Redigerer Al-Andalus (avsnitt)

==Córdoba-kalifatet==
[[Fil:Cordoba-Mezquita.png|frame|Inngangsparti til appelsintrelunden utenfor selve moskeen i Córdoba.]]
:''Utdypende artikkel: [[Córdoba-kalifatet]]''
[[Umayyade-dynastiet]] styrte [[Kalifatet]] fra [[661]] til dynastiet ble styrtet i [[750]] av [[Abbaside-dynastiet]]. Da abbasidene kom til makten ble de fleste umayyadene drept, men en prins [[Abd al-Rahman]] flyktet vestover og etablerte seg i al-Andalus med [[Córdoba, Spania|Córdoba]] som hovedstad. Riket nådde sitt høydepunkt under [[Abd al Rahman III]] som opphøyde seg til [[kalif]] i [[929]]. Hans sønnesønn [[Hisham II]] var kun en marionett under generalen [[al-Mansur ibn Abi Amir]] og hans sønn [[Abd al-Malik al-Muzaffar]]. Etter al-Muzaffars død i [[1008]]  kollapset kalifatet raskt, og al-Andalus fragmenterte i en rekke småstater, de såkalte [[taifa]]ene

Omkring år 1000 var Córdoba med flere hundre tusen innbyggere den største i Europa og en av de mest utviklede. Av europeiske byer var bare Palermo i [[emirat]]et Sicilia i samme størrelsesorden. Sevilla var med opp mot {{formatnum:100000}} også en av de største. [[Granada]], [[Merida]], [[Toledo]] og [[Almería]] var trolig større enn London og Paris. Europa nord for Alpene var i omkring år 1000 en økonomisk bakevje.<ref name="Shleifer">De Long, J. B., & Shleifer, A. (1993). Princes and merchants: European city growth before the industrial revolution. ''The Journal of Law and Economics'', 36(2), 671-7</ref> Córdoba hadde gatelys, springvann, kloakk og et bibliotek med 400000 bind.<ref>Aukrust, Knut og Dorte Skulstad (2011):  ''Spansk gullalder''. Oslo: Pax, s. 80.</ref> I [[senmiddelalderen]] ble det økonomiske tyngdepunktet i Europa flyttet nordover inkludert det nordlige Italia. Omkring år 1500 ble de største andalusiske byene forbigått av nordeuropeiske byer som Paris.<ref name="Shleifer" />

Som symbol på forholdene på Den iberiske halvøy nevner Zuccato et smykkeskrin (''arqueta'') laget av Juden ben Bazla (en jøde) for [[al-Hakam II]] som forærte den til en kristen ambassadør som besøkte al-Andalus på 900-tallet. Smykkeskrinet oppbevares i katedralmuseet i [[Girona]]. [[Catalonia]] lå omkring 1000 ved den islamske verdens yttergrense og kunnskap derifra ble bragt til Catalonia.<ref name="Zuccato">Zuccato, M. (2005). Gerbert of Aurillac and a Tenth-century jewish channel for the transmission of arabic science to the west. ''Speculum'', 80(3), 742-763.</ref> Det var et språklig og kulturelt fellesskap fra Den arabiske halvøy via Egypt og Nord-Afrika til Den iberiske halvøy.<ref name=":0" />

Jødene på Den iberiske halvøy ble tidligere undertrykte av de nordspanske fyrstene. De nye islamske beskyttet jødene og rekrutterte jøder til administrasjonen. Bedringen i jødenes situasjon gjorde dem lojale mot det muslimske regimet.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.apollon.uio.no/artikler/2017/4_arabisk-jodisk.html|tittel=Jødiske skriblerier avdekker arabisk språkhistorie - Apollon|besøksdato=2018-01-29|forfattere=|dato=9. januar 2018|språk=no|verk=www.apollon.uio.no|forlag=|sitat=}}</ref>

På 900-tallet forekom en viss overføring av vitenskapelig kunnskap fra læresentrene i al-Andalus til det kristelige [[Catalonia]]. Denne overføringen ble dels utført av de såkalte mozaraberne, kristne i det islamske al-Andalus, og dels gjennom diplomatiske forbindelser opprettet i år 940 ved Gotmar av Girona og [[Hasdai ibn Shaprut]] - sistnevnte var leder for jødene i al-Andalus og rådgiver for kalifene til år 976. Kildene tyder på at Catalonia hadde nære politiske forbindelser med kalifatet i Cordoba på slutten av 900-tallet samtidig som Catalonia søkte løsrivelse fra Frankrike. Kalifene opprettholdt fredelige relasjoner til de kristelige naborikene og nært samarbeid med jødene i al-Andalus. Gerbert d'Aurillac, den senere pave [[Sylvester II]], besøkte al-Andalus der han tilegnet seg kunnskap fra arabisk vitenskap og formidlet trolig denne videre til Frankrike. Gerbert tilbragte tre år i «Hispania» der han studerte «mathesis» (matematikk i betydningen «quadrivium» som omfattet aritmetikk, geometri, astronomi og musikk). Gerberts kunnskapstørst bragte ham helt til kalifens Cordoba.<ref>Zuccato, M. (2005). [https://doi.org/10.1017/S0038713400007958 Gerbert of Aurillac and a Tenth-century jewish channel for the transmission of arabic science to the west]. ''Speculum'', 80(3), 742-763.</ref>