangspunktet er bare gode eller bare dårlige. Angivelig kan de fleste moralske avgjørelser trekkes i tvil. Mayer henviste også til [[Thomas Aquinas]] og konkluderte med at eutanasi lot seg tillate. Hartl leverte rapporten i førerkanselliet den følgende dag. Fire uker senere fikk han vite at Hitler hadde iverksatt eutanasi-programmet med [[psykiater]]en [[Werner Heyde]] som ansvarshavende.<ref>Gitta Sereny: ''Into that darkness'' (s. 67-68)</ref>