Redigerer Akershus slott og festning (avsnitt)

=== Renessanseslott 1527 til 1653 ===
[[Fil:De Svenskes Beleiring af Akershus Slot 1567.png|thumb|Svenskene beleirer Akershus i 1567. [[Oslo]] ses nede til venstre. Relieff på [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]]s sarkofag i [[Roskilde domkirke]].]]
I 1527 slo [[lyn]]et ned og forårsaket store skader på borgen, spesielt det indre borgområdet. Det var en svak borg som skulle motstå den avsatte kong [[Christian II]]s beleiring fra 1531 til 1532. Store deler av mannskapet var ute på annen tjeneste, og bare 20-30 mann var tilbake i borgen da beleiringen startet. Dette visste imidlertid ikke den tallmessig overlegne Christian II da han inngikk våpenhvile med borgens høvedsmann [[Mogens Gyldenstjerne]]. I mars året etter ble beleiringen hevet av styrker fra [[Danmark]] og [[Lübeck]]. Etter denne beleiringen ble borgen utbedret og forsterket.

Om kvelden søndag 21. januar 1532 angrep Gyldenstjerne med sine soldater [[Hovedøya#Hovedøya kloster|Hovedøya kloster]], tok [[abbed]]en til fange og plyndret klosteret før de satte fyr på bygningene. Klosterets leilendingsbønder ble [[leilending]]er under [[lensherre]]n på Akershus slott og stein fra klosterruinene ble brukt til byggematerialer på Akershus festning under utbedringene og forsterkningene etter Christian IIs beleiring. 

Under den [[nordiske syvårskrigen]] ble borgen igjen beleiret, denne gang i 1567 av svenske styrker, men lensherren [[Christen Munk]] hadde brent ned byen slik at de svenske troppene ble stående uten forsyninger og muligheter til å befeste seg, og måtte trekke seg tilbake.

Det var først med den dyktige, energiske og norgesorienterte [[Christian IV]] (født 1577, konge 1588–1648) at byggeaktiviteten for alvor ble satt i gang igjen. Kongens politikk baserte seg på en sterk militærmakt, og i 1593 begynte han en omfattende utbygging for å holde følge med den militærtekniske utviklingen, særlig av [[kanon]]enes ildkraft. Byggingen ble dels finansiert med en årelang ekstraskatt på [[Østlandet]] og i [[Agder]], og dels ved pliktarbeid, også for kvinner som særlig ble satt til å bære [[teglstein]]. I 1604 sto første byggetrinn ferdig, med borgen omgitt av nye befestninger (Øvrevoll) bygget etter det italienske [[bastion]]system med steinkledde jordvoller. Videre utbygging foregikk i årene 1616–46.

Utbedring kunne nok trenges. Regnskapet for Akershus slott for 1593/94 oppgir: «Gitt for to små [[trau]] å bruke på fruerstuen når det regner: 6 skilling.» Og da gjaldt Akershus som Norges fineste bolig.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 91), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

Men det var særlig den radikale ombyggingen av den gamle [[middelalder]]borgen til et [[renessanse]]slott som ga borgen den nye silhuetten vi kjenner i dag. Restene av det gamle hovedtårnet ''Vågehals'' ble revet, og trappetårnene ''Blåtårn'' og ''Romerikstårnet'' ble reist. Bygningene rundt [[borggård]]en ble gjort sammenhengende ved ombygginger og tilbygg. Det gamle kruttkammeret under slottskirken ble ominnredet til fire [[fangehull]], hvorav to fortsatt eksisterer. Kongens og [[stattholder]]ens rom ble utbedret og rikt innredet. Den nye borgen og slottet framsto i sin samtid som en by i byen.

Christian IV ønsket å knytte byen (som fortsatt hadde samme plassering som den gamle middelalderbyen) og borgen nærmere sammen. Da [[Oslo]] brant i 1624 beordret han at byen skulle gjenreises inntil festningsmurene. Den nye byen fikk navnet [[Oslo|Christiania]] og ble en festningsby omgitt av voller, med Akershus festning som [[citadell]].