Redigerer Akamenidedynastiet (avsnitt)

== Økonomi ==
=== Myntsystem ===
[[Fil:Pharnabaze.jpg|thumb|Dobbel [[siglos]] av [[Farnabazos]], satrap i [[Tarsus]] i [[Kilikia]]. Sølv, 380-375 f.Kr. –<br />Oppbevares i myntkabinettet i [[Bibliothèque nationale de France]].]]

Det ser ut til at Dareios I var den første akamenidekongen som preget mynt.<ref>Det står hos Herodotos (4.166.2) at Dareios preget penger av det reneste gull. Dette overtok han fra lydierne, viss kong [[Krøsus]] hadde innført det første virkelige myntsystemet.</ref> Mynten som bar et bilde av en konge i krigersk positur, hadde riktignok en mer [[ideologi]]sk enn [[økonomi]]sk funksjon. Utveksling skjedde til og med i massivt sølv.<ref>Betaling i massivt silver, i hvilken form det må være, ble allerede anvendt av babylonierne.</ref> Dareios arbeidet senere med å innføre et vektmål i hele akamenideriket. Dette skulle i første omgang forsikre rettferdig oppveiing av skatt.<ref>Huyse, s.103–104</ref> Innføringen av valutasystemet gjorde det lettere å drive handel og bankvirksomhet.<ref name="murashu">Foreslått av Schmitt, R.: [http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty «Achaemenid Dynasty»]   {{Wayback|url=http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty |date=20151203002422 }}, i ''[[Encyclopædia Iranica]]'', basert på dokument fra Murashu, bankier og skatteinnsamler i Nippur i Artaxerxes regjeringstid. Jamfør også med Cardascia, Guillaume (1951): ''Les Archives des Murashu'', Paris.</ref>

Den nye myntstandarden var ''[[darik]]'' ([[gresk]]: ''dareikos)'' som ble laget i svært rent gull (23,25 [[karat (gull)|karat]]) og veide rundt 8,34 gram. 3000 dareikos utgjorde en ''[[talent (vekt)|talent]]'', som var den største vekt og myntenheten. Preging av gullstykker var et kongelig privilegium. Det fantes også mynt av sølv (ca. 90&nbsp;% rent), kalt ''[[siglos]]'' på gresk, som veide rundt 5,56 gram. 20 siglos hadde samme verdi som en darik. Mynter av sølv og [[kobber]] kunne emaljert preges av satrapene.

Overgangen til dette myntsystemet er også beskrevet gjennom tavler som er funnet i Persepolis. I løpet av de første årene av Dareios sin regjeringstid ble lønn betalt [[in natura]]. I de etterfølgende tiårene økte betalingen i mynt kraftig, slik at myntsystemet var fullstendig etablert ved slutten av Xerxes Is regjeringstid. Samtidig forble handelen med andre land basert på bytte in natura. Den persiske valutaen spilte fremfor alt en rolle i handelen med de greske provinsene.

Denne betalingsformen forble derimot delvis siden de akamenidiske kongene foretrakk å samle sine verdisaker i «kongelige skattkammer», slik at mesteparten av de dyrebare metallene aldri ble smeltet om til mynter.

===Skatt===
[[Fil:Letter Darius Gadatas Louvre Ma2934.jpg|thumb|right|Brev fra  Dareios I til Gadatas, satrap i Jonia, om hans forvaltning av et paradis (kongelig hage) –<br />Oppbevares i [[Louvre]].]]
I Kyros' og Kambyses' regjeringstid mottok de persiske kongene gaver fra de erobrede landene. Fra og med Dareios' regjeringstid måtte alle skattedistrikt som omtrent tilsvarte satrapiene, betale en fast skatt. Beløpet ble fastsatt i vekt i gull og sølv, med tillegg in natura etter distriktets økonomiske ressurser ([[tre]], [[hester]], [[korn]]). Denne skatten ble innført fordi Dareios måtte finansiere sin reform av imperiet. Administrasjonen trengte et nytt økonomisk grunnlag. Han skapte og påla en fast skatt på hvert erobret land, med unntak av [[Fars]], persernes hjemsted. Det handlet om å samle inn store nok summer til å finansiere statens og kongens utgifter: betaling av kongelige tjenere, embetsmenn og finansiering av offentlig arbeid, f.eks. bygging av palass, veier og kanaler.<ref name="iranica">Schmitt, R.: [http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty «Achaemenid Dynasty»]   {{Wayback|url=http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty |date=20151203002422 }}, i ''[[Encyclopædia Iranica]]''</ref>

For å balansere den relative lokale selvstendigheten som ble gitt til provinsene gjennom satrapsystemet, ble kongelige inspektører sendt rundt i riket. De ble kalt «kongens øyne og ører» og sørget for at rapporter om de lokale forholdene ble sendt til kongen. [[Herodot]]os gir detaljert statistikk om skattene (3.90-95). Hvert distrikts skatt ble utregnet med stor nøyaktighet, men de ble ikke særlig forandret. Etter hvert som den økonomiske situasjonen ble dårligere, ble skattene tyngre og tyngre for distriktene.

