Redigerer Afrikandere (avsnitt)

==Moderne historie==
Det svarte flertallet i Sør–Afrika ble ekskludert fra lik deltakelse i styret av statens og landets saker frem til [[1994]]. Unntakene var [[Bantustan|hjemlandene]] til [[Qwaqwa]], [[Zululand]], [[Ciskei]], [[Transkei]], [[Venda]] og [[Bophuthatswana]] som var nominelt selvstyrt. [[Apartheid]]lovene ble først satt i verk av den britisk–kontrollerte regjeringen da passlovene ble vedtatt i [[1923]]. [[Status quo]] ble opprettholdt og restriksjoner på ikke–hvites sosiale og politiske frihet ble ytterligere skjerpet da afrikandisk–ledede politiske partier fikk kontroll over regjeringen siden [[valget i Sør-Afrika i 1948|valget i 1948]].

[[Folkeavstemningen i Sør-Afrika i 1992|Folkeavstemningen i 1992]] ble avholdt [[17. mars]], og sørafrikanerne ble bedt om å stemme i det siste [[trekammersparlament|trekammersvalget]] som ble holdt under apartheidsystemet hvor også [[Coloured|fargede]] og [[India|indiske]] grupper fikk stemme, for å bestemme om de støttet de fremforhandlede reformene som da var begynt av [[statspresident i Sør-Afrika|statspresident]] [[Frederik Willem de Klerk]] to år tidligere. Resultatet av valget var en stor seier for ja–siden. Valganalyser viste derimot at støtten for å avskaffe apartheid blant afrikanderne faktisk var litt større enn blant engelsk–språklige.<ref name="referendum">Countrystudies [http://countrystudies.us/south-africa/36.htm Toward Democracy]</ref>

Denne antagelsen er tvilsom med tanke på de statistiske analysene som ble offentliggjort av [[Senteret for studiet av vold og forsoning]] (CSVR),<ref>[http://www.csvr.org.za Centre for the Study of Violence and Reconciliation]</ref> har vist at afrikanderne støttet apartheid–politikken i større grad enn engelsk–språklige fra 1970–årene til 1990–årene.<ref>[http://www.csvr.org.za/papers/papgt3.htm Between Acknowledgement and Ignorance:How white South Africans have dealt with the apartheid past] {{Wayback|url=http://www.csvr.org.za/papers/papgt3.htm |date=20070928003120 }}</ref>

I nyere tid har der vært en tendens innenfor Sør–Afrika til å beskrive blandingsbefolkningen («[[Coloured|fargede]]») i Sør–Afrika, de fleste snakker afrikaans som morsmål, som afrikandere eller ''fargede afrikandere''. Men den afrikaans–språklige blandingsbefolkningen i Sør–Afrika og Namibia henviser vanligvis til seg selv som «[[kleurlinge]]» (fargede) og «bruinmense» (brunt folk). «Basters» («av blandet rase», bokstavelig «[[bastard]]») er et begrep som tidligere var vanlig, men som nå sjelden brukes på grunn av sin nedsettende natur. Andre ikke–hvite afrikaans–språklige grupper er «[[griqua]]», «[[namaqua]]» og «[[khoikhoi]]».

Overgangen fra fargede til afrikander har møtt noe suksess til tross for eksklusjonshistorien i kolonitiden og apartheid. Men mange afrikaans–språklige fargede føler at de har utviklet en separat identitet fra hvite afrikandere på grunn av den strenge [[rasesegresjon]]spolitikken i apartheidårene, og der er en markert [[sosiolekt]] i språket slik det tales av hvite og kappfargede. Noen afrikaansspråklige fargede praktiserer også [[islam]] på grunn av sine [[malaysia|malaysiske]] røtter.

Nylig har noen liberale afrikaans–språklige sørafrikanere og namibiere forkastet merkelappen ''afrikander'' på grunn av dens negative konnotasjon av rase og religiøs intoleranse. Noen bruker det [[neologisme|neologistiske]] og rasenøytrale ordet «afrikaanses» til å henvise til seg selv som personer som har afrikaans som morsmål og som ser bort fra den antatte, og vanskelige å definere, etniske identiteten eller apartheidtidens rasekategorisering. Mens noen konservative etterkommere av trekkere og afrikandiske pionérer fremdeles liker betegnelsen «boer», ser andre på den som avskaffet og til og med som et nedlatende begrep brukt i en etnisk kontekst.

Det blir gjort forsøk av noen få afrikandere på å sikre [[minoritetsrettigheter]]. Disse forsøkene inkluderer Volkstaat–bevegelsen. I kontrast har en håndfull afrikandere sluttet seg til [[ANC]] som i overveldende grad får støtte av Sør–Afrikas svarte flertall. Men det store flertallet av afrikandere har sluttet seg til engelsk–språklige i støtten av Sør–Afrikas offisielle opposisjon, [[Democratic Alliance (Sør-Afrika)|Democratic Alliance]], en indikasjon på deres aksept for ikke–rasisme innenfor en fri foretaksøkonomi.

Det nye fenomenet hvit fattigdom tilskrives ofte regjeringens [[kvotering]] i arbeidsgiverlovgivningen, som reserverer 80% av nye jobber for svarte og favoriserer selskaper eid av svarte.

Det sørafrikanske landbrukssamfunnet har blitt utsatt for raseangrep i mange år. Alderen på de som har blitt drept, har variert fra så gammelt som 87 år til unge spedbarn. [[Genocide Watch]] har sagt at disse angrepene utgjør tidlige faresignal om [[folkemord]] mot afrikandere og har kritisert den sørafrikanske regjeringen for dens manglende handling i saken ved å peke på at mordraten mot dem («etno–europeiske bønder» i deres rapport) er fire ganger høyere enn generelt i den sørafrikanske befolkningen.<ref>[https://web.archive.org/web/20051230121634/http://www.genocidewatch.org/BoersSlain01.htm Over 1000 Boer Farmers In South Africa Have Been Murdered Since 1991], ''Genocide Watch''</ref> Der er {{formatnum:40000}} hvite bønder i Sør–Afrika. Siden 1994 har nærmere 2000 bønder blitt myrdet i titusenvis av [[Angrep på bønder i Sør-Afrika|gårdsangrep]] i landet, mange brutalt [[tortur]]ert og/eller voldtatt. Noen offer har blitt brent med [[strykejern]] eller fikk kokende vann tømt ned i halsen.<ref name="Committee">Criminal Justice Monitor, ''[http://www.issafrica.org/CJM/farmrep/index.htm Report of the Committee of Inquiry into Farm Attacks] {{Wayback|url=http://www.issafrica.org/CJM/farmrep/index.htm |date=20070927192612 }}'', 2003</ref>