Disse skattene ser ut til å ha vært imperiets viktigste inntekt. Det gullet og sølvet som ble samlet inn, ble ført sammen i de kongelige skattkamrene ([[gammelpersisk]]: ''ganza)'' i Susa, Ekbatana og Persepolis.<ref>Herodotos 3.96.2</ref> Forvaltningen av skattkamrene produserte innholdslister og regnskap som ble nedskrevet på mange tavler på [[elamittisk]]. Ved å undersøke disse kan man gjenskape skattefunksjonærenes virksomhet. Tavlene nevner også andre inntektskilder som bestod av handelsskatter og toll som ble innkrevd på de kongelige veiene eller ved byportene. Ingen detaljer om disse er derimot kjent i dag.

=== Handel og kommunikasjon ===
Den internasjonale handelen opplevde en kraftig utvikling i løpet av den akamenidiske perioden. Dette skyldtes hovedsakelig innføringen av myntsystemet og et enhetlig vekt- og målesystem som lettet betalingene.<ref name="iranica" />

Imperiets størrelse gjorde det nødvendig å utvikle handelsveier. Imperiets administrasjon behøvde å lette transporten av varer over de enorme avstandene som skilte de forskjellige delene av riket. Dareios beordret byggingen av veier for å gjøre reisen raskere for handelskaravanene, tropper og kongelige inspektører. De 20 satrapiene ble koblet sammen gjennom et veinett som forbandt Susa og Babylon med provinshovedstedene. Den mest imponerende delen av dette nettet er den [[persiske kongevei]]en som strekker seg over 2500&nbsp;km mellom Susa og [[Sardis]] og som ble beordret bygget av Dareios I.<ref>Herodotos 5.52–54</ref> Denne veien hadde 111 holdeplasser (gresk: ''stathmoi''), og vekslingsplasser for kurérer til hest gjorde det mulig å nå de mest avsidesliggende territoriene på femten dager. Disse veiene ble overvåket av patruljer som de greske forfatterne forteller om.

Handelen ble også lettet til sjøs av fullføringen av antikkens [[Suezkanalen]] som forbinder [[Middelhavet]] med [[Rødehavet]]. Kanalen ble planlagt av [[farao]]en [[Necho II]] og ble fullført av Dareios I.<ref>Herodotos 2.158 og [[Strabon]] 17.1.25</ref> Det ble også planlagt nye handelsveier. Dareios finansierte ekspedisjoner, eksempelvis den som ble gjennomført av [[Skylaks]] fra Karyanda som oppdaget munningen av [[Indus]] da han fulgte kystveien etter [[Persiagulfen]].<ref>Herodotos 4.44</ref>

Et resultat av denne kommersielle aktiviteten var at persiske ord for typiske benevninger innen handel og varer ble utbredt i hele Midtøsten og gikk til slutt inn i det norske språket. Eksempler er [[basar]], [[turkis]], [[tiara]], [[oransje]], [[melon]], [[spinat]] og [[asparges]].

===Jordbruk og irrigasjon ===
[[Fil:Kashan - qanat entrance.jpg|thumb|right|Inngang til en [[qanat]] i [[Kashan]], provinsen [[Isfahan]]]]
Den akamenidiske epoken medførte viktige forandringer i [[jordbruk]]et, en av pilarene i rikets økonomiske liv. Forbedringen av [[irrigasjon]] var viktig, særlig i området som har lite [[vann]], slik som Egypt, Babylonia, Iran og [[Sentral-Asia]]. Irrigasjonssystemet som kalles ''[[qanat]]'', som til og med i dag holder områder i Iran og [[Afghanistan]] med vann, ble først og fremst utviklet i denne epoken.<ref name="iranica" /> Det var kongen selv som lot oppføre de underjordiske vanningskanalene og som leide dem ut, eller gav bruksrett i fem generasjoner til familier som deltok i byggingen.<ref>Polybios 10.28.3</ref>

De viktigste jordeierne var kongen, adelsfamiliene (for det meste iranere), tempel og de store foretakene.<ref name="iranica" /> Disse store eiendommene som senere skulle gi opphav til [[persisk hage|persiske hager]] bestod av [[innmark]],<ref>Clay, Albert T. (1904): ''Business documents of Murashû sons of Nippur dated in the reign of Darius II (424–404 B.C.)'', Philadelphia: Department of Archæology and Palæontology of the University of Pennsylvania.</ref> samt jaktreservat eller botaniske reservat som grekerne kalte ''paradeisoi'' (som har gitt ordet [[paradis]]).

Den økonomiske tilstanden som varierte mye mellom ulike provinser, ble dårligere fra og med det [[4. århundret f.Kr.]] Skattene ble tyngre og tyngre og kuet den lokale økonomien som også ble rammet av at gull ble lagret og av at penger ble betalt til leiesoldater. Den kongelige administrasjonen mislyktes med å opprettholde tilfredsstillende økonomiske vilkår i riket